WWFs kortstokk med truede arter

Skal kabalen gå opp må alle være med!

Visste du at hver femte art i Norge er truet? I dag dør dyre- og plantearter ut i et tempo som er hundre til tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I anledning FNs naturmangfoldår har WWF laget en helt egen kortstokk som representerer våre truede arter! Den skal vi gi til politikerne når de skal legge budsjettkabalen. Samtidig kan kanskje kortstokken inspirere deg til engasjement for norsk naturmangfold. Visste du at vi har hele 2400 arter som er truet i Norge?

Her kan du lese hvorfor artene i kortstokken har fått sin status i Rødlista!

Rødlistekategorier for truede arter:
Det er ca 4600 arter på rødlista i Norge, og 2400 av disse regnes som truet. Det at en art er turet vil si at den er listet i en av følgende kategorier:

Kritisk truet (CR): Arten har ekstremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner for arten, minimum 10 år).
Sterkt truet (EN): Arten har svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner for arten, minimum 20 år).
Sårbar (VU): Arten har høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år).

WWFs Kortstokk med truede arter! Om lag 2400 arter står på Rødlista over truede arter i Norge. Det haster med å snu utviklingen! Vi må ta vare på artene og den finstemte balansen i økosystemet. Alle har en rolle å spille. Og best av alt: Det er mulig å få WWFs naturkabal til å gå opp hvis alle spiller kortene riktig!

Det er mulig å få WWFs naturkabal til å gå opp, hvis alle spiller kortene riktig!

Ulv (Canis lupus)

/ ©: Ingeborg Wessel Finstad / WWF-Canon

Ulv (Canis lupus)

Kategori i rødlista: Kritisk truet (CR)

Leveområde: Barskog, løvskog.

Påvirkningsfaktorer: Skadedyrsfelling, trafikkdød, ulovlig jakt og innavl er de største truslene mot den norske ulvebestanden. I norske skoger finnes 30-40 helnorske ulver. Disse er en del av en felles skandinaviske stamme på drøye 200 individer. Fra å være nesten helt utryddet, har den sørskandinaviske ulvebestanden tatt seg forsiktig opp igjen. Forskere har funnet ut at dagens skandinaviske ulvebestand stammer fra bare tre individer. Sterk grad av innavl i form av for eksempel deformert ryggrad og manglende testikler er en stor utfordring for bestanden. Mer om ulv her.

Kontakt

Tine Marie Hagelin

Biodiversity advisor

WWF Norway,
Oslo

+47 95165131

Email Tine Marie

Hubro (Bubo bubo)

Kategori i rødlista: Sterkt truet (EN)

Leveområder: Foretrekker bergvegger og bratte lier i skogsterreng eller åpne områder ved kysten, uten trær.

Påvirkningsfaktorer: Hubroen er sårbar for kollisjoner med kraftledninger, ødeleggelse av leveområder ved for eksempel utbygging av veier og hytter, samt skogsdrift. Hubroen er også sårbar for forstyrrelser, spesielt under hekketida. Norsk bestand er nå på kun 800-1300 individer. Kunnskapen er mangelfull, men mye tyder på at bestanden har gått kraftig tilbake. Sannsynligvis har bestandsnedgangen vært på minst 20 % de siste 18 årene.

Hva er grunnen til at mangfold går tapt? Og hva må gjøres for å stoppe dette?

Les mer om trusler og løsninger her!

Safrankjuke (Hapalopilus croceus)

Safrankjuke (Hapalopilus croceus)

Kategori i rødlista: Kritisk truet (CR)

Leveområde: Lever på gamle, grove eiketrær

Påvirkningsfaktorer: Safrankjuke er sårbar for påvirkning fra skogbruk, samt vedhogst og fjerning av dødt virke. I dag vet vi bare om 7 lokaliteter for arten i Norge. Bestandene er små og spredte.

Norsk malurt (Artemisia norvegica)

/ ©: Tor Inge Oldervik / www.naturfotografene.no

Norsk malurt (Artemisia norvegica)

Kategori i rødlista: Sårbar (VU)

Leveområder: Malurten vokser i høyfjellet på avblåste rabber og i tilknytning til flomsonesystemer.

Påvirkningsfaktorer: Hovedutfordringen for norsk malurt i dag er klimaendringer. Forlenget vekstsesong, høyere sommertemperatur og forflytning av skoggrensene mot høyden, kan redusere og ødelegge leveområdene og bidra til økt konkurranse med andre arter i fjellet og i skogen. Norge har mer enn halvparten av den globale bestanden av malurt og således et spesielt ansvar for denne arten. Norsk malurt har hatt blitt redusert med over 15 % i løpet av 3 generasjoner, og tilbakegangen fortsetter. Økt gjengroing i fjellet kan ha bidratt til at arten har forsvunnet fra noen lokaliteter.

Trådragg (Ramalina thrausta)

Trådragg (Ramalina thrausta)

Kategori i rødlista: Sårbar (VU)

Leveområder: Vokser gjerne i fuktig granskog og i bekkekløfter.

Påvirkningsfaktorer: Arten trues av ulike former for hogst og skogsbilveier, samt andre inngrep som tørker ut habitatet. Den er vanligst i kystregnskogen i Trøndelag.

Lunde (Fratercula arctica)

Lunde (Fratercula arctica

Kategori i rødlista: Sårbar (VU)

Leveområder: Hav og fuglefjell langs kysten

Påvirkningsfaktorer: Lundefuglen påvirkes hovedsakelig av nedgang i byttedyr, både fordi fiskeyngel flytter seg nordover og fordi fisken lunden spiser, høstes av oss. Noen fugler tas som bifangst i garn. Bestandesnedgangen har vært på 50 % i Norskehavet, mens bestanden i Barentshavet er mer stabil. Den totale bestandsnedgangen for lunde i Norge fra 1980-2009 har vært på ca. 30 %. Den nåværende bestanden utgjør bare 10-50 % av maksimal bestand etter 1900.

Damfrosk (Rana lessonae)

Damfrosk (Rana lessonae)

Kategori i rødlista: Kritisk truet (CR)

Leveområder: Ferskvanns- og våtmarkssystemer

Påvirkningsfaktorer: Fisk kan spise rumpetroll og voksne damfrosk, og derfor har fiskeutsetting vært en stor trussel mot arten. I tillegg kan kalde somre forhindre reproduksjon, noe som er sårbart for en liten bestand. I dag finnes damfrosk sannsynligvis bare i 2-3 små tjern i Aust-Agder.

Rød skogfrue (Cephalanthera rubra)

Rød skogfrue (Cephalanthera rubra)

Kategori i rødlista: Sterkt truet (EN)

Leveområder: Kalkfuruskog, kalk-rasmark og skogkanter på Sørøstlandet. Planten trenger høyt kalkinnhold i jorda (pH > 5,0) og vokser bare i sydvendte hellinger uten beiting eller tråkk.

Påvirkningsfaktorer: Arten påvirkes sterkt av arealpåvirkninger i skogen (flatehogst, treslagskifte, skogplantning, utbygging). Florakriminalitet har også ført til at 12 forekomster av arten er forsvunnet. I dag finnes arten på kun om lag 20 lokaliteter. Flere forekomster har nå blitt sikret gjennom vern, og arten har også fått en egen handlingsplan, noe som har bidratt til at arten nå er nedjustert fra kritisk truet til sterkt truet.

Ål (Anguilla anguilla)

Ål (Anguilla anguilla)

Kategori i rødlista: Kritisk truet (CR)

Leveområder: Ferskvann, brakkvann og saltvann, langs kysten i Europa, Nord-Afrika og deler av Asia.

Påvirkningsfaktorer: Ålen reproduserer ikke før den er 20 år og er derfor svært sårbar for overfiske. Vandringsbarriærer som bekkelukking og oppdemming, samt forurensning truer også ålen. Som migrerende art (tilbringer mesteparten av livet i ferskvann, men gyter i havet, Sargassohavet) vil de samme individene av ål som er fredet i Norge kunne fiskes andre seder i Europa. At import av ål fra Europa for salg i Norge er lovlig, demonstrerer en alvorlig brist i Norges forvaltning av ål. WWF krever derfor importforbud av ål!

Klippeblåvinge (Scolitantides orion)

Klippeblåvinge (Scolitantides orion)

Kategori i rødlista: Kritisk truet (CR)

Leveområde: Klippeblåvingen lever på og av planten smørbukk og finnes derfor kun der vertsplanten vokser, på svaberg ved kysten (rasmark, blokker/ur, og kalkberggrunn i lavlandet).

Påvirkningsfaktorer:Arealpåvirkninger som gjengroing og utbygging har ført til at arten har gått kraftig tilbake og finnes i dag kun i to atskilte områder; ett i Tvedestrand og ett i Halden. Arten er gått kraftig tilbake også i Finland og Sverige, og ved en eventuell utdøing i et av landene er det liten sjanse for rekolonisering fra nabolandet.

Oter (Lutra lutra)

Oter (Lutra lutra)

Kategori i rødlista: Sårbar (VU)

Leveområder: ferskvann og marint (havstrand og vannkant), rasmark/berg og jordbrukslandskap.

Påvirkningsfaktorer:Oteren påvirkes negativt av arealpåvirkninger som vannstandsregulering, byttedyrbestander (spesielt fisketetthet), fiskemetoder (bifangst, drukning i fiskeredskap mm.), miljøgifter, oljeutslipp og annen forsuring og ettervirkning av tidligere jakt.
Før var oteren utbredt over hele landet, men i dag er det usikkert om det i det hele tatt finnes faste bestander igjen i sør og sørøst Norge.

Fjellrev (Alopex lagopus)

Fjellrev (Apolex lagopus)

Kategori i rødlista: Kritisk truet (CR)

Leveområder: Fjell/tundra

Påvirkningsfaktorer: Selv om fjellreven har vært fredet siden 1930, står den likevel i fare for å dø ut i Norge, da det kun er omlag 50 voksne individer igjen. Klimaendringer er en av hovedtruslene for fjellreven. Økte temperaturer fører til at den konkurransesterke rødreven kommer høyere opp i fjellet og fortrenger fjellreven. Også fjellrevens byttedyr påvirkes av et endret klima. Fjellreven i Norge er helt avhengig av smågnagerår for å reprodusere, og de siste årene har disse sviktet på grunn av at klimaet er blitt varmere. Utbygging i fjellområdene har ført til en sterk oppdeling av bestandene. Ettervirkning av tidligere regulert jakt, mulige negative virkninger av innavl, forstyrrelser og effekter av genetisk forurensning (fra rømt farmrev) påvirker også fjellreven. Les mer om fjellreven her.

Vanlig uer (Sebastes marinus)

Vanlig uer (Sebastes marinus)

Kategori i rødlista: Sterkt truet (EN)

Leveområder: Hav, på dypt vann langs norskekysten både blant korallrev, hardbunn og annet

Påvirkningsfaktorer: Uer påvirkes negativt av overfiske, bifangst og drukning i fiskeredskap. Det foregår fortsatt et direkte fiske på arten (opptil 7900 tonn i året), noe som forverrer situasjonen.Uer som bifangst er også et stort problem, da det er lov med opptil 20 % bifangst avhengig av fiskemetode og sted. Vanlig uer var i 2006 klassifisert som sårbar, men i den nye rødlista for 2010 er den fått en forverret status: sterkt truet. Nedgangen i bestandene har vært dramatisk de siste årene med en reduksjon på 50-80 % i løpet av de siste 24 år. Bestanden av uer er nå på et historisk lavmål, og ICES vurderer den til å ha redusert reproduksjonsevne. WWF krever at bifangst av uer forbys og at ethvert fiske på en sterkt truet art bør avvikles umiddelbart! Mer om uer her.

Hva er rødlista?

Rødlista rommer alle kjente arter som er truet av utryddelse i Norge. Listen oppdateres hvert fjerde år, siste gang i november 2010. IUCN (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources) er ansvarlige for den internasjonale rødlista, og Artsdatabanken gir ut rødlista i Norge.

Kjøp den her!

Gi WWFs kortstokk med trua arter som julepresang!

Om lag 2400 arter står på Rødlista over truede arter i Norge. Det haster med å snu utviklingen! Vi må ta vare på artene og den finstemte balansen i økosystemet. Alle har en rolle å spille.

WWFs kortstokk med truede arter

Skal kabalen gå opp må alle være med!

Ulv (Canis lupus)

Kontakt

Tine Marie Hagelin

Hubro (Bubo bubo)

Hva er grunnen til at mangfold går tapt? Og hva må gjøres for å stoppe dette?

Safrankjuke (Hapalopilus croceus)

Norsk malurt (Artemisia norvegica)

Trådragg (Ramalina thrausta)

Lunde (Fratercula arctica)

Damfrosk (Rana lessonae)

Rød skogfrue (Cephalanthera rubra)

Ål (Anguilla anguilla)

Klippeblåvinge (Scolitantides orion)

Oter (Lutra lutra)

Fjellrev (Alopex lagopus)

Vanlig uer (Sebastes marinus)

Hva er rødlista?

Kjøp den her!

Les mer her

Jokerne i kortstokken:

Hva gjør WWF?

Nyheter og fakta

Organisasjon

Presse

Pandaklubben

Støtt WWF