Naturen - vår mest fundamentale ressurs - er ikke med i bedrifters regnskap eller i nasjonalbudsjettene.
Dermed må ingen stå til rette for det faktum at vi bruker vår naturkapital som om morgendagen ikke fantes.
Da finanssystemet brøt sammen, slapp noen land unna ved å trykke flere pengesedler. I en verden der planeten er i ubalanse, er en slik løsning umulig.
Vi kan ikke lage en ny planet.
Som den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken, Nicholas Stern, skrev i sin rapport om økonomien rundt klimaendringene i 2006: Å ikke sette en pris på klimautslippene er «den største markedssvikten verden noensinne har sett».
Men å gjøre opp for den feilen er et stort prosjekt. Vårt økonomiske system – vår sivilisasjon – er kun mulig hvis fundamentale prosesser som klimasystemet, karbonsystemer og hydrologiske faser forblir inntakt.
Å sette økonomi og økologi opp mot hverandre setter dem begge i fare. Å forsone de to er derimot å åpne opp for en rikere, mer bærekraftig, mer utbytterik og rettferdig verden.
Men selv om politikere det siste året har brukt billioner av dollar for å finne en løsning på finanskrisen, har de fortsatt til gode å ta hånd om det truede klimasystemet, som er en langt mer seriøs krise.
Sjansen til å gjøre opp for dette kommer i København. Der skal det settes regler for kontroll av gassene som skaper klimakrisen og bestemmes hvordan vi skal hanskes med konsekvensene av klimaendringene.
Hvis ikke den feilen rettes opp under FNs klimakonferanse i København, vil 2009 bli husket som året da en av de største politiske fiaskoene verden har sett fant sted.
