Naturmangfoldåret 2010

Norge og flere andre land har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold innen 2010. FN har utpekt 2010 til å være det internasjonale året for biologisk mangfold. Vi er i en kritisk fase. Det haster med å snu utviklingen. I 2010, året etter klimaforhandlingene i København, må klimatiltak gå hånd i hånd med tiltak for å sikre selve utgangspunktet for alt liv, det vil si naturen.

Livsviktige ressurser
Naturens mangfold er vårt livsgrunnlag. Naturen gir oss produkter som mat, klær, byggematerialer, medisiner og brensel. I tillegg gir naturen oss livsviktige tjenester, såkalte økosystemtjenester, som rent vann og ren luft, den binder CO2, sikrer pollinering av planter, resirkulerer næringsstoffer, demper flommer m.m. Disse tjenestene tar vi kanskje som en selvfølge, til tross for at de er helt livsnødvendige for livet på jorda. Verdien av naturens økosystemtjenester er beregnet til å tilsvare svimlende 33 000 mrd US $ - hvert år (Nature 1997)!

Naturens mangfold av gener, arter og økosystemer, er et levende skattkammer. Noen ganger finner vi til og med glitrende juveler. En sveitsisk forsker samlet en gang jordprøver fra Hardangervidda. Disse prøvene inneholdt en sopp som produserer et svært viktig stoff, Cyclosporin A. I dag brukes dette stoffet ved organtransplantasjoner. Omsetningen er på 10 mrd kroner hvert år.

Natur i ubalanse
Samspillet mellom arter har utviklet seg gjennom millioner år og er så sammenvevd at hvis en art forsvinner, kan det forrykke den fine balansen og få konsekvenser for mange andre arter i økosystemet.
Stadig flere må ta inn over seg vår avhengighet av naturen og av at naturen er i balanse. Det å bevare natur og økosystemer er også et av de beste klimatiltakene vi har fordi stort mangfold og robuste bestander styrker naturens motstandskraft mot farlige klimaendringer. Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere.

Ny tidsalder for naturvernet?
Norge og mange andre land har forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Men i dag forsvinner arter mellom 100 og 1000 ganger raskere enn naturlig, og om 25 år kan vi ha mistet 10 prosent av artene som lever på jorda i dag. Bare i Norge ble 16 arter i 2008 dokumentert forsvunnet fra vår natur.
Målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold er forankret i FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD). I oktober 2010 samles de ca 190 landene som har sluttet seg til konvensjonen, inkludert Norge, for å enes om nye mål og tiltak fram mot 2020.

Naturmangfoldåret må markere slutten på tidsepoken da vi stadig brukte opp mer natur. Fra og med 2010 må norsk naturkapital økes igjen. WWF mener at Stoltenberg og Solheim må i naturmangfoldåret 2010 slå fast at norsk natur skal være i bedre stand i 2020 enn den er i dag og legge fram konkrete og forpliktende planer for hvordan det skal skje.

WWFs krav
For WWF er det avgjørende at Norge kommer videre fra dagens nivå der vi bare redder stumpene av norsk natur, til å bygge opp igjen natur vi har ødelagt. Norsk natur må gjøres mer robust for å tåle klimaendringene som kommer, og vi må bygge opp igjen leveområdene og artene som i dag er truet. Naturvernet må nå få samme politiske tyngde som klimaarbeidet har.

Helhetstenkning må bli en selvfølge: Når tareskogen forsvinner må andre belastninger og trusler mot havmiljøet reduseres, for eksempel fiske og oljevirksomhet. Når mange arter i skogen er truet, kan ikke hyttebygging og veibygging øke. Vil vi bygge nye småkraftverk, må naturbelastningen i gamle utbygginger reduseres. Akkurat som norsk klimapolitikk ikke kan være resultatet av hva hver kommune foretrekker, kan ikke tilstanden i norsk natur være resultat av hva kommuner og grunneiere alene bestemmer seg for.

WWF mener at den nye epoken for naturmangfoldet først og fremst krever politisk vilje til å prioritere - og tilstrekkelig faglig kapasitet. Dette er en investering i en bærekraftig framtid som vil gi positiv avkastning.

WWF krever at: 

• I Naturmangfoldåret må marin vernplan raskt sikre at et ambisiøst utvalg av gyteområder, tareskog, korallrev og fuglefjell med næringsområder får nødvendig vern. Norsk hav og kyst er naturverdier i verdensmålestokk. I dag er omtrent ingenting vernet.
• I Naturmangfoldåret må 5 % skogvern vedtas som forpliktende mål i 2015 og 10 % i 2020. Halvparten av truede landlevende arter i Norge lever i skog. Miljøsertifisert skogsdrift kombinert med nok vern kan redde mange arter.
• I Naturmangfoldåret må norske kommuners kompetanse og kapasitet styrkes på slik at kommunene blir i stand til å følge opp alle de nye plan- og miljøoppgavene. Øremerkede midler til miljøvernledere slik det var på 90-tallet, må gjeninnføres.
• I Naturmangfoldåret må den nye naturmangfoldloven tas aktivt i bruk for å sikre bærekraftig bruk av arealene og for å beskytte de mest truede artene og naturtypene.