Storslått og viktig natur
Med noen av de største bestandene av arter som knapt finnes igjen andre steder i verden og mange velkjente verneområder, er det sørlige Afrika svært viktig for internasjonalt naturvern. Store bestander av elefant, rovdyr som løve og leopard, neshorn, flodhest, krokodille og enorme mengder antilope finnes fortsatt i en del fantastiske naturområder i sørlige Afrika.
Det sørlige Afrika har noen av de mest vellykkede miljø- og utviklingsprosjektene i Afrika, prosjekter innen lokal naturforvaltning eller såkalt community based natural resource management (CBNRM). På samme tid forsvinner stadig mer fantastisk natur. Det er derfor et sårt behov for å utvide velykkede prosjekter til nye områder, lærdommer må overføres til andre områder, og kunnskap og kloke hoder må bringes sammen for å videreutvikle naturforvaltningen i sørlige Afrika før ennå mer natur tapes for alltid.
Utbredt fattigdom
Ekstrem fattigdom er en hovedutfordring for landene i regionen. Over 40 års erfaring med naturvernarbeid har vist WWF det er nødvendig å samarbeid med både lokalsamfunn og myndigheter for å bevare miljøet og samtidig sikre de fattiges livsgrunnlag.
I noen av landene kommer så mye som en tredjedel av inntektene til folk på landsbygda fra høsting og bruk av naturressurser utenom jordbruk. WWF har vært blant pionerene som har utviklet fungerende modeller for hvordan natur bevares i samarbeid med lokalsamfunn, til beste både for naturens mangfold og de fattige (for eksempel ”Living in a Finite Environment”-programmet i Namibia).
Naturødeleggelser
Natur ødelegges i et skremmende tempo i regionen. Millennium Ecosystem Assessment (MA) er en omfattende dokumentasjon av dette. Ifølge MA-rapporten vil fire av de åtte tusenårsmålene vedtatt i FN ikke nås på grunn av miljøødeleggelser i det sørlige Afrika. Avskoging, overutnyttelse av viltbestander, forurensing og uvettig bruk av ferskvann, innføring av fremmede arter, overfiske og ødeleggelser av korallrev truer både miljø og fattige.
Naturødeleggelser hindrer sørlige Afrika i å nå følgende fire tusenårsmål innen 2015:
- Å utrydde ekstrem sult og fattigdom (mål 1)
- Å redusere barnedødeligheten (mål 4)
- Å stoppe spredningen av en rekke farlige sykdommer (mål 6)
- Å halvere andelen mennesker uten trygt drikkevann (mål 7)
Inkompetent forvaltning
I WWFs øyne er en viktig årsak bak miljøødeleggelsene inkompetente, korrupte og sentralstyrte naturforvaltningsmyndigheter i sørlige Afrika. En sentralisert forvaltning medfører ofte at lokalsamfunn som lever med kostnadene ved å bevare naturområder og vilt, for eksempel avlingsskader, ofte får lite fordeler og inntekter fra forvaltningen. Disse inntektene og fordelene havner i stedet på sentralt nivå og kommer i liten grad de fattige til gode.
På sikt undergraver dette insentivene for fattige til å ta vare på naturverdiene, selv om deres livsgrunnlag er nært knyttet til fungerende økosystemer. Mange fattige ser få eller ingen andre alternativer enn å utnytte naturgrunnlaget i så stor grad som mulig. Når mange gjør dette, ofte med mer moderne og effektiv teknologi enn før, kan det lett resultere i omfattende naturødeleggelser.
WWFs løsning
Kapasitetsbygging for bedre naturforvaltning er en nøkkel for naturvern og fattigdomsbekjempelse i regionen. I over 20 år har naturforvaltere, lokalsamfunn og myndigheter i mindre skala prøvd ulike modeller for desentralisert forvaltning av naturressurser der man kombinerer tradisjonell forvaltningskunnskap og moderne økologisk kunnskap. Dette er av mange grunner vanskelig og utfordrende, men under de rette betingelsene viser erfaring at det kan gi både naturverngevinster og utvikling og inntekter for fattige.
WWF har derfor satt i gang et regionalt prosjekt innen lokal naturforvaltning i det sørlige Afrika i samarbeid med en rekke frivillige organisasjoner, myndigheter, lokalsamfunn og privat sektor for å dra nytte av og videreutvikle erfaringene fra de siste 20 år.
WWF ønsker at lokalsamfunn i større grad skal få forutsigbare rettigheter til naturressurser slik at de får klarere insentiv til å forvalte naturen på en bærekraftig måte. Parallelt med at lokalsamfunn får slike rettigheter må kompetanse og kapasitet både på lokalt nivå og sentralt nivå styrkes kraftig og styresettet bedres. Naturforvaltningen må baseres på kunnskap, og problemer og svakheter må korrigeres effektivt. Gjennom effektiv medbestemmelse kan man styrke de fattiges rettigheter og det sivile samfunn, dermed bidra til å utvikle demokratiet.
WWFs regionale prosjekt for bedre naturforvaltning i det sørlige Afrika støtter:
- Nasjonale fora for lokal naturforvaltning i ulike land der myndigheter, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn, akademiske fagmiljøer og privat sektor møtes regelmessig for å utveksle kunnskap og erfaringer, finne løsninger på problemer og dokumentere hva som fungerer og ikke fungerer.
- Et regionalt forum i sørlige Afrika for utveksling av kunnskap og erfaring på tvers av landegrensene om hvordan man kan forbedre og utvikle lokalsamfunnsbasert naturressursforvaltning i regionen, særlig i land som Zambia og Mosambik der man ikke har kommet så langt i forhold til lokal naturforvaltning.
- Regionale, faglige arbeidsgrupper i det sørlige Afrika innen viktige temaer (for eksempel ”Enterprise development”, ”Policy”, ”Performance Monitoring”, ”Training”). Arbeidsgruppene gjennomfører kunnskapsoppsummeringer, analyser og er drivkrefter for å videreutvikle lokalsamfunnsbasert naturressursforvaltning til et ennå bedre verktøy for naturvern og å sikre fattiges livsgrunnlag.
- Utdanning og opplæring i god naturforvaltning, herunder utarbeiding og revisjon av pensum ved opplæringsinstitusjoner, og utarbeiding av manualer og retningslinjer for god naturforvaltning for organisasjoner og myndigheter som støtter opp om lokal naturforvaltning.
- Revisjon og utvikling av politikk, lovverk og institusjoner for at disse skal bli et mer effektivt og positivt rammeverk for lokal naturforvaltning. I mange land er mangelfulle eller uheldige rammeverk et hovedproblem for velfungerende lokal naturforvaltning.
