Dette må Rio+20 handle om: Mat, vann og energi til alle

Skal FN-toppmøtet i Rio takle miljøutfordringene, må delegatene konsentrere seg om det viktigste: Hvordan skaffe mat, vann og energi til alle. Rettferdighet kan løse klimaproblemene, mener WWF.

I 2050 skal 9,2 milliarder mennesker ha mat, vann og energi. Dette er noe dagens politiske ledere må finne en løsning på. Allerede er nesten 1 milliard mennesker underernærte, omkring 2,7 milliarder mangler vann til grunnleggende hygiene, mens 1,5 milliarder er helt uten moderne former for energi.

–Hvis vi skal sikre en bærekraftig utvikling, til beste for både mennesker og natur, må vi forstå tre helt enkle ting: Bruken av disse ressursene henger sammen, de må forvaltes på en måte som tar hensyn til natur og miljø, og de må fordeles rettferdig til hele jordas befolkning, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

–WWF vil at deltakerne på Rio+20 skal forplikte seg til en strategi for å skaffe mat, vann og energi til alle. Om vi får til det, er vi langt på vei mot å bekjempe klimatrusselen, sier hun.

Feil ressursforvaltning skaper klimaproblemer
FN-konferansen Rio+20 starter denne uken – nesten på dagen tjue år etter det opprinnelige Rio-toppmøtet hvor begrepet «bærekraftig utvikling» ble lansert. Årets konferanse handler fortsatt om hvordan verden kan skape sosial og økonomisk utvikling samtidig som vi tar hensyn til miljøet.

–Mat, vann og energi er grunnleggende ressurser både for mennesker og samfunn. Feil bruk og skjev fordeling av dem fører til fattigdom, utarmet natur og klimaproblemer, forklarer Nina Jensen.

–Økt etterspørsel etter mat og dyrkingsjord bidrar til omfattende miljøødeleggelser, slik WWFs Living Planet Report 2012 har dokumentert. Over tjue prosent av verdens elver er tørrlagt før de når havet, og grunnvann trues av overforbruk, sier Jensen og fortsetter:

–I tillegg blir viktige vannkilder forurenset av enorme mengder søppel fra husholdninger og industri. Og mangelen på moderne, grønn energi gjør at halvannen milliard mennesker må bruke kull, ved, jordbruksavfall og gjødsel til matlaging og oppvarming. Det er usunt både for helsa og miljøet.

Krever innsats på tvers av sektorer
Så langt har nasjonale myndigheter og internasjonale avtaler forsøkt å løse utfordringene med mat, vann og energi uten å se dem i sammenheng. WWFs utfordring til deltakerne på Rio+20 er at de blir enige om en helhetlig tilnærming, fordi de tre sektorene ikke kan ses isolert fra hverandre.

Jensen forklarer samspillet på følgende vis:

–Matvareproduksjon krever vann og energi, distribusjon av vann krever energi, og energiproduksjon krever vann. I tillegg er matvareprisene svært følsomme overfor kostnadene ved energiproduksjon, gjennom behovet for gjødsling, vanning, transport og råvarebearbeiding.

En vellykket klimastrategi krever at verdens regjeringer sørger for mer effektiv koordinering av de politiske rammeverkene for miljømessig, økonomisk og sosial utvikling. Lokalbasert forvaltning av naturressurser må stå sentralt i dette.

–Når lokalbefolkningen selv forvalter og drar fordelene av bruken av naturressursene, får vi et godt verktøy for å skape en bærekraftig og grønn økonomi på lokalt nivå. Det er et viktig tiltak for å øke matsikkerheten, og ikke minst er det rettferdig, sier Jensen.

Mat til alle
Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) finnes det nok mat til å fø verden, men ressursene er skjevt fordelt.

–Bærekraftig utvikling er ikke mulig uten at vi løser sultproblemene for den milliarden mennesker som ikke har nok mat, påpeker Jensen.

WWF oppfordrer regjeringer og næringsaktører til:

• Å redusere svinnet i matproduksjonen- og distribusjonen, slik at vi får økt matsikkerhet.
• Å oppmuntre til alternative forbruksmønstre, deriblant et mer balansert kosthold med mindre kjøtt, fisk og melkeprodukter i høyinntektsland.
• Å redusere landbrukets globale fotavtrykk gjennom bærekraftig matproduksjon og bruk/gjenbruk av avløpsvann.

Vann til alle
Over 900 millioner mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann, mens 2,7 milliarder mangler vann til grunnleggende hygiene.

–Vann må anerkjennes som gjennomgående tema i FNs klimaforhandlinger (UNFCCC) og i iverksettingen av klimatiltak, sier Jensen.

WWF oppfordrer regjeringer og næringsaktører til:

• Å forvalte vannressursene i henhold til jordas bæreevne heller enn langs politiske grenser.
• Å verne og gjenoppbygge ferskvannskilder slik at de kan bidra til naturmangfold og dekke de mange behovene som er grunnleggende for menneskers helse, leveveier og sikkerhet.
•  Å redusere byers negative innflytelse på vannressursene og gjøre dem mer motstandsdyktige mot klimaendringer.

Energi til alle
Bærekraftig samfunnsutvikling og fattigdomsbekjempelse krever stabil og ren energi. Nesten 1,5 milliarder mennesker har ikke tilgang til elektrisitet. De fleste bor i Asia og Afrika sør for Sahara.

–Energi handler om alt fra å skaffe barn leselys slik at de kan gjøre lekser og få en utdannelse, til å sørge for varme, nedkjøling av mat, produksjon og salg, kommunikasjon, rensing av drikkevann og å unngå lokal forurensning forårsaket av fossilt brensel, forklarer Nina Jensen og fortsetter:

–WWFs visjon er at alle verdens folk har tilgang til moderne energi innen 2050, og at denne er basert på hundre prosent fornybare kilder. Vår Energy Report fra 2011 viser at dette er mulig. Ressursene finnes og selv dagens teknologi er god nok.

WWF oppfordrer regjeringer og næringsaktører til:

• Å ta i bruk en skattepolitikk som sluser private investeringer mot utvikling av fornybar energi i utviklingsland.
• Å utvikle økonomisk levedyktige sektorer som kan tilby rimelig priset ren energi til alle.
• Å bekjempe klimaendringer og redusere prisene på fossil energi ved at minst 40 prosent av energien produseres av bærekraftige, fornybare kilder.

Andre verktøy: Sertifiseringer og REDD+
Miljøsertifiseringsordninger er et viktig middel for å oppnå en mer bærekraftig utvikling.

–Vi trenger økt støtte til ordninger som er vitenskapsbaserte, inkluderende og demokratiske. Gode eksempler er Forest Stewardship Council (FSC) og Marine Stewardship Council (MSC), som WWF har bidratt til å opprette. Begge fungerer i dag som uavhengige stiftelser og forvalter en standard for henholdsvis bærekraftig skogbruk og bærekraftig fiskeri, forklarer Nina Jensen.

REDD+ er en annen mekanisme som retter seg mot å redusere utslipp av klimagasser fra skog, og som trenger tilslutning fra så mange land som mulig.

–Ideen bak REDD+ er å utvikle et system der det blir økonomisk attraktivt å la være å hugge skog. I praksis betyr dette at rike land i nord betaler skogland i sør for å la være å hugge ned skogene sine, sier Jensen.

Skog binder enorme mengder CO², og hvis trærne hugges slippes denne CO²-en ut i atmosfæren. Mellom 12-20 prosent av verdens totale utslipp av klimagasser kommer fra avskoging. Dette er mer enn hele transportsektoren til sammen.

–Gjennom REDD+ har vi en unik mulighet til å stanse utslippene av klimagasser fra avskoging, men også sikre noen av verdens viktigste økosystemer og det biologiske mangfoldet. Dersom flere forstår at det er mindre lønnsomt å ødelegge naturen enn å ta vare på den, er dette kanskje vår beste sjanse til å redde jordkloden, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.