Kamskjell – en kulinarisk fristelse | WWF Norway

Kamskjell – en kulinarisk fristelse



Posted on 03 June 2016
– Kamskjell er populært og fisket etter kamskjell har økt de senere år. Det er fint, fordi fiskeriet er godt forvaltet og bestanden er i god stand. Høsting av kamskjell har svært liten påvirkning på miljøet, og derfor kan vi trygt anbefale kamskjell som et godt valg i butikken, sier WWFs fagsjef Karoline Andaur.
© Scandinavian Fishing Yearbook / WWF
Kamskjell er en eksklusiv kulinarisk fristelse, som har grønt lys i WWFs sjømatguide. Den høstes kun ved dykking og smaker utmerket. Her får du oppskrift og framgangsmåte på en variant med blomkål og soyasmør!
 
– Kamskjell er populært og fisket etter kamskjell har økt de senere år. Det er fint, fordi fiskeriet er godt forvaltet og bestanden er i god stand. Høsting av kamskjell har svært liten påvirkning på miljøet, og derfor kan vi trygt anbefale kamskjell som et godt valg i butikken, sier WWFs fagsjef Karoline Andaur.
 
I WWFs inspirerende matvideo under, får du se hvordan du kan lage kamskjell med blomkål og soyasmør:
 
 
Kamskjell = kjærlighet og skjønnhet
Visste du at i antikkens Roma og Hellas ble kamskjell assosiert med kjærlighet og skjønnhet?
– Afrodite eller Venus, kjærlighetsgudinnen og den vakreste av gudinnene i gresk/romersk mytologi, ble født av havet og båret mot land på et kamskjell. Dette er illustrert i det klassiske renessansemaleriet «Venus fødsel», som ble malt av Botticelli sent på 1400-tallet, forteller Andaur.
 
Da kristendommen kom, beholdt kamskjellet en viss symbolisme og ble sett på som et symbol på dåp og oppstandelse.
 
Stor og kraftig lukkemuskel
Kamskjell er egentlig en gruppe skjell fra flere slekter. De kjennetegnes ved at lukkemuskelen, som er den delen vi spiser på kamskjellene, er betydelig større enn hos andre typer skjell. I tillegg er hengselen mellom skalldelene forlenget til to mer eller mindre utpregede «ører».

– Den desidert mest populære arten er stort kamskjell (Pecten maximus). I tillegg finnes også haneskjell (Chlamys islandica), harpeskjell (Aequipecten opercularis) og urskjell (Chlamys varia) i norske farvann. Totalt har det årlig blitt plukket mellom 500-900 tonn kamskjell for salg de siste 15 årene, sier Andaur.
 
Hopper for å unnslippe rovdyr
Kamskjell har mange små øyne som sitter langs kanten av kappen, rett på innsiden av skjellet. Øynene gjør dem i stand til å skille kontraster, som endringer i lys og bevegelse. Dette bruker skjellet for å oppdage potensielle rovdyr, som for eksempel sjøstjerner.

– For å unnslippe rovdyr, kan de hoppe bortover langs bunnen ved å åpne og klappe sammen skallene for å ta inn og presse ut vann. Kamskjellet lever av planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale, som den filtrerer ut av vannet, sier Andaur.
 
Lever nedgravd i sand
Kamskjell lever langs store deler av kysten, men de største bestandene finnes i Trøndelag og Nordland. Skjellene lever ofte delvis nedgravd i grov sand, gjerne på steder med litt strøm.

– Det er fullt mulig å dykke etter kamskjell for å skaffe din egen middag. De lever vanligvis på mellom 5 og 30 meters dyp. Å finne dem er ikke så vanskelig; du ser relativt lett forhøyninger i sanden der de ligger. Men husk på at minstemålet er 10 cm, sier Andaur.
 
– Kamskjell er populært og fisket etter kamskjell har økt de senere år. Det er fint, fordi fiskeriet er godt forvaltet og bestanden er i god stand. Høsting av kamskjell har svært liten påvirkning på miljøet, og derfor kan vi trygt anbefale kamskjell som et godt valg i butikken, sier WWFs fagsjef Karoline Andaur.
© Scandinavian Fishing Yearbook / WWF Enlarge