Høsten 2010 ble Norges første nasjonale naturindeks lansert. Indeksen gir et bilde på utviklingen av mangfoldet i norsk natur. Dårligst tilstand finnes i noen våre mest artsrike områder, skog og kulturlandskap.
Naturindeksen er nybrottsarbeid i internasjonal sammenheng, og Norge er et av foregangslandene i etableringen av en nasjonal naturindeks. Men syretesten på naturindeksen gjenstår.
WWF mener det er avgjørende at indeksen ikke bare blir et verktøy for å dokumentere utviklingen i norsk natur. Naturindeksen må bli et operativt virkemiddel for politikere og forvaltning. På samme måte som vi styrer norsk økonomi etter styringsrente og konsumprisindeks, må naturindeksen danne grunnlaget for miljøpolitikken.
Dårlig tilstand
Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Naturindeksen er ett av verktøyene som skal bidra til å måle om tapet stanser. Men så langt ser det ikke lovende ut. Naturindeksen viser klart at tilstanden for det biologiske mangfoldet i skog og åpent lavland (kulturmark) er dårlig. Dette er også noen av de mest artsrike økosystemene. Norsk rødliste over truede arter i Norge viser at 48 % av de rødliste artene finnes i skog, og 35 % er knyttet til kulturmark.
En kombinasjon av intensivt skogbruk og lave rovviltbestander slår dårlig ut på skogindeksen. Tilsvarende har manglende skjøtsel ført til gjengroing av kulturområder, som kystlynghei og beitemarker. Naturindeksen for åpent lavland (kulturmark) viser også en stor forverring de ti siste årene med en tilbakegang på hele 12 %.
Fra indikator til håndfast politikk
WWF mener at naturindeksen klart viser at dagens politikk ikke fungerer godt nok. Miljøinnsatsen i skogen og i kulturlandskapet må styrkes betraktelig. WWF etterlyser en handlingsplan som setter oss på kurs mot 5 % vern av skog innen 2015, og 10 % innen 2020, og oppfordrer sterkt til å overføre miljøfiendtlige subsidier i skogbruket til skogvern og skogsertifisering.
WWF mener at resultatene fra naturindeksen må brukes til å etablere konkrete politiske mål for hvordan tilstanden til økosystemene skal være. Deretter må det settes inn målrettede tiltak der behovet er størst.
Mer om naturindeksen
Ideen bak naturindeks for Norge er utviklet av WWF, basert på WWFs Living Planet Index, som forteller tilstanden til hele jordens artsmangfold. WWF lanserte i 2005 et pilotprosjekt på naturindeks som viste den samlede bestandsutviklingen for 165 dyrearter i norsk natur.
Den nasjonale indeksen, ”Naturindeks for Norge 2010”, ble lansert 23.september 2010 av Miljøverndepartementet og viser den samlede tilstanden og utviklingen for arter og naturtyper i hele landet og i de store økosystemene som fjell, skog, myr, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav.
Tilstanden for det biologiske mangfoldet i havet, i kystvann, ferskvann og fjell karakteriseres som relativt god, til tross for at det også her finnes store utfordringer i enkelte områder. For myrområder er tilstanden mindre god med utfordringer knyttet til grøfting, nydyrking, motorisert ferdsel og klimaendringer.
Det er valgt ut ca 310 indikatorer som til sammen skal dekke viktige sider ved naturmangfoldet. De viktigste artsgruppene som er med er alger, lav, sopp, planter, invertebrater, fisk, amfibier, fugl og pattedyr. I tillegg inneholder naturindeksen indirekte indikatorer som for eksempel død ved.
Indikatorene er basert på overvåkingsdata og ekspertvurderinger fra bla Havforskningsinstituttet, Skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning og Bioforsk.
WWF mener det er avgjørende at indeksen ikke bare blir et verktøy for å dokumentere utviklingen i norsk natur. Naturindeksen må bli et operativt virkemiddel for politikere og forvaltning. På samme måte som vi styrer norsk økonomi etter styringsrente og konsumprisindeks, må naturindeksen danne grunnlaget for miljøpolitikken.
Dårlig tilstand
Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Naturindeksen er ett av verktøyene som skal bidra til å måle om tapet stanser. Men så langt ser det ikke lovende ut. Naturindeksen viser klart at tilstanden for det biologiske mangfoldet i skog og åpent lavland (kulturmark) er dårlig. Dette er også noen av de mest artsrike økosystemene. Norsk rødliste over truede arter i Norge viser at 48 % av de rødliste artene finnes i skog, og 35 % er knyttet til kulturmark.
En kombinasjon av intensivt skogbruk og lave rovviltbestander slår dårlig ut på skogindeksen. Tilsvarende har manglende skjøtsel ført til gjengroing av kulturområder, som kystlynghei og beitemarker. Naturindeksen for åpent lavland (kulturmark) viser også en stor forverring de ti siste årene med en tilbakegang på hele 12 %.
Fra indikator til håndfast politikk
WWF mener at naturindeksen klart viser at dagens politikk ikke fungerer godt nok. Miljøinnsatsen i skogen og i kulturlandskapet må styrkes betraktelig. WWF etterlyser en handlingsplan som setter oss på kurs mot 5 % vern av skog innen 2015, og 10 % innen 2020, og oppfordrer sterkt til å overføre miljøfiendtlige subsidier i skogbruket til skogvern og skogsertifisering.
WWF mener at resultatene fra naturindeksen må brukes til å etablere konkrete politiske mål for hvordan tilstanden til økosystemene skal være. Deretter må det settes inn målrettede tiltak der behovet er størst.
Mer om naturindeksen
Ideen bak naturindeks for Norge er utviklet av WWF, basert på WWFs Living Planet Index, som forteller tilstanden til hele jordens artsmangfold. WWF lanserte i 2005 et pilotprosjekt på naturindeks som viste den samlede bestandsutviklingen for 165 dyrearter i norsk natur.
Den nasjonale indeksen, ”Naturindeks for Norge 2010”, ble lansert 23.september 2010 av Miljøverndepartementet og viser den samlede tilstanden og utviklingen for arter og naturtyper i hele landet og i de store økosystemene som fjell, skog, myr, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav.
Tilstanden for det biologiske mangfoldet i havet, i kystvann, ferskvann og fjell karakteriseres som relativt god, til tross for at det også her finnes store utfordringer i enkelte områder. For myrområder er tilstanden mindre god med utfordringer knyttet til grøfting, nydyrking, motorisert ferdsel og klimaendringer.
Det er valgt ut ca 310 indikatorer som til sammen skal dekke viktige sider ved naturmangfoldet. De viktigste artsgruppene som er med er alger, lav, sopp, planter, invertebrater, fisk, amfibier, fugl og pattedyr. I tillegg inneholder naturindeksen indirekte indikatorer som for eksempel død ved.
Indikatorene er basert på overvåkingsdata og ekspertvurderinger fra bla Havforskningsinstituttet, Skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning og Bioforsk.
