Norge har underskrevet på flere internasjonale avtaler som har som mål å sikre bedre bevaring av arter og/eller deres leveområder.
Konvensjonen for biologisk mangfold
Denne konvensjonen ble vedtatt og undertegnet av Norge i Rio de Janeiro i 1992. Konvensjonen var den første globale avtale som omfattet vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold, og gir rammer for de landene som har forpliktet seg, til å ta vare på sitt biologiske mangfold.
Les mer her.
2010-målet -Europas tap av biologisk mangfold skulle blitt stanse innen 2010
Samspillet mellom arter har utviklet seg gjennom millioner år og er så sammenvevd at hvis en art forsvinner, kan det forrykke den fine balansen og få konsekvenser for mange andre arter i økosystemet. Derfor haster det å snu utviklingen.
FNs konvensjon om biologisk mangfold trådte i kraft i 1993. Allerede den gangen innså FN at det var et stort behov for å hindre ytterligere ødeleggelse av naturen. På den internasjonale konferansen for miljø og utvikling i Johannesburg i 2002 vedtok partslandene å vesentlig redusere tapet av biologisk mangfold. Året etter vedtok Norge og EU å sette enda mer ambisiøse mål – tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010. Dette målet er også vedtatt av vårt eget Storting og nedfelt i regjeringserklæringen.
Men til tross for høye målsetninger er vi i FNs naturmangfoldår 2010 langt fra målet. Her dag forsvinner 50 arter på verdensbasis. FN konkluderte i rapporten Global Biodiversity Outlook 3 fra mai 2010 at verden ikke har klart å stanse tapet av naturmangfold, og at konsekvensene på vår rovdrift på naturen kan bli alvorlige.
2010-målet er svært ambisiøst, og krever politisk handling på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. I 2010 vil det under FN bli fastsatt nye mål for naturmangfoldet i det kommende tiåret. WWF mener at den nye epoken for naturmangfoldet først og fremst krever politisk vilje til å prioritere. Dette er en investering i en bærekraftig framtid som vil gi positiv avkastning.
Andre internasjonale konvensjoner:
Andre internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge og som har betydning for biomangfoldet er:
Denne konvensjonen ble vedtatt og undertegnet av Norge i Rio de Janeiro i 1992. Konvensjonen var den første globale avtale som omfattet vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold, og gir rammer for de landene som har forpliktet seg, til å ta vare på sitt biologiske mangfold.
Les mer her.
2010-målet -Europas tap av biologisk mangfold skulle blitt stanse innen 2010
Samspillet mellom arter har utviklet seg gjennom millioner år og er så sammenvevd at hvis en art forsvinner, kan det forrykke den fine balansen og få konsekvenser for mange andre arter i økosystemet. Derfor haster det å snu utviklingen.
FNs konvensjon om biologisk mangfold trådte i kraft i 1993. Allerede den gangen innså FN at det var et stort behov for å hindre ytterligere ødeleggelse av naturen. På den internasjonale konferansen for miljø og utvikling i Johannesburg i 2002 vedtok partslandene å vesentlig redusere tapet av biologisk mangfold. Året etter vedtok Norge og EU å sette enda mer ambisiøse mål – tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010. Dette målet er også vedtatt av vårt eget Storting og nedfelt i regjeringserklæringen.
Men til tross for høye målsetninger er vi i FNs naturmangfoldår 2010 langt fra målet. Her dag forsvinner 50 arter på verdensbasis. FN konkluderte i rapporten Global Biodiversity Outlook 3 fra mai 2010 at verden ikke har klart å stanse tapet av naturmangfold, og at konsekvensene på vår rovdrift på naturen kan bli alvorlige.
2010-målet er svært ambisiøst, og krever politisk handling på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. I 2010 vil det under FN bli fastsatt nye mål for naturmangfoldet i det kommende tiåret. WWF mener at den nye epoken for naturmangfoldet først og fremst krever politisk vilje til å prioritere. Dette er en investering i en bærekraftig framtid som vil gi positiv avkastning.
Andre internasjonale konvensjoner:
Andre internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge og som har betydning for biomangfoldet er:
- Bernkonvensjonen har som hovedmål å verne om europeiske planter og dyr og deres livsmiljø.
- Washingtonkonvensjonen (CITES) er en global avtale om internasjonal handel og transport med truede arter og deres produkter.
- Bonnkonvensjonen har som primært hovedmål en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr.
- Ramsarkonvensjonen (konvensjonen om vern av våtmarker) er en global avtale med spesiell fokus på våtmarksområder med internasjonal betydning, bl.a. for våtmarksfugler.
- Laksekonvensjonen er en avtale om vern av laks i det nordlige Atlanterhav.
