WWF Norway - Klimaløsninger
 / ©: Global Warming Images / WWF

Klimaløsninger

Fortsatt mulig å unngå de mest dramatiske klimaendringene!

Effektene av et varmere klima oppleves her og nå. Skal vi unngå de mest dramatiske klimaendringene, må trenden med økende globale utslipp av drivhusgasser snus i løpet av de nærmeste fem til 10 årene.
Er dette i det hele tatt mulig når vi samtidig skal gi rom for økende levestandard i stor deler av den ikke-vestlige verden? Dette var hovedspørsmålet bak WWFs arbeid med den globale klimaløsningen.

Svaret er ja! Det er teknisk og industrielt mulig å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til to grader over førindustrielt nivå. Verden har tekniske løsninger og det er fortsatt tid nok for industrien til å ferdigutvikle, effektivisere og oppskalere produksjonen av bærekraftige løsninger som er tilgjengelig i dag. Dette kommer imidlertid ikke til å gå å av seg selv. Tiden er rett og slett for knapp.

For å få til en løsning som sikrer at tograders-terskelen ikke overskrides, må kursen legges kraftig om i løpet av de neste fem årene. WWF har identifisert seks hovedforutsetninger for å kunne møte verdens økende energibehov og samtidig unngå de mest dramatiske klimaendringene.

  1. Energieffektivisering NÅ! WWFs modell viser at det er mulig å møte en økende etterspørsel etter energitjenester uten å øke energiproduksjonen. For å vinne tid til videreutvikling og innfasing av fornybar energiproduksjon må eksisterende løsninger for mer effektiv energibruk innfases umiddelbart. Dette er i stor grad hyllevare, men det må legges til rette for akselerert innfasing.
  2. Stans avskogningen, spesielt i tropiske områder. Dette er et sentralt element for en stabil klimaløsning. Med fortsatt avskogning vil behovet for utslippsreduksjoner snart bli uhåndterlig stort.
  3. Akselerert utvikling av lavutslippsteknologier. Det kommer ikke til å bli én vinner i fremtidens bærekraftige energiløsning. For å møte utfordringene vi står overfor innefor de tidsrammer vi har til rådighet, er det nødvendig å satse samtidig på mange teknologiløsninger. Vind, vann, sol og bioenergi vil alle måtte bidra til å fylle forskjellige segmenter i energiforsyningen, avhengig av geografiske forhold og hvilken type energitjenester det er behov for.
  4. Utvikling av fleksible drivstoffløsninger. Spesielt i transportsektoren vil det være behov for drivstoffløsninger som gjør det mulig å lagre og distribuere energi fra for eksempel vind og sol. Lagring av elektrisitet i batterier er en mulighet, men det kan også bli behov for løsninger som krever store infrastrukturtilpasninger, som bruk av hydrogen som energibærer.
  5. Naturgass som en mellomløsning. For å unngå storstilt satsning på kullkraft, før alternative energikilder når fullskala produksjonsnivå, kan naturgass fylle et behov i en mellomperiode. Elektrisitet produsert fra naturgass gir betydelig lavere CO2-utslipp enn fra kullkraft. Storsilt utvikling av kullkraft nå innebærer at vi må leve med disse kraftverkene i 20-30 år fremover.
  6. Karbonfangst og -lagring. WWFs modell viser at vi ikke kommer utenom rask innfasing av teknologier for å rense og lagre CO2 fra fossil kraftproduksjon. Innen 2050 må alle gjenværende fossile kraftverk være utstyrt med slik teknologi.
Dry land and lake recession due to drought Ichkeul National Park, Tunisia / ©: WWF / Michel GUNTHER
Hete, tørke og flom som følge av den globale oppvarmingen vil føre til mer sykdom og en hard kamp om verdens ressurser.
© WWF / Michel GUNTHER
 / ©: WWF / Michel GUNTHER
Flooded areas of the Dongting Lake, Hunan Province, China.
© WWF / Michel GUNTHER
Figuren viser hvordan økende globalt energibehov møtes med mer effektiv energibruk (gule kiler), ... / ©: WWF Energy Taskforce
Figuren viser hvordan økende globalt energibehov møtes med mer effektiv energibruk (gule kiler), mens fornybare energikilder (blå kiler) utvikles og innfases over noe lenger tid. På denne måten tilfredstilles verdens økende behov for energitjenester samtidig som bruken av fossile energikilder (sort felt) reduseres til et minimum.
© WWF Energy Taskforce

Et klimavennlig Norge

Skal vi klare å unngå de meste dramatiske klimaendringene, må trenden med økende globale utslipp av klimagasser snus i løpet av de neste 5 til 10 årene. Norge må ta sin del av ansvaret for å redusere de globale utslippene gjennom å kutte egne utslipp av klimagasser med 40 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020, og 80 prosent innen 2050. Norge kan etablere dette målet nå og iverksette en tiltaksplan med årlige utslippskutt.

WWFs tiltak for 40 prosent kutt i klimautslipp
For å bidra til en global løsning må Norge altså kutte sitt utslipp med 40 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. Dette er 7,8 millioner tonn mer enn det Klimaforliket foreslår.

Sammenlignet med Norges totalutslipp av klimagasser i 2008 må karbonbudsjettet for 2020 slankes med 23,9 millioner tonn, til 29,9 millioner tonn. Det tilsvarer en reduksjon på 40 prosent i forhold til 1990-nivå, da utslippet var på 50 millioner tonn. Begynner vi omleggingen i dag, må utslippene redusere med omtrent hele 5,2 prosent per år frem til 2020. Jo lenger vi venter, jo mer må de årlige utslippene reduseres til en høyere kostnad.