Ballastvann – Innføring av fremmede arter
Introduksjon av fremmede arter er en av de største truslene mot verdens havmiljø. Til enhver tid transporteres flere tusen arter i ballasttanker verden over. De fleste marine arter har planktoniske stadier, noe som gjør at selv store arter som fisk og krabber kan bli blindpassasjerer i skips ballasttanker. Pr i dag er det nødvendig med ballastvann for å sikre stabiliteten til skip, når de ikke er fullastet. Når skip tar inn last, slippes ballastvann ut.
Mulig økologisk, økonomisk og sosial katastrofe
Når fremmede arter som bakterier, alger og krepsdyr slippes ut på nye steder, kan de skape økologiske, økonomiske og sosiale katastrofer. Fremmede arter er bortimot umulige å fjerne fra økosystemet. Skadene kan dermed bli uopprettelige. Introduksjoner av fremmede organismer i marint miljø er en svært alvorlig trussel mot arter og leveområder. Marine økosystemer er ofte sammenhengende og har få naturlige spredningshindre. Dette gjør at en introduksjon ett sted lett kan spres videre og gi skadeeffekter i andre områder.
Ballastvann i norske havner
Årlig dumpes det mellom 30 og 50 millioner tonn ballastvann i norske havner. WWF frykter at vi også i Norge kan få katastrofale invasjoner av fremmede arter. Farvannene utenfor store oljehavner som Mongstad og Sture i Hordaland og Melkøya i Finnmark vil være i risikosonen for invasjon av organismer og arter som kan ødelegge økosystemer. Forskere i Bergen har tidligere funnet fisk, krabber og planktoniske former i 29 av 30 skip på Sture.
Ny manet innvandret i norske farvann - kommet for å bli
Den amerikanske lobemaneten ble første gang observert i Skagerak i 2006, og arten har spredd seg raskt langs norskekysten. I 2007 ble den observet i store tettheter i kystnære områder fra Hvaler til Kristiansand og nord til Hardangerfjorden. Høsten 2008 hadde arten spredt seg nordover til kysten av Møre - den nordligste observasjonen som til nå er gjort av arten på global basis. Det antas at arten først ble transportert til Nordsjøen og Østersjøen med ballastvann.
Maneten er meget tilpasningsdyktig, og det antas at den har kommet for å bli. Den er oppført på IUCN (The International Union for Conservation of Nature) sin liste over de 100 verste invaderende artene i verden. I Norge er den oppført i Norsk svarteliste (Artsdatabanken 2007) over fremmede arter i katergorien "høy risiko".
Maneten kan ha en negativ innvirkning på fiskepopulasjoner fordi den konkurrerer om føden med fiskeslag på et tidlig livsstadie.
Prioritert arbeid
WWF har dette som et prioritert arbeidsfelt, og har deltatt aktivt i utformingen av den internasjonale konvensjonen om skips ballastvann og sedimenter, som ble vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO i 2004. Vi jobber for at norske myndigheter skal få på plass reguleringer og tiltak for å hindre introduksjon av fremmede arter via skips ballastvann. Selv om Norge ratifiserte IMOs ballastvannkonvensjon allerede i 2006, har norske forskrifter ennå ikke kommet på plass (juni 2009). Forskriften var på høring høsten 2008, og den foreslår blant annet utskifting av ballastvann i angitte soner. Det har imidlertid kommet flere alternativer metoder for renseløsninger ombord i fartøyene, og dette bør være den foretrukne metoden. WWF oppfordrer alle rederier til å ta i bruk rensesystemer ombord i fartøyene så raskt som mulig, slik at vi får til et 0-utslipp av urenset ballastvann.
Finn ut mer:
Når fremmede arter som bakterier, alger og krepsdyr slippes ut på nye steder, kan de skape økologiske, økonomiske og sosiale katastrofer. Fremmede arter er bortimot umulige å fjerne fra økosystemet. Skadene kan dermed bli uopprettelige. Introduksjoner av fremmede organismer i marint miljø er en svært alvorlig trussel mot arter og leveområder. Marine økosystemer er ofte sammenhengende og har få naturlige spredningshindre. Dette gjør at en introduksjon ett sted lett kan spres videre og gi skadeeffekter i andre områder.
Ballastvann i norske havner
Årlig dumpes det mellom 30 og 50 millioner tonn ballastvann i norske havner. WWF frykter at vi også i Norge kan få katastrofale invasjoner av fremmede arter. Farvannene utenfor store oljehavner som Mongstad og Sture i Hordaland og Melkøya i Finnmark vil være i risikosonen for invasjon av organismer og arter som kan ødelegge økosystemer. Forskere i Bergen har tidligere funnet fisk, krabber og planktoniske former i 29 av 30 skip på Sture.
Ny manet innvandret i norske farvann - kommet for å bli
Den amerikanske lobemaneten ble første gang observert i Skagerak i 2006, og arten har spredd seg raskt langs norskekysten. I 2007 ble den observet i store tettheter i kystnære områder fra Hvaler til Kristiansand og nord til Hardangerfjorden. Høsten 2008 hadde arten spredt seg nordover til kysten av Møre - den nordligste observasjonen som til nå er gjort av arten på global basis. Det antas at arten først ble transportert til Nordsjøen og Østersjøen med ballastvann.
Maneten er meget tilpasningsdyktig, og det antas at den har kommet for å bli. Den er oppført på IUCN (The International Union for Conservation of Nature) sin liste over de 100 verste invaderende artene i verden. I Norge er den oppført i Norsk svarteliste (Artsdatabanken 2007) over fremmede arter i katergorien "høy risiko".
Maneten kan ha en negativ innvirkning på fiskepopulasjoner fordi den konkurrerer om føden med fiskeslag på et tidlig livsstadie.
Prioritert arbeid
WWF har dette som et prioritert arbeidsfelt, og har deltatt aktivt i utformingen av den internasjonale konvensjonen om skips ballastvann og sedimenter, som ble vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO i 2004. Vi jobber for at norske myndigheter skal få på plass reguleringer og tiltak for å hindre introduksjon av fremmede arter via skips ballastvann. Selv om Norge ratifiserte IMOs ballastvannkonvensjon allerede i 2006, har norske forskrifter ennå ikke kommet på plass (juni 2009). Forskriften var på høring høsten 2008, og den foreslår blant annet utskifting av ballastvann i angitte soner. Det har imidlertid kommet flere alternativer metoder for renseløsninger ombord i fartøyene, og dette bør være den foretrukne metoden. WWF oppfordrer alle rederier til å ta i bruk rensesystemer ombord i fartøyene så raskt som mulig, slik at vi får til et 0-utslipp av urenset ballastvann.
Finn ut mer:
Les mer om ballastvann
Krabbelarver
Nå haster det - rensing av ballastvann fra skip må igangsettes!