Slik blir kampen for et bedre klima de neste fire årene

Det er positivt at regjeringen nå bekrefter at Norge skal ta sin del av ansvaret for det globale klimaproblemet og gjennomføre utslippskutt her hjemme. Men klimameldingen som ble lagt frem i dag viser ikke hvordan tiltakene som legges fram fører til at målene nås, mener WWF.

WWF har gått gjennom regjeringens klimamelding, som ble lagt fram i dag. Her er vår vurdering:

–Vi savner en liste over samlede utslippskutt fra tiltakene som foreslås i meldingen, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.
WWF kan ikke se at regjeringens tiltakspakke er tilstrekkelig for å nå målene som ble satt i klimaforliket . Det blir nå opposisjonspartienes oppgave å sørge for at tiltakene og virkemidlene løftes til et nivå som gjør at målene blir nådd når meldingen diskuteres i Stortinget.
- SV har fått gjennomslag for mange viktige prinsipper i denne klimameldingen, men de rødgrønne har ikke med dette levert Norges bidrag til å holde global temperaturstigning under to grader, sier Jensen.

Vil vurdere klimalov
WWF mener det er en seier for miljøet at regjeringen varsler at den vil vurdere om en egen klimalov  er den beste måten å planlegge norske utslippskutt fremover. Dette har WWF jobbet for lenge! Norsk klimapolitikk har lenge vært preget av høye ambisjoner og mangel på virkemidler. En egen lov for klimaet vil gi Norge en forpliktende plan for hvor mye utslipp som skal kuttes i hver sektor og når, mener WWF. Flere land har allerede lover for forpliktende utslippskutt fordi de ser at det gir dem konkurransefortrinn for å skape en grønnere økonomisk utvikling . I Storbritannia, Skottland og Mexico er slike klimalover allerede på plass. Flere land planlegger en klimalov, deriblant Kina, Danmark og Finland. Klimalovene gir for eksempel næringslivet langsiktige rammer, som gjør det mulig å planlegge nye og klimavennlige investeringer.
–En klimalov vil vise folket at politikerne tar klimaproblemet på alvor, og det vil gi næringslivet den langsiktigheten de trenger for å investere i ny teknologi og nye klimaløsninger, sier Jensen.

Vern av norsk skog
Regjeringen nevner et styrket skogvern i klimameldingen. Det er bra. Men sammen med tiltakene for planting av ny skog, vil ikke miljøet bli noen vinner på dette området. I Norge foreslår regjeringen å gjøre det helt motsatte av sine internasjonale skogtiltak for å ta vare på klimaet. Klimameldingen fremstiller det som et godt tiltak å introdusere nye arter i norsk natur gjennom planting av ny skog. WWF advarer mot Senterpartiets skogplanteforslag  Planting av nye trær vil ikke komme klimaet til gode før om 90 år. Det vil frigjøre allerede lagret CO2 fra jorden og ødelegge leveområdene til rødlistede norske arter.
–Nå er det viktig at opposisjonen hjelper til med å luke ut slike klimaødeleggende tiltak fra meldingen før den vedtas i Stortinget og heller øker satsningen på skogvernet betraktelig, sier Jensen.

Internasjonal skogsatsning
Regjeringens klimamelding viderefører klima- og skogsatsingen  (REDD+) og vil øke innsatsen til 3 milliarder kroner årlig. Innenfor en samlet økende bistandsramme vil regjeringen vurdere å styrke klima- og skogprosjektet enda mer dersom andre land også øker sine bidrag.
–Det er svært positivt at regjeringen befester Norges satsing på bevaring av tropisk skog i klimameldingen. REDD+ er et viktig internasjonalt initiativ som viser at det er mulig å ta vare på skogen, med dyrene og menneskene som er avhengige av den, samtidig som vi reduserer klodens klimagassutslipp, sier Jensen.

Internasjonal satsning på fornybar energi til alle
Klimameldingen bekrefter Norges satsing på fornybar energitilgang i utviklingsland. WWF er imidlertid bekymret for at ambisjonsnivået ikke er som forventet etter lanseringen som ble gjort av Jens Stoltenberg og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon tidligere i år. At denne satsingen blir vellykket er avgjørende for å øke tilgangen på energitjenester og samtidig begrense klimagassutslippene fra energisektoren i utviklingsland. Mye grunnarbeid er allerede gjort fra norsk side og det er svært viktig at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og utviklingsminister Heikki Holmås opprettholder ambisjonsnivået.  WWFs energirapport viser at alle de 1,4 miliardene mennesker på kloden som ikke har tilgang til elektrisitet i dag, kan få det fra fornybar energi.
– En storstilt satsning på ren energi til alle vil gjøre de fattiges utvikling til en del av den globale klimaløsningen og gi bedre helse for kvinner og barn. Få land er bedre stilt enn  Norge for å ta et slikt internasjonalt ansvar sier Jensen.

Økt CO2-avgift
Klimameldingen innebærer en økning i CO2-avgiften for petroleumssektoren på om lag 200 kroner. Det er et steg i riktig retning, men 200 kroner er ikke tilstrekkelig til å utløse utslippskutt i petroleumsektoren som er ansvarlig for to tredeler av norske utslipp. En samlet miljøbevegelse har tatt til orde for at CO2-prisen må opp til tusen kroner tonnet og at økningen skal øremerkes til klimatiltak, er ikke fulgt opp i klimameldingen.
–Klimatiltaksfondet som skal gå over statsbudsjettet vil være langt mindre og føre til færre tiltak enn det som er nødvendig i industrien, sier WWFs generalsekretær.

Teknologifond og satsning på fornybar energi
I klimameldingen som nå er lagt fram, legger regjeringen opp til et eget teknologifond som skal satse på tiltak for klima, fornybar energi og energiomlegging. Miljøbevegelsen har bedt regjeringen om  et klimafond basert på en øremerking av økte CO2-kostnader. Det fondet som det nå legges opp til, er mye mindre enn hva en slik øremerking ville blitt, og er ikke tilstrekkelig til å nå klimamålene Norge har satt seg. Fondet, som skal forvaltes av Enova, vil fram til 2020 økes til 50 milliarder kroner, og det er avkastningen fra fondet som skal brukes til klimatiltak.

Styrket Enova
En gledelig nyhet i klimameldingen er at Enovas rolle styrkes gjennom en fortsatt satsning på energieffektiviseringstiltak og en økt innsats for overgang fra fossilbasert energibruk til fornybar energi. Enova får beholde ettøringen fra nettavgiften, noe som har vært et viktig krav fra WWF og andre miljøorganisasjoner. Enova tillegges ansvar for fondet for klimateknologi,og vil dermed utvide sin rolle til å også å måles på teknologiutvikling som gir utslippsreduksjoner. WWF forventer at denne utvidelsen av Enovas ansvarsområder vil gi dem mulighet til å også gi støtte til nye teknologiløsninger for fornybar energi som ikke er lønnsom med dagens sertifikatsystem.

Transport
WWF mener det er bra at regjeringen endelig vil bygge dobbeltsporet for tog på Østlandet, og at klimameldingen har et spesielt fokus på å flytte godstrafikk fra vei til bane. Neste steg er å planlegge for et høyhastighetsnett som binder hele Norge sammen. Klimameldingen oppsummerer også mange tiltak for å få ned gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler til 85 g CO2/km, blant annet å ved å fortsatt bruke avgiftssystemet for å få inn mer miljøvennlige biler, og tiltak for å øke antall elbiler og hydrogenbiler. Dette er positivt. I tillegg bør man sørge for at plug-in-hybridbiler som kan kjøre minst 30 km på elektrisitet må gis samme fordelspakke som elbiler i en tidsavgrenset periode frem til 2020. Stat og kommuner bør gå foran som et eksempel ved å pålegge innkjøp av ladbare biler til eget bruk.

Utfasing av oljefyr
Det er positivt at bruk av oljekjeler skal fases ut i husholdninger og til grunnlast fram mot 2020, og det tas sikte på å utvide forbudet mot å installere kjel for fossilt brensel til grunnlast slik at det omfatter alle eksisterende bygg. For å få fortgang i dette, mener WWF det bør innføres en trappevis økning av CO2-avgiften for fyringsolje fram mot 2020. Regjeringen kan også lære av Oslo kommune som har foreslått avgift- og refusjonsordning for utfasing av oljekjeler i tillegg til å bruke Enovas tilskuddsordning.

Internasjonale klimaforhandlinger
Verdens klima er i ferd med å løpe løpsk. Om vi skal klare å hindre at temperaturen stiger mer enn to grader, må globale klimagassutslipp ned minst 80 prosent innen 2050, ifølge FNs klimapanel. Allikevel øker nesten alle lands utslipp, også Norges. Tiden frem mot 2020 er kritisk for å begrense global oppvarming og det er viktig å jobbe målrettet for en ny internasjonal klimaavtale som er forpliktene for alle land. Regjeringen sier i klimameldingen at den vil legge stor vekt på gjennomføring av avtaleverket i Kyoto Protokollen og beslutningene fra møtene i København, Cancun og Durban. Det vil fra norsk side legges stor vekt på utvikling og etablering av robuste og brede mekanismer for kostnadseffektiv gjennomføring ved bruk av karbonmarkeder.

Trenger forlik
For at verden skal klare å hindre at den globale temperaturen øker mer enn to grader, må alle land kutte sine utslipp, også Norge. Dette understreket også statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i sine presentasjoner av klimameldingen i dag. Klimameldingen er allikevel ikke fullt så ambisiøs som regjeringen hevder. For selv om meldingen inneholder flere positive enkelttiltak som storstilt satsning på kollektivtrafikk og energieffektivisering, og en fortsatt satsning på internasjonale klimaprogrammer som bevaring av tropisk regnskog (REDD+) og ren fornybar energi til alle, er de totale tiltakene langt unna å oppfylle de ambisiøse klimakuttene som ble vedtatt gjennom klimaforliket. Etter forrige klimamelding ble lagt frem i 2008 inngikk Stortinget et tverrpolitisk klimaforlik. Dagens klimamelding bør følges opp med et tilsvarende forlik som kan sikre at de gode klimatiltakene gjennomføres uavhengig av hvem som sitter i regjering.
- Igjen blir det opp til opposisjonen å løfte og konkretisere norsk klimapolitikk, sier Jensen.