Miljøkonsekvenser
Den utvinningsmetoden Statoil bruker, har store konsekvenser for økologien i området.
For å kartlegge hvor tjæresanden ligger, legger oljeselskapene et rutenett av seismikkgater på 50x50 m2. På toppen av dette rutenettet lages et permanent nett av borepunkter, veier, rørgater, seismikklinjer og større installasjoner. Denne fragmenteringen av enorme skogsområder er fra et økologisk synspunkt sammenliknbart med utvinning fra dagbrudd.
Norge bruker milliarder på å hindre skogødeleggelse og klimagassutslipp i sør, samtidig som Statoil investerer milliarder i skogødeleggelse i Canada. Canadas boreale myrskog inneholder omtrent like mye karbon per kvadratmeter som tropisk regnskog. Effekten på skogens karbonbalanse av tjæresandutvinning etter Statoils metode er ikke dokumentert, og ikke tatt inn i prosjektenes karbonregnskap. Fagfolk tror at de omfattende inngrepene ved slik utvinning kan ødelegge skogen så mye at det kan gi store, nye karbonutslipp.
Miljøgifter fra tjæresand
Den respekterte professoren David Schindler la høsten 2011 frem en tilstandsrapport fra tjæresandområdene. Den viser at vann og snø har svært høye konsentrasjoner av miljø- og helsekadelige stoffer som kvikksølv, arsenikk, bly, kadmium og andre giftstoffer.
Statoil sier at de har kontroll på sin produksjon og vil redusere utslippene av forurensende stoffer. Men produktet Statoil leverer fra seg er fullt av tungmetaller og andre miljøgifter og krever en oppgraderingsprosess før det kan omdannes til flytende råolje. De luftbårne utslippene kommer nettopp fra denne oppgraderingsprosessen, som må til for å omdanne seig asfaltlignende bitumen til et råoljeprodukt.
– Våre undersøkelser har nå dokumentert at utvinning av olje fra tjæresand bidrar til det svineriet vi er vitne til. Området er et av de mest forurensede områder i hele Canada, med overhyppighet av kreft, sur nedbør og svært dårlig kvalitet i luft og vann, i tillegg til store ødeleggelser på skog og en trist fremtid for flere dyre- og fiskearter. Oljeindustriens egen påstand om at virksomheten ikke har dramatiske følger, er feil. This is the real message, sa professor David Schindler under et WWF-seminar våren 2010.
Norge bruker milliarder på å hindre skogødeleggelse og klimagassutslipp i sør, samtidig som Statoil investerer milliarder i skogødeleggelse i Canada. Canadas boreale myrskog inneholder omtrent like mye karbon per kvadratmeter som tropisk regnskog. Effekten på skogens karbonbalanse av tjæresandutvinning etter Statoils metode er ikke dokumentert, og ikke tatt inn i prosjektenes karbonregnskap. Fagfolk tror at de omfattende inngrepene ved slik utvinning kan ødelegge skogen så mye at det kan gi store, nye karbonutslipp.
Miljøgifter fra tjæresand
Den respekterte professoren David Schindler la høsten 2011 frem en tilstandsrapport fra tjæresandområdene. Den viser at vann og snø har svært høye konsentrasjoner av miljø- og helsekadelige stoffer som kvikksølv, arsenikk, bly, kadmium og andre giftstoffer.
Statoil sier at de har kontroll på sin produksjon og vil redusere utslippene av forurensende stoffer. Men produktet Statoil leverer fra seg er fullt av tungmetaller og andre miljøgifter og krever en oppgraderingsprosess før det kan omdannes til flytende råolje. De luftbårne utslippene kommer nettopp fra denne oppgraderingsprosessen, som må til for å omdanne seig asfaltlignende bitumen til et råoljeprodukt.
– Våre undersøkelser har nå dokumentert at utvinning av olje fra tjæresand bidrar til det svineriet vi er vitne til. Området er et av de mest forurensede områder i hele Canada, med overhyppighet av kreft, sur nedbør og svært dårlig kvalitet i luft og vann, i tillegg til store ødeleggelser på skog og en trist fremtid for flere dyre- og fiskearter. Oljeindustriens egen påstand om at virksomheten ikke har dramatiske følger, er feil. This is the real message, sa professor David Schindler under et WWF-seminar våren 2010.
Utvinningsmetoden Statoil bruker resulterer i fragmentering av enorme skogsområder.