Skog

Omtrent 37 prosent av landarealet er dekket av skog, hvorav 16 prosent lauvskog og 21 prosent barskog. Skog kan være svært artsrik. Omtent halvparten (46 prosent) av artene på rødlista er skoglevende. Det meste av skogen er påvirket av menneskelig aktivitet, og kun ca. én prosent betegnes som urskog. Det er de fuktige og rike skogtypene som er mest truet. Disse dekker ofte relativt små arealer og har hovedutbredelse i lavlandet i Sør-Norge.

Den norske skogen har blitt påvirket av stor avvirkning i mange hundre år. Tømmereksport var i lange tider den viktigste inntektskilden til landet. Driften har imidlertid gjennomgått store endringer i løpet av perioden. Utviklingen har gått fra svedjebruk (der tømmeret ble brent for å gjødsle jorda for noen års dyrking), via bledningshogst og plukkhogst, til flatehogst. De ulike driftsformene har alle, på hver sine måter, ført til store endringer i skogens kontinuitet og sammensetning. De siste tiåra har skogdriften vært dominert av bestandsskogbruk, med satsing på homogen alders- og artssammensetning, og utbredt bruk av markberedning og grøfting. De siste tiåras skogbruk er også kjennetegnet av en intensivering og mekanisering, og utbredt bygging av skogsbilveier. Bestandsskogbruket representerer en trussel mot mange skoglevende arter fordi mange levesteder forsvinner eller forringes. Spesielt gjelder dette arter som er avhengige av skogtyper med lang kontinuitet, kjennetegnet med bl. a. innhold av gamle trær og død ved.

Fremmede arter har også hatt stor påvirkning på det biologiske mangfoldet i skog. Planting av fremmede treslag har i store områder, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, ført til en tett skogvegetasjon som fortrenger de stedegne naturtypene.