Klimalov på fem språk

Stadig flere land innfører nye og strengere klimalover. Nå skal regjeringen vurdere å innføre en slik lov også i Norge. Vi har funnet fem gode forbilder.

I stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk har WWF fått gjennomslag for ideen om å vurdere en egen klimalov her i landet. Stadig flere land gjør slike forandringer i lovverket sitt: Storbritannia og Mexico har klimalover allerede, mens Finland, Danmark og Kina er underveis.

- Norge bør følge gode eksempler
Tanken er at om man lovfester klimamålene, vil alle vite hvor høye utslippene skal være, og hvem som skal kutte dem, både på kort og lang sikt.
- WWF mener Norge bør lære av gode eksempler fra andre land. Klimaloven bør ikke bare vurderes, den bør utredes og vedtas, sier WWFs fagsjef Arild Skedsmo.
Her er fem eksempler fra land som ligger foran Norge i løypa:

Storbritannia: Climate Change Act
Storbritannia vedtok sin klimalov i 2008. Britene har nå lovfestede mål om 34 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2020, og 80 prosent i 2050, i forhold til 1990-nivå. For å nå målene vedtar man femårige planer med egne karbonbudsjetter. Planene legges tolv år fram i tid, slik at britene allerede har konkrete og forpliktende planer for klimapolitikken i perioden 2023-2027. Storbritannia er det første landet som har forpliktende planer for utslippskutt etter 2020.
Skottland, som har utstrakt selvstyre på mange områder, har vedtatt en egen klimalov som er hakket strengere enn den britiske.

Mexico: Ley General de Cambio Climático
I april vedtok det meksikanske senatet at landet skal innføre en klimalov. Den skal sørge for at Mexico har 50 prosent klimakutt i 2050, og at fornybar energi får samme konkurransevilkår som fossile brensler – blant annet ved å fjerne subsidiering av fossile brensler. Innen 2024 skal 35 prosent av det meksikanske energiforbruket komme fra fornybare kilder. Loven innfører også tiltak for å redusere klimagassutslipp som følge av avskoging- og forringing. Samtidig omfatter loven ulike klimatilpasningstiltak for å redusere samfunnets sårbarhet mot klimaendringer.

Finland: Ilmastolaki
Finland kan bli landet med Nordens første klimalov. I vinter fikk finnene et eget nasjonalt klimapanel. Det er en ekspertgruppe som blant annet skal vurdere om finsk klimapolitikk drar i riktig retning, og komme med forslag om både mål og virkemidler. Etter forslag og vurderinger fra dette ekspertpanelet, skal den finske regjeringen utarbeide en egen klimalov.
Finland er, i likhet med Norge, med i det europeiske kvotemarkedet for handel med utslippsrettigheter. Tanken er at den finske klimaloven skal regulere de utslippene som ikke omfattes av den europeiske kvotehandelen – det vil si områder som samferdsel, landbruk, boligoppvarming og arealplanlegging.

Danmark: Klimalov
I Danmark har den nye koalisjonsregjeringen lansert en ambisiøs plan for hvordan landet skal omstille seg til en framtid uten utslipp. Ambisiøse mål om ny fornybar energi skal kombineres med en egen klimalov etter britisk modell. Danskene skal kutte nasjonale klimautslipp med 40 prosent innen 2020. Samme år skal vindkraft dekke halve elektrisitetsforbruket. Strøm og oppvarming skal forsynes med 100 prosent fornybar energi innen 2035, mens oljefyring skal fases ut innen 2030. Klimaloven skal sikre at målene nås, blant annet gjennom årlige evalueringer av hvordan Danmark ligger an til å nå egne klimamålsetninger.

Kina: 气候变化法
(Uttales: qì hòu biàn huà fǎ)
Verdens største utslippsland, Kina, forbereder nå en egen klimalov. Forslaget er bestilt av den svært mektige nasjonale utviklings- og reformkomiteen, og utarbeides av det kinesiske vitenskapsakademiet. Lovforslaget tar utgangspunkt i Kinas vedtatte målsetting om å redusere utslippsintensiteten (utslipp per produsert vare eller tjeneste) med 40-45 prosent fra 2005 til 2020. Blant virkemidlene i lovforslaget er kort- og langsiktige utslippstak både nasjonalt, i hver provins og på sektornivå. Megabyene Beijing, Chongqing, Shanghai, Shenzhen, Tianjin skal gjennomføre en forsøksordning med kvotehandel fra 2013.

Regjeringen lover å vurdere
WWF har arbeidet i flere år for en egen norsk klimalov. I stortingsmeldingen om klimapolitikken kom et foreløpig gjennomslag: «Basert på erfaringene med dagens lovgivning og virkemiddelbruk vil regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov», skriver regjeringen.

- Forpliktelsen om å vurdere en egen klimalov er det mest løfterike i hele klimameldingen. Når stortingspolitikerne nå skal behandle meldingen, bør de benytte anledningen til å ta et skritt videre. Loven bør nemlig ikke bare vurderes. Stortinget bør sende regjeringen en tydelig beskjed om at man må starte en prosess med sikte på å få en slik lov vedtatt, sier WWFs fagsjef Arild Skedsmo.
Regjeringen har ikke sagt noe om hva slags vurdering den vil gjennomføre. Klima- og forurensningsdirektoratet har foreslått å sette ned et bredt offentlig utvalg.

Les fyldig artikkel av Arild Skedsmo om hvordan klimaloven kan tette gapet mellom mål og virkemidler i klimapolitikken.

Les mer om klimaloven på www.wwf.no/klimalov