Svært mange trua arter og naturtyper finner vi i kulturlandskapet.
Kulturlandskapet, som er et resultat av menneskelig bruk og påvirkning gjennom tusenvis av år, utgjør en viktig del av vår natur. Halvparten av akutt truede eller sterkt truede vegetasjonstyper er kulturlandskapstyper som er utviklet gjennom tusenvis av år med tradisjonelt drevet jordbruk. Eksempler på slike vegetasjonstyper er slåtteenger, slåttemyr, naturbeitemarker, hagemark, kystlynghei og mange typer strandenger.
En hovedårsak til at mangfoldet i kulturlandskapet trues, er den store bruksendring i jordbruket etter krigen med intensivering av driftsformer. Fram til midten av 1900-tallet var norsk landbruk preget av ekstensive driftsformer. Dagens landbruk preges av intensiv drift kjennetegnet av bruk av kunstgjødsel, mekanisering, større enheter, monokulturer, mindre bruk av utmark, samt spesialiserte driftsenheter. Mange av artene som kjennetegner det kulturbetingede biologiske mangfoldet er spesialiserte og tilpasset de mer ekstensive driftsformene som har pågått i hundrevis av år. Opphør av gamle driftsformer har ført til at artene forsvinner og trues av utryddelse ved at deres livsbetingelser endres. Dette er bakgrunnen for at så mange arter knyttet til kulturlandskapet står oppført på den nasjonale rødlista over truede arter (30 prosent av rødlisteartene).
Med økt mekanisering og intensivering har en rekke bekker blitt lagt i rør, myrområder er drenert og dyrket opp, tidligere ugjødslet slåttemark er blitt gjødslet og sådd til med monokulturer. Videre har tidligere åkerskiller og veikanter forsvunnet med planeringer og økt tilrettelegging for mekanisk drift. Dette har hatt negativ innvirkning på en rekke arter som er tilpasset slike levesteder i kulturlandskapet. De siste tiårene er bruken av utmarksbeite blitt betydelig redusert. Mindre beite i utmark har i flere områder ført til gjengroing av landskapet, noe som er en av årsakene til at en del kulturlandskapsarter er truet. Gjengroing kan imidlertid ha både positive og negative effekter for det biologiske mangfoldet. Dersom kulturpåvirkede arealer er artsfattige på grunn av f. eks. kunstgjødsel, kan gjengroing til en mer naturpreget tilstand medføre et økt biologisk mangfold. På den annen side kan gjengroing av f. eks. beitemark medføre at arter som er avhengige av opprettholdelsen av beitingen trues. Det biologiske mangfoldet kan bli redusert eller økt, men de beiteavhengige artene vil forsvinne fra området.
En hovedårsak til at mangfoldet i kulturlandskapet trues, er den store bruksendring i jordbruket etter krigen med intensivering av driftsformer. Fram til midten av 1900-tallet var norsk landbruk preget av ekstensive driftsformer. Dagens landbruk preges av intensiv drift kjennetegnet av bruk av kunstgjødsel, mekanisering, større enheter, monokulturer, mindre bruk av utmark, samt spesialiserte driftsenheter. Mange av artene som kjennetegner det kulturbetingede biologiske mangfoldet er spesialiserte og tilpasset de mer ekstensive driftsformene som har pågått i hundrevis av år. Opphør av gamle driftsformer har ført til at artene forsvinner og trues av utryddelse ved at deres livsbetingelser endres. Dette er bakgrunnen for at så mange arter knyttet til kulturlandskapet står oppført på den nasjonale rødlista over truede arter (30 prosent av rødlisteartene).
Med økt mekanisering og intensivering har en rekke bekker blitt lagt i rør, myrområder er drenert og dyrket opp, tidligere ugjødslet slåttemark er blitt gjødslet og sådd til med monokulturer. Videre har tidligere åkerskiller og veikanter forsvunnet med planeringer og økt tilrettelegging for mekanisk drift. Dette har hatt negativ innvirkning på en rekke arter som er tilpasset slike levesteder i kulturlandskapet. De siste tiårene er bruken av utmarksbeite blitt betydelig redusert. Mindre beite i utmark har i flere områder ført til gjengroing av landskapet, noe som er en av årsakene til at en del kulturlandskapsarter er truet. Gjengroing kan imidlertid ha både positive og negative effekter for det biologiske mangfoldet. Dersom kulturpåvirkede arealer er artsfattige på grunn av f. eks. kunstgjødsel, kan gjengroing til en mer naturpreget tilstand medføre et økt biologisk mangfold. På den annen side kan gjengroing av f. eks. beitemark medføre at arter som er avhengige av opprettholdelsen av beitingen trues. Det biologiske mangfoldet kan bli redusert eller økt, men de beiteavhengige artene vil forsvinne fra området.
