Bioenergi
Skogene ved Albertsjøen i Uganda forsvinner i raskt tempo.
WWF støtter bærekraftig produksjon av bioenergi
Økt bruk av biomasse til energiformål kan utgjøre et betydelig bidrag til å redusere globale utslipp av drivhusgasser. I dag ser vi en voksende interesse for bioenergi, som til dels skyldes klimaendringer, men det kan også knyttes til økende drivstoffpriser og utviklingsinteresser.
Fornybar energi fra biomasse
For å unngå de meste alvorlige konsekvensene av klimaendringene må den globale oppvarmingen ikke overskride 2°C i forholde til før-industrielt nivå. For å nå dette målet må det globale utslippet av drivhusgasser reduseres med 50 til 85 prosent før midten av dette århundret (FNs klimapanel 2007).
Utslippsreduksjoner av dette omfanget kan bare oppnås gjennom en rekke ambisiøse tiltak og politiske grep på globalt nivå. Umiddelbare tiltak må inkludere
Reduserer bioenergi utslippene?
I hvilken grad bioenergi faktisk bidrar til en netto reduksjon i utslipp av drivhusgasser avhenger imidlertid av en rekke faktorer langs hele verdikjeden. Gjennom alle ledd - fra valg av dyrkningsområde, råvaretype og dyrkningsteknikk, via transport og foredlingsprosess - til sluttbruk, vil det være energibruk og utslipp av drivhusgasser som må tallfestes. Netto drivhusgassgevinst vil variere sterkt mellom de forskjellige verdikjedene.
Fra et miljøperspektiv er bruk av biomasse for energiformål bare positivt i den grad det bidrar til å begrense utslippet av drivhusgasser, og derigjennom bidrar til å sikre naturverdier og redusere tapet av biomangfold som vil følge av klimaendringer. Det er viktig at produksjonen av bioenergi i seg selv ikke bidrar til økt avskogning, arealendring og tap av biomangfold som følge av et mer intensivt skog- og landbruk.
Ti prosent av verdens energiforbruk
Klimaendringer er imidlertid ikke eneste årsak til den raskt voksende interessen for bioenergi. Bioenergi står allerede for omtrent ti prosent av verdens energiforbruk, primært som ineffektiv bruk av ved. Økende drivstoffpriser, bekymring for nasjonal forsyningssikkerhet, utviklingsinteresser og landbrukspolitiske interesser bidrar til et økende press for å øke produksjonen av biodrivstoff globalt. For å balansere disse interessene med klima- og miljøhensyn er det nødvendig å etablere mekanismer som sikrer en bærekraftig produksjon av bioenergi.
Fare for konkurranse med matproduksjonen
Det er også fare for at produksjon av bioenergi kan komme i direkte konkurranse med matproduksjon, spesielt i fattige land. For å møte denne og andre sosiale utfordringer må det blant annet utarbeides retningslinjer og mekanismer som sikrer at produksjon av biomasse for energiformål ikke binder opp ressurser, som er nødvendig for lokal vann- og matforsyning.
Ja til bærekraftig produksjon
WWF mener økt bruk av biomasse til energiformål kan utgjøre et betydelig bidrag til å redusere globale utslipp av drivhusgasser. WWF vil imidlertid bare støtte bruk av bioenergi som er produsert miljømessig og sosialt bærekraftig, og som gir en vesentlig netto reduksjon i utslippet av drivhusgasser:
Selv med strenge kriterier for bærekraftsertifisering og karbonregnskap er det ikke mulig å gardere seg for negative miljøkonsekvenser gjennom sekundære konsekvenser hvor dyrking av biomasse til energiformål fortrenger annen land- eller skogbruksproduksjon. Dersom etterspørselen etter det produktet som fortrenges, for eksempel matplanter, opprettholdes, er det fare for at produksjonen av disse produktene gjenopptas i sårbare naturområder og/eller viktige karbonlagre.
Engasjement i produksjonslandene
Å utvikle mekanismer som sikrer at fortrengt land- eller skogbruksproduksjon kan fortsette på en bærekraftig måte, er svært vanskelig. Det innebærer at import av bioenergi/biomasse for energiformål forplikter til et aktiv engasjement i produksjonslandene, med sikte på å nyttiggjøre avfalls- og biprodukter, nyttiggjøre inaktive arealer/brakkmark og gjennomføre mer effektive dyrkningsmetoder på eksisterende areal.
For å unngå de meste alvorlige konsekvensene av klimaendringene må den globale oppvarmingen ikke overskride 2°C i forholde til før-industrielt nivå. For å nå dette målet må det globale utslippet av drivhusgasser reduseres med 50 til 85 prosent før midten av dette århundret (FNs klimapanel 2007).
Utslippsreduksjoner av dette omfanget kan bare oppnås gjennom en rekke ambisiøse tiltak og politiske grep på globalt nivå. Umiddelbare tiltak må inkludere
- kraftig satsing på energieffektivisering
- redusert energiforbruk i alle samfunnssektorer
- kombinert med innfasing av fornybare energikilder som erstatter fossil energibruk (olje og gass)
Reduserer bioenergi utslippene?
I hvilken grad bioenergi faktisk bidrar til en netto reduksjon i utslipp av drivhusgasser avhenger imidlertid av en rekke faktorer langs hele verdikjeden. Gjennom alle ledd - fra valg av dyrkningsområde, råvaretype og dyrkningsteknikk, via transport og foredlingsprosess - til sluttbruk, vil det være energibruk og utslipp av drivhusgasser som må tallfestes. Netto drivhusgassgevinst vil variere sterkt mellom de forskjellige verdikjedene.
Fra et miljøperspektiv er bruk av biomasse for energiformål bare positivt i den grad det bidrar til å begrense utslippet av drivhusgasser, og derigjennom bidrar til å sikre naturverdier og redusere tapet av biomangfold som vil følge av klimaendringer. Det er viktig at produksjonen av bioenergi i seg selv ikke bidrar til økt avskogning, arealendring og tap av biomangfold som følge av et mer intensivt skog- og landbruk.
Ti prosent av verdens energiforbruk
Klimaendringer er imidlertid ikke eneste årsak til den raskt voksende interessen for bioenergi. Bioenergi står allerede for omtrent ti prosent av verdens energiforbruk, primært som ineffektiv bruk av ved. Økende drivstoffpriser, bekymring for nasjonal forsyningssikkerhet, utviklingsinteresser og landbrukspolitiske interesser bidrar til et økende press for å øke produksjonen av biodrivstoff globalt. For å balansere disse interessene med klima- og miljøhensyn er det nødvendig å etablere mekanismer som sikrer en bærekraftig produksjon av bioenergi.
Fare for konkurranse med matproduksjonen
Det er også fare for at produksjon av bioenergi kan komme i direkte konkurranse med matproduksjon, spesielt i fattige land. For å møte denne og andre sosiale utfordringer må det blant annet utarbeides retningslinjer og mekanismer som sikrer at produksjon av biomasse for energiformål ikke binder opp ressurser, som er nødvendig for lokal vann- og matforsyning.
Ja til bærekraftig produksjon
WWF mener økt bruk av biomasse til energiformål kan utgjøre et betydelig bidrag til å redusere globale utslipp av drivhusgasser. WWF vil imidlertid bare støtte bruk av bioenergi som er produsert miljømessig og sosialt bærekraftig, og som gir en vesentlig netto reduksjon i utslippet av drivhusgasser:
- Miljømessig bærekraftsertifisering: Bioenergi må sikre positiv bruk av naturressurser og ikke føre til økt press på sårbare naturtyper som urskoger, våtmarker og andre habitat for truede arter. Bærekraftig produksjon av biomasse må sikres gjennom sertifiseringsordninger med høy miljømessig integritet.
- Karbonregnskap i verdikjeden: Bruken av bioenergi må ha klare livssyklusfordeler med hensyn på utslipp av drivhusgasser i forhold til konvensjonelle (fossile) alternativer. Det er nødvendig å dokumentere dette for hver produksjonskjede. Det er viktig at analysen også omfatter karbonomsetningen knyttet til endringer i arealbruk på lang sikt.
- Sosialt bærekraftig: Produksjonen av bioenergi må gjøres sosialt bærekraftig. Dette innebærer at det etablerers mekanismer som sikrer en produksjon som ikke fortrenger vann- og landressurser,nødvendige for lokal matproduksjon. For å unngå at veklsende matvarepriser, som følge av økt etterspørsel etter bioenergi, rammer fattige småskala-bønder, må bøndene sikres markedstilgang for energiprodukter og en rettferdig andel av de økonomiske fordelene ved økt etterspørsel etter bioenergi. I tillegg må det dokumenteres at produksjonen foregår i henhold til internasjonale standarder for arbeidsrettigheter, og at rettighetene til berørte urfolk og andre lokale grupper respekteres.
Selv med strenge kriterier for bærekraftsertifisering og karbonregnskap er det ikke mulig å gardere seg for negative miljøkonsekvenser gjennom sekundære konsekvenser hvor dyrking av biomasse til energiformål fortrenger annen land- eller skogbruksproduksjon. Dersom etterspørselen etter det produktet som fortrenges, for eksempel matplanter, opprettholdes, er det fare for at produksjonen av disse produktene gjenopptas i sårbare naturområder og/eller viktige karbonlagre.
Engasjement i produksjonslandene
Å utvikle mekanismer som sikrer at fortrengt land- eller skogbruksproduksjon kan fortsette på en bærekraftig måte, er svært vanskelig. Det innebærer at import av bioenergi/biomasse for energiformål forplikter til et aktiv engasjement i produksjonslandene, med sikte på å nyttiggjøre avfalls- og biprodukter, nyttiggjøre inaktive arealer/brakkmark og gjennomføre mer effektive dyrkningsmetoder på eksisterende areal.
