Hva kan gjøres?

Bedre føre var...

Så hva kan gjøres for å hindre spredning av fremmede marine arter via skips ballastvann? Den dårlige nyheten er at skadene ikke kan repareres. Den gode nyheten er at det begynner å gå opp for både myndigheter og skipsfartsnæringen at dette er en farlig og høyst reell trussel, og viljen til å hindre invasjoner av fremmede arter er økende. Det finnes ingen gode løsninger på å bli kvitt en invasjon fra en fremmed marin art. Og det finnes ikke noe eksempel på at noen har fått det til. ”Føre-var”-tiltak og strenge reguleringer er altså eneste mulighet.
Introduksjon og spredning av fremmede arter via ballastvann skjer først og fremst via internasjonal skipstrafikk. Problemet må derfor løses gjennom et internasjonalt forpliktende regelverk. FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, vedtok i 2004 en konvensjon om skips ballastvann og sedimenter. Målet er at alle skip innen 2016 skal rense ballastvannet før det slippes ut, slik at ingen levende organismer kan overføres. (Les mer om konvensjonen lenger nede på siden.)

Reguleringer i konvensjoner, lover og forskrifter er den drivende kraften bak investeringer og innovasjon. Vi har sett en skikkelig ”boom” i forskning og utvikling av ballastvann-renseteknologier siden IMO påbegynte arbeidet med denne konvensjonen. Ved siden av forskjellige renseteknologier som er under utvikling, har konvensjonen skapt markeder for andre produkter og service knyttet til slike produkter, som utstyrsleveranser, utstyrs-sertifisering, prøvetakingsutstyr, analysemateriell, m.v. Pr i dag er i underkant av tjue forskjellige renseteknologier under utvikling og utprøving, men ingen er foreløpig godkjent av IMO og klare for markedet.


Anerkjennelse av problemet – anerkjennelse av løsninger

Ballastvann-rensesystem har vunnet Lloyd’s prestisjetunge “Seatrade Award for Protection of the Marine and Atmospheric Environment” to år på rad: Seatrade Award 2005 ble gitt til svenske ”Alfa Laval Ballast Water Treatment System” som blant annet WWFs samarbeidspartner Wallenius Wilhelmsen Logistics har under utprøving. Og Seatrade Award 2006 gikk til det norske selskapet OceanSaver for ”Oceansaver Ballast Water Treatment System”. Oceansaver kan trolig komme på markedet med renseteknologien sin i løpet av kort tid, og er aktuelt system for vår støttespiller Leif Høegh & co for deres LNG-tankere som skal trafikkere på Melkøya med Snøhvit-gass.


Ballastvannkonvensjonen

Problemet med innføring av fremmede marine arter via skips ballastvann ble tatt opp i IMO på slutten av 1980-tallet. Ballastvannkonvensjonen, ”The Convention for the Control and Management of Ships’ Ballast Water and Sediments” ble vedtatt av IMOs medlemsland i februar 2004. IMOs miljøkomite, Marine Environment Protection Committee, behandler fortsatt innholdet i konvensjonen, der de blant annet er i gang med å utarbeide retningslinjer til hvordan konvensjonen skal gjennomføres, hvilke godkjenningsordninger for rensesystemer som skal gjelde, og hvordan ballastvannutskifting skal foregå.

Konvensjonen vil tre i kraft ett år etter at minst 30 land som minst omfatter 35 % av verdens handelsflåte, har ratifisert den. Bestemmelsene innebærer at alle nye skip som blir bygget etter 2009 skal ha rensesystem ombord, og at alle eksisterende skip må rense ballastvannet ombord fra 2016. Inntil kravet om obligatorisk ballastvannrensing gjelder alle skip, kan det foretas utskifting av ballastvannet langt fra land og over store havdyp (200 nautiske mil fra land, og ved dyp på minst 200 meter), som er antatt å kunne redusere faren for invasjon. Det vil også være opp til kyststaten å bestemme hvor slike ballastvannutskiftingsområder skal være. En kan ikke se bort fra at kravet om 200 nautiske mil fra land og 200 meters dyp vil kunne være praktisk uhåndterlig for mange land. Konvensjonen legger også til grunn at det kan opprettes mottaksanlegg for ballastvannrensing inntil kravet om rensing ombord blir gjeldende. Dette betyr ikke nødvendigvis at en trenger å investere i og bygge store landanlegg. WWF har flere ganger påpekt at man også kan bruke skip som mottaks- og rense-anlegg. WWF mener at ballastvannutskifting i høyeste grad er et midlertidig og usikkert virkemiddel, og vi oppfordrer alle i skipsfartsnæringen til å innføre renseteknologi på sine skip så snart den er tilgjengelig.

Med ballastvannkonvensjonen på plass og trådt i kraft, der alle skip har rensesystemer ombord, tror WWF at innføring av marine arter via skips ballastvann er en saga blott. Da kan vi endelig slippe trusselen om økologiske, sosiale og økonomiske katastrofer som følge av små blindpassasjerer i tanker fylt med vann. Men det er nok lenge til vi kan ”sprette champagnen”...

- Bare seks land har hittil ratifisert ballastvannkonvensjonen. Disse representerer bare 0,62 % av verdens handelsflåte. For å tre i kraft må konvensjonen ratifiseres av tretti land, og med 35 % representasjon fra verdenstonnasjen. Tre forskjellige norske miljøvernministre har etter at konvensjonen ble vedtatt i 2004, lovet en rask norsk ratifikasjon. Men Norge har fremdeles ikke ratifisert. Likevel er en ratifikasjon ”om hjørnet”, og det pågår nå et arbeid med å forberede lovendringer og forskrifter. WWF krever at biologisk og økologisk sårbare områder får spesielle og strenge krav som utslippsforbud, at det gjennomføres en kartlegging av hvilke sesonger eller tidspunkt ballastvannutslipp må forbys hvor, at det opprettes mottaksanlegg med rensefasiliteter, og at krav til ombordrensing gjennomføres tidligst mulig.

WWF fortsetter kampen mot blindpassasjerene

Havmiljøet og de marine økosystemene trenger ansvarlige og miljøbevisste redere, som er villige til å tenke framover, ta sitt ansvar for den risikoen de bidrar til, og påta seg kostnader før de ”må”. Vi trenger myndigheter som er forberedt på å ta sin del av ansvaret, og gjennomføre lover og reguleringer, samt belønne ”de gode” gjennom skatte- og avgiftssystem og andre tiltak. Vi trenger ikke flere marine inntrengere som skaper ødeleggelser, økologiske og sosiale katastrofer! WWF fortsetter å jobbe i IMO for best mulig oppfølging av ballastvannkonvensjonen, og vi fortsetter å mase om norsk ratifikasjon. WWF skal fortsette å bidra til at norske myndigheter tar trusselen på alvor og at reguleringer kommer på plass raskt.