Det som skjer nå er unaturlig
Olav Mathis Eira med sin gode hjelper. Eira bekymrer seg for trusselen klimaendringene utgjør for reindriftnæringen.
Klimavitne: Bekymret for reindriftnæringen
I løpet av de 20 siste årene har jeg observert endringer i klimaet lokalt. Den verste forandringen for oss reindriftsamer er regn om vinteren. Det er vanligvis veldig sjeldent så langt nord. I gamle dager pleide dette å skje hvert 30. år og vi hadde sikre metoder for å forutse været. Nå er ikke dette lenger mulig.
Mitt navn er Olav Mathis Eira og jeg er en reindriftsame fra Nord-Norge. Jeg er 50 år gammel og har jobbet med reinsdyr hele livet mitt. Familien min har drevet med reindrift siden 1400-tallet. Jeg er gift og har to sønner.
Det blir stadig mer storm og nedbør. Det regner når det ikke skal regne, noe som gjør isen på innsjøene usikker. Dette medfører at de vanlige rutene vi har brukt over isen, nå er farlige å bruke, og uhell skjer når vi prøver å komme oss til reinflokkene. To av nevøene mine gikk gjennom isen på et sted som vanligvis burde være trygt på den tiden av året. En av dem var nær ved å drukne, men heldigvis kom de begge fra det uten varige mén.
Isen dekker matkildene
Endringene i været gjør forholdene for reindrift svært vanskelige. Regn gir ising på bakken og gjør det vanskelig for reinen å komme ned til maten den lever av på vidda, nemlig reinlav.
Når det blir så vanskelig å forutsi været, får det store konsekvenser.
Nå må vi mate reinen om vinteren. Det er en lang reise for å frakte maten til flokken, noe som selvsagt er svært dyrt. Men vi må gjøre det om vi skal kunne fortsette med reindrift. Likevel blir det færre og færre reinsdyr. Vi vet ikke hvorfor, men tror at klimaendringer kan være en av grunnene.
Tidligere pleide det å falle snø i oktober, men nå må vi ofte vente til jul før vi får snø. I tillegg smelter snøen tidligere år for år. Jeg pleide å henge ut reinsdyrkjøtt til tørk i april, men må nå gjerne henge det ut så tidlig som februar for å unngå at fluene legger egg i kjøttet.
Dette er noen av grunnene til at klimaendringene har blitt et viktig konversasjonsemne blant samer. Med det varmere klimaet kommer også flere insekter, spesielt mygg og fluer. Reinsdyr liker ikke insekter, og svarer med å vandre høyere opp i fjellet hvor det er mindre mat.
Høyere tregrense
Tregrensen klatrer høyere opp for hvert år som går. Jeg tror at skogen vokser, og at skogen her nede hvor vi bor, blir tettere og tettere.
Vi observerer til stadighet fugler og insekter som er ukjente for oss og ikke engang har navn på samisk. Parasitter som vanligvis dør om vinteren, overlever nå. Naboen min mistet 70 reinsdyr på denne måten.
Vi har hatt år med dårlig beite tidligere, men siden midten av 80-årene var det mange år med dårlig beite, noe som begynte å skje igjen på starten av 1990-årene, da vi mistet mye av bestanden.
Siden begynnelsen av 1990-årene har reineiere stort sett været enige om at det vi ser nå er unaturlig. Det er ikke lenger lange perioder med frost, noe som vanskeliggjør flyttingen av reinsdyrene. Vi mister derfor stadig flere dyr i denne perioden.
I starten medførte endringene i været enorme problemer for oss. Vi lurte på hvordan vi skulle klare å overleve i denne næringen. Hvor skulle vi flytte til? Dette forårsaker selvsagt ustabilitet for oss, men vi har gradvis klart å tilpasse oss ved å flytte reinen tidligere. Nå bruker vi ikke lenger de gamle værtegnene og har lært reinen å spise tørrfor selv om det er gruelig dyrt. Vi har, tross alt, kommet fram til at klimaendringene ikke kan snus. De er allerede over oss.
Et prosjekt ved navn Ealat, som er et samarbeid mellom flere organisasjoner og forskningsinstitusjoner, blant dem the World Reindeer Herders Union, prøver nå å kartlegge hvordan klimaendringene vil påvirke reindriften i årene som kommer.
Kanskje vi må snu hele prosessen på hodet hvis det fortsetter å regne når det ikke er meningen at det skal regne.
Jeg har tre sønner. En av dem vil forhåpentligvis holde seg til familietradisjonen med reindrift, men det er ikke lenger et godt liv. Det er en usikker fremtid.
Kommentar fra Seniorforsker Lars R. Hole ved Norsk Institutt for luftforskning, avdeling for atmosfære og klima:
Disse observasjonene stemmer overens med den generelle oppvarmingen og den økte nedbøren som er observert i Norge siden slutten av 1800-tallet. Klimamodeller indikerer også større variasjoner i været i Nord-Norge, noe som gjør det mindre forutsigbart. Mer informasjon om fremtidig klima kan du lese om på RegClim prosjektet, http://regclim.met.no.
Om man ser på klimatrender (nedbør og temperatur) i Norge siden slutten av 1800-tallet, ser man at det er enorme forskjeller mellom de forskjellige regionene, og det er store forskjeller mellom årstidene. Det er også store variasjoner fra tiår til tiår. For eksempel var 1930-årene et svært varmt tiår for Nord-Norge, også for Lavangen kommune i Troms, hvor Olav Mathis bor.
Vintertemperaturene var da like høye som de var på 1990-tallet. På den annen side var vintrene på 1960- og -80-tallet svært kalde. Som et resultat er ikke variasjonene i vintertemperaturene de siste 100 år så store her som man kunne tro, men bare 0,04 grader celsius per tiår.
Samtidig er det bare noen få prosent økning i nedbør om vinteren i Troms, og det er store variasjoner mellom tiårene. De to siste tiårene har det imidlertid vært en mye sterkere økning.
Alle klimaprognoser viser at det vil være høyere temperaturer og mer nedbør om vinteren, spesielt i Nord-Norge. At snøen fryser til is, er et av problemene reindriftsamene og dyrene deres vil møte på. Et annet problem er at det vil bli dypere snø. Våren vil i tillegg komme tidligere, noe reindriftnæringen må forholde seg til.
Det blir stadig mer storm og nedbør. Det regner når det ikke skal regne, noe som gjør isen på innsjøene usikker. Dette medfører at de vanlige rutene vi har brukt over isen, nå er farlige å bruke, og uhell skjer når vi prøver å komme oss til reinflokkene. To av nevøene mine gikk gjennom isen på et sted som vanligvis burde være trygt på den tiden av året. En av dem var nær ved å drukne, men heldigvis kom de begge fra det uten varige mén.
Isen dekker matkildene
Endringene i været gjør forholdene for reindrift svært vanskelige. Regn gir ising på bakken og gjør det vanskelig for reinen å komme ned til maten den lever av på vidda, nemlig reinlav.
Når det blir så vanskelig å forutsi været, får det store konsekvenser.
Nå må vi mate reinen om vinteren. Det er en lang reise for å frakte maten til flokken, noe som selvsagt er svært dyrt. Men vi må gjøre det om vi skal kunne fortsette med reindrift. Likevel blir det færre og færre reinsdyr. Vi vet ikke hvorfor, men tror at klimaendringer kan være en av grunnene.
Tidligere pleide det å falle snø i oktober, men nå må vi ofte vente til jul før vi får snø. I tillegg smelter snøen tidligere år for år. Jeg pleide å henge ut reinsdyrkjøtt til tørk i april, men må nå gjerne henge det ut så tidlig som februar for å unngå at fluene legger egg i kjøttet.
Dette er noen av grunnene til at klimaendringene har blitt et viktig konversasjonsemne blant samer. Med det varmere klimaet kommer også flere insekter, spesielt mygg og fluer. Reinsdyr liker ikke insekter, og svarer med å vandre høyere opp i fjellet hvor det er mindre mat.
Høyere tregrense
Tregrensen klatrer høyere opp for hvert år som går. Jeg tror at skogen vokser, og at skogen her nede hvor vi bor, blir tettere og tettere.
Vi observerer til stadighet fugler og insekter som er ukjente for oss og ikke engang har navn på samisk. Parasitter som vanligvis dør om vinteren, overlever nå. Naboen min mistet 70 reinsdyr på denne måten.
Vi har hatt år med dårlig beite tidligere, men siden midten av 80-årene var det mange år med dårlig beite, noe som begynte å skje igjen på starten av 1990-årene, da vi mistet mye av bestanden.
Siden begynnelsen av 1990-årene har reineiere stort sett været enige om at det vi ser nå er unaturlig. Det er ikke lenger lange perioder med frost, noe som vanskeliggjør flyttingen av reinsdyrene. Vi mister derfor stadig flere dyr i denne perioden.
I starten medførte endringene i været enorme problemer for oss. Vi lurte på hvordan vi skulle klare å overleve i denne næringen. Hvor skulle vi flytte til? Dette forårsaker selvsagt ustabilitet for oss, men vi har gradvis klart å tilpasse oss ved å flytte reinen tidligere. Nå bruker vi ikke lenger de gamle værtegnene og har lært reinen å spise tørrfor selv om det er gruelig dyrt. Vi har, tross alt, kommet fram til at klimaendringene ikke kan snus. De er allerede over oss.
Et prosjekt ved navn Ealat, som er et samarbeid mellom flere organisasjoner og forskningsinstitusjoner, blant dem the World Reindeer Herders Union, prøver nå å kartlegge hvordan klimaendringene vil påvirke reindriften i årene som kommer.
Kanskje vi må snu hele prosessen på hodet hvis det fortsetter å regne når det ikke er meningen at det skal regne.
Jeg har tre sønner. En av dem vil forhåpentligvis holde seg til familietradisjonen med reindrift, men det er ikke lenger et godt liv. Det er en usikker fremtid.
Kommentar fra Seniorforsker Lars R. Hole ved Norsk Institutt for luftforskning, avdeling for atmosfære og klima:
Disse observasjonene stemmer overens med den generelle oppvarmingen og den økte nedbøren som er observert i Norge siden slutten av 1800-tallet. Klimamodeller indikerer også større variasjoner i været i Nord-Norge, noe som gjør det mindre forutsigbart. Mer informasjon om fremtidig klima kan du lese om på RegClim prosjektet, http://regclim.met.no.
Om man ser på klimatrender (nedbør og temperatur) i Norge siden slutten av 1800-tallet, ser man at det er enorme forskjeller mellom de forskjellige regionene, og det er store forskjeller mellom årstidene. Det er også store variasjoner fra tiår til tiår. For eksempel var 1930-årene et svært varmt tiår for Nord-Norge, også for Lavangen kommune i Troms, hvor Olav Mathis bor.
Vintertemperaturene var da like høye som de var på 1990-tallet. På den annen side var vintrene på 1960- og -80-tallet svært kalde. Som et resultat er ikke variasjonene i vintertemperaturene de siste 100 år så store her som man kunne tro, men bare 0,04 grader celsius per tiår.
Samtidig er det bare noen få prosent økning i nedbør om vinteren i Troms, og det er store variasjoner mellom tiårene. De to siste tiårene har det imidlertid vært en mye sterkere økning.
Alle klimaprognoser viser at det vil være høyere temperaturer og mer nedbør om vinteren, spesielt i Nord-Norge. At snøen fryser til is, er et av problemene reindriftsamene og dyrene deres vil møte på. Et annet problem er at det vil bli dypere snø. Våren vil i tillegg komme tidligere, noe reindriftnæringen må forholde seg til.
