Internasjonal politikk og avtaler
Siden FNS første store miljøkonferanse i Stockholm i 1972 har internasjonale miljøavtaler blitt en viktig del av samarbeidet landene imellom. Det er i dag en klar forståelse for at felles problemer som overskrider landegrensene også må ha felles løsninger.
Det store gjennombruddet kom under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro, Brasil i 1992. Vår egen statsminister Gro Harlem Brundtland var leder for en rapport med navnet Vår felles framtid, som slo fast at miljø og utvikling er to sider av samme sak.
Noen av de viktigste miljøavtalene Norge er forpliktet av er:
Luftforurensninger og klimaendringer:
FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Med Kyotoprotokollen) Undertegnet i Rio de Janeiro, 1992
Mål: Skal stabilisere nivået på drivhusgassene (slik som CO2) i atmosfæren innenfor akseptable tidshorisonter slik at økosystemene kan tilpasse seg klimaendringer på en naturlig måte. Skal videre sikre at matproduksjonen ikke trues og at økonomisk utvikling kan fortsette på en bærekraftig måte.
Naturvern:
Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES)), Washington, 1973
Mål: Gjennom internasjonalt samarbeid skal vi sikre at internasjonal handel av ville flora- og faunaarter ikke truer disse i deres ville habitater. Videre beskytte truede arter fra overutnyttelse gjennom et system av import og eksport tillatelser.
Biologisk mangfold:
Konvensjonen om biologisk mangfold (Med Cartagena-protokollen) (Convention on Biological Diversity), Rio de Janeiro, 1992
Mål: Bevare jordens biologisk mangfold, sikre bærekraftig bruk av dette mangfoldet og en rettferdig deling av de goder vi får fra dette mangfoldet, inkludert deling av tekologi for å utnytte dette og finansiering til fattige land.
Våtmarker:
Konvensjonen om vern av våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdssted for vannfugler, Ramsar, Iran, 1971
Mål: Bevaring og fornuftig bruk av alle våtmarksområder gjennom lokale, regionale og nasjonale handlingsplaner og internasjonalt samarbeid.
Avfall:
Konvensjon om transport av farlig avfall, Basel, 1989
Mål: Skal beskytte menneskers helse og miljøet fra skadevirkninger av farlig avfall, blant annet ved å begrense transport av slikt avfall over landegrensene, og å minimere produksjonen av disse.
Havforurensning:
De forente nasjoners havrettskonvensjon, Montego Bay, 1982
Mål: Et legalt rammeverk for å fremme fredelig bruk av havene, bevaring av dets levende ressurser og dets marine miljø.
For en full oversikt over miljøavtaler Norge har forpliktet seg til:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/internasjonalt_miljosamarbeid.html?id=1186
Noen av de viktigste miljøavtalene Norge er forpliktet av er:
Luftforurensninger og klimaendringer:
FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Med Kyotoprotokollen) Undertegnet i Rio de Janeiro, 1992
Mål: Skal stabilisere nivået på drivhusgassene (slik som CO2) i atmosfæren innenfor akseptable tidshorisonter slik at økosystemene kan tilpasse seg klimaendringer på en naturlig måte. Skal videre sikre at matproduksjonen ikke trues og at økonomisk utvikling kan fortsette på en bærekraftig måte.
Naturvern:
Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES)), Washington, 1973
Mål: Gjennom internasjonalt samarbeid skal vi sikre at internasjonal handel av ville flora- og faunaarter ikke truer disse i deres ville habitater. Videre beskytte truede arter fra overutnyttelse gjennom et system av import og eksport tillatelser.
Biologisk mangfold:
Konvensjonen om biologisk mangfold (Med Cartagena-protokollen) (Convention on Biological Diversity), Rio de Janeiro, 1992
Mål: Bevare jordens biologisk mangfold, sikre bærekraftig bruk av dette mangfoldet og en rettferdig deling av de goder vi får fra dette mangfoldet, inkludert deling av tekologi for å utnytte dette og finansiering til fattige land.
Våtmarker:
Konvensjonen om vern av våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdssted for vannfugler, Ramsar, Iran, 1971
Mål: Bevaring og fornuftig bruk av alle våtmarksområder gjennom lokale, regionale og nasjonale handlingsplaner og internasjonalt samarbeid.
Avfall:
Konvensjon om transport av farlig avfall, Basel, 1989
Mål: Skal beskytte menneskers helse og miljøet fra skadevirkninger av farlig avfall, blant annet ved å begrense transport av slikt avfall over landegrensene, og å minimere produksjonen av disse.
Havforurensning:
De forente nasjoners havrettskonvensjon, Montego Bay, 1982
Mål: Et legalt rammeverk for å fremme fredelig bruk av havene, bevaring av dets levende ressurser og dets marine miljø.
For en full oversikt over miljøavtaler Norge har forpliktet seg til:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/internasjonalt_miljosamarbeid.html?id=1186
I Rio de Janeiro skjer det fortsatt spektakulære ting. På verdens miljødag 5. juni 2005 plasserte WWF-Brasils ferskvannsteam en 15 meter høy vannbøtte foran den kjente kristusstatuen på Sukkertoppen i en drikkevannsaksjon.