WWFs ti klimakrav
WWF: 10 klimakrav til partiene
Norge trenger et nytt og mer ambisiøst politisk klimaforlik. Det må bygge på modigere klimamål, bruke statens finanser og selskaper som lokomotiver i klimaarbeidet, og legge til rette for smartere livsstil og renere produksjon. Her er WWFs ti krav til et nytt klimaforlik.
MODIGERE KLIMAMÅL
40 % kutt i klimautslipp innen 2020
Klimaforlikets mål om 30% reduksjon av klimautslipp innen 2020 er ikke nok. Det er enighet om at temperaturen ikke må stige med mer enn to grader (i forhold til førindustrielt nivå), hvis vi skal unngå global klimakrise. Norge må ta sin del. Politikerne må vedta å skjerpe både det nasjonale og internasjonale utslippsmålet.
Tallfest Norges årlige utslippskutt
I følge Stortingets gjeldende klimaforlik skal utslippene ned med 30% innen 2020. Hvis 2/3 av dette skal tas innenlands, må utslippene gjennomsnittlig ned med minst 2,5 prosent per år (i virkeligheten vesentlig mer). Politikerne må etablere og styre etter et mål for gjennomsnittlig årlige klimakutt på 2,5 prosent i kommende fireårsperiode, og legge grunnlaget for økende årlige kutt etter valget i 2013 tilsvarende mellom 6 og 7 % i snitt fram til 2020. Statsbudsjettet skal lages med nasjonale klimautslippsmål som overordnet handlingsregel.
STATENS FINANSER OG SELSKAPER SOM LOKOMOTIVER
Trekk StatoilHydro ut av tjæresand
Norges flaggskip StatoilHydro har sin aller største satsing innen utvinning av oljeressursen tjæresand. Dette er uforenlig med norsk klimapolitikk og verdens verste måte å lage bensin på. Norske politikere må bruke sin dominerende eierposisjon i StatoilHydro til å trekke selskapet ut.
Gjør Statkraft globalt ledende på fornybar energi
Klimautfordringen globalt krever energi fra nye fornybare energikilder. De statlige og halvstatlige selskapene må bli spydspisser for Norges klimaarbeid. Statkraft må bli et fornybar-lokomotiv. Politikerne må si ja til selskapets investeringsplan, som kan utløse investeringer for 90 milliarder kroner i løsninger for fornybar energi.
Ta ansvar også for klimatilpasning i sørlige land
Klimaendringene rammer hardest i sørlige land. Norge bør bruke tre milliarder kroner årlig til klimatilpasning og forebygging av klimaskader i disse landene, uten å svekke annen bistand.
SMARTERE LIVSSTIL
All transport må gå på strøm
Transport er den raskest voksende kilden til klimautslipp i verden. Det er utenkelig å rense bileksos for klimagasser. Transport må over på strøm; el-biler og kollektivløsninger for korte avstander, plug in-hybrider, tog og høyhastighetstog. Politikerne må bruke både avgiftsfritak og forbud - biler med størst utslipp må bort først.
Forby oljefyring
Den største kilden til klimautslipp fra norske husholdninger er oljefyring. All bruk av fyringsolje til oppvarming må trappes ned – med årlig prispåslag på 50 øre per liter fram til et forbud fra 2015. Finn politiske løsninger og støtt innbyggere som skal legge om forbruket sitt!
RENERE PRODUKSJON
El-drift av norske oljeplattformer
Olje- og gassvirksomheten er den største kilden til klimautslipp i Norge. For å få utslippene ned må boreplattformene elektrifiseres. Stortinget må vedta at alle nye petroleumsinstallasjoner må elektrifiseres. Strømmen må produseres fra fornybare kilder, for eksempel vindmøller nær plattformene.
Garanter oljefritt Lofoten og Vesterålen
For å nå målet om maks 2 grader temperaturøkning, må vi la fossile energiressurser bli liggende under jorda, selv om det er teknisk og økonomisk mulig å utnytte dem. I spesielt verdifulle og sårbare naturområder må vi unngå oljevirksomhet. Stortinget må vedta varig beskyttelse mot petroleumsvirksomhet i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen!
Sats på mer bioenergi og skogvern
Norge er en dverg sammenlignet med nabolandene Sverige og Finland når det gjelder å utnytte bioenergi. Det er nødvendig med offensiv satsing på bioenergi basert på bærekraftstandarder og varsomhet i de mest verdifulle naturskogene. Den nye regjeringen må lage en helhetlig forvaltningsplan som kombiner nye og bedre støtteordninger til bioenergi med vern av fem prosent produktiv skog.
KLIMAVALG`09: DET ER NÅ VI SKAL LAGE ET KREATIVT LAVUTSLIPPSSAMFUNN VI KAN VÆRE STOLTE AV.
40 % kutt i klimautslipp innen 2020
Klimaforlikets mål om 30% reduksjon av klimautslipp innen 2020 er ikke nok. Det er enighet om at temperaturen ikke må stige med mer enn to grader (i forhold til førindustrielt nivå), hvis vi skal unngå global klimakrise. Norge må ta sin del. Politikerne må vedta å skjerpe både det nasjonale og internasjonale utslippsmålet.
Tallfest Norges årlige utslippskutt
I følge Stortingets gjeldende klimaforlik skal utslippene ned med 30% innen 2020. Hvis 2/3 av dette skal tas innenlands, må utslippene gjennomsnittlig ned med minst 2,5 prosent per år (i virkeligheten vesentlig mer). Politikerne må etablere og styre etter et mål for gjennomsnittlig årlige klimakutt på 2,5 prosent i kommende fireårsperiode, og legge grunnlaget for økende årlige kutt etter valget i 2013 tilsvarende mellom 6 og 7 % i snitt fram til 2020. Statsbudsjettet skal lages med nasjonale klimautslippsmål som overordnet handlingsregel.
STATENS FINANSER OG SELSKAPER SOM LOKOMOTIVER
Trekk StatoilHydro ut av tjæresand
Norges flaggskip StatoilHydro har sin aller største satsing innen utvinning av oljeressursen tjæresand. Dette er uforenlig med norsk klimapolitikk og verdens verste måte å lage bensin på. Norske politikere må bruke sin dominerende eierposisjon i StatoilHydro til å trekke selskapet ut.
Gjør Statkraft globalt ledende på fornybar energi
Klimautfordringen globalt krever energi fra nye fornybare energikilder. De statlige og halvstatlige selskapene må bli spydspisser for Norges klimaarbeid. Statkraft må bli et fornybar-lokomotiv. Politikerne må si ja til selskapets investeringsplan, som kan utløse investeringer for 90 milliarder kroner i løsninger for fornybar energi.
Ta ansvar også for klimatilpasning i sørlige land
Klimaendringene rammer hardest i sørlige land. Norge bør bruke tre milliarder kroner årlig til klimatilpasning og forebygging av klimaskader i disse landene, uten å svekke annen bistand.
SMARTERE LIVSSTIL
All transport må gå på strøm
Transport er den raskest voksende kilden til klimautslipp i verden. Det er utenkelig å rense bileksos for klimagasser. Transport må over på strøm; el-biler og kollektivløsninger for korte avstander, plug in-hybrider, tog og høyhastighetstog. Politikerne må bruke både avgiftsfritak og forbud - biler med størst utslipp må bort først.
Forby oljefyring
Den største kilden til klimautslipp fra norske husholdninger er oljefyring. All bruk av fyringsolje til oppvarming må trappes ned – med årlig prispåslag på 50 øre per liter fram til et forbud fra 2015. Finn politiske løsninger og støtt innbyggere som skal legge om forbruket sitt!
RENERE PRODUKSJON
El-drift av norske oljeplattformer
Olje- og gassvirksomheten er den største kilden til klimautslipp i Norge. For å få utslippene ned må boreplattformene elektrifiseres. Stortinget må vedta at alle nye petroleumsinstallasjoner må elektrifiseres. Strømmen må produseres fra fornybare kilder, for eksempel vindmøller nær plattformene.
Garanter oljefritt Lofoten og Vesterålen
For å nå målet om maks 2 grader temperaturøkning, må vi la fossile energiressurser bli liggende under jorda, selv om det er teknisk og økonomisk mulig å utnytte dem. I spesielt verdifulle og sårbare naturområder må vi unngå oljevirksomhet. Stortinget må vedta varig beskyttelse mot petroleumsvirksomhet i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen!
Sats på mer bioenergi og skogvern
Norge er en dverg sammenlignet med nabolandene Sverige og Finland når det gjelder å utnytte bioenergi. Det er nødvendig med offensiv satsing på bioenergi basert på bærekraftstandarder og varsomhet i de mest verdifulle naturskogene. Den nye regjeringen må lage en helhetlig forvaltningsplan som kombiner nye og bedre støtteordninger til bioenergi med vern av fem prosent produktiv skog.
KLIMAVALG`09: DET ER NÅ VI SKAL LAGE ET KREATIVT LAVUTSLIPPSSAMFUNN VI KAN VÆRE STOLTE AV.
Avstanden mellom ord og handling svekker folks følelse av at klimasaken er viktig. Alle andre viktige saker får synlige konsekvenser for folks liv. Klimautfordringen hører vi mye om – men vi ser nesten ingen konsekvenser.