Untitled Document

Oljesøl og naturverdier

Litt oljesøl - er det så farli' a?

Vi vet av erfaring at et oljeutslipp kan få enorme konsekvenser. Tilgrisede strender, død sjøfugl, oljeflak på fiskefeltene og oljesøl i laksemerdene vil være uunngåelig hvis det først går galt.

Skadeomfanget av et utslipp avhenger blant annet av oljetype og hvor mye som slippes ut, tid på året, hvor utslippet finner sted og hvor sårbart området er overfor produktet som slippes ut. Olje på overflaten vil påvirke naturressurser som sjøfugl, marine pattedyr og strand, mens løste oljekomponenter og oljepartikler i vannmassene vil påvirke vannlevende organismer som fiskelarver og fisk i oppdrettsanlegg.
 / ©: WWF / Nigel DICKINSON
Frivillig oljeoppryddingsarbeider holder en død lomvi etter “Erika”-ulykken utenfor Frankrike i 1999.
© WWF / Nigel DICKINSON

Sjøfugl

Sjøfugl er kanskje den aller mest sårbare dyregruppen for oljeutslipp. Sjøfuglene tilbringer mesteparten av livet på havoverflaten og kommer derfor lett i kontakt med et oljesøl.

Relativt små mengder olje i fjærdrakten kan få fatale konsekvenser ettersom den får fjærene til å klistre seg sammen slik at de mister isolasjonsevnen. Dermed omkommer fuglen av nedkjøling. Fugler vil forsøke å rense fjærene med nebbet. På den måten får de i seg olje, og kan omkomme av forgiftning.

Lomvi, lunde, toppskarv, storskarv, teist og ærfugl er blant sjøfuglene som er mest utsatt ved oljeforurensning. Etter havariet med oljetankeren Prestige utenfor Galiciakysten i Spania er det anslått at rundt 300.000 sjøfugl, i hovedsak lomvi, lundefugl og alke, døde.

I hekketida om våren og sommeren er sjøfuglene samlet i fuglefjell og hekkekolonier langs kysten. Fuglene bruker da et område ut til ca 100 km fra hekkekolonien i sitt daglige næringssøk. Dersom et oljeutslipp skjer nær et fuglefjell i hekketiden vil det derfor kunne ramme en stor andel av bestander. Ettersom flere av sjøfuglene i Lofoten – Barentshavet allerede er i nedgang pga blant annet sviktende næringstilgang, er det svært viktig å forhindre ytterligere tap som følge av oljeutslipp.
En dråpe olje i fjærdrakten er nok til å ta livet av en sjøfugl. Oljen "punkterer" den ... / ©: © Jorge Sierra
Oljedød lomvi etter Prestige-ulykken, Galicia, Spania.
© © Jorge Sierra

Fisk

Fisk er særlig sårbar for olje og andre kjemikalier på egg- og larvestadiet. Når olje brytes ned på vannflaten dannes det organiske forbindelser som kan blandes ned i vannmassene. Forsøk har vist at disse kjemikaliene er svært giftige for fiskeegg og -larver. På dette stadiet opptrer fisk drivende med havstrømmene i store konsentrasjoner. Dette kombinert med manglende evne til egenbevegelse gjør at det er fiskeegg og -larver som er mest sårbare for eksponering fra olje i vannmassene. Beregninger viser at så mye som 20-30 prosent av en årsklasse torsk kan bli slått ut dersom et stort oljeutslipp sammenfaller med denne tiden.
 / ©: WWF-Canon / WWF-Pakistan
'Tasman Spirt' Oil Spill. Dead fish covered with oil found on the Clifton Beach. Karachi, Pakistan
© WWF-Canon / WWF-Pakistan

Sjøpattedyr

Den kanskje viktigste konsekvensen av et oljeutslipp for sjøpattedyr er at viktige fødeområder kan gå tapt. Sjøpattedyrene befinner seg på toppen av næringskjedene og er derfor svært sårbare for påvirkninger som reduserer næringsgrunnlaget. Sjøpattedyrene kan også få i seg olje og dø av forgiftning, eller bli skadet så de ikke klarer å formere seg. Av pattedyrene blir generelt hval regnet for å være mindre sårbar for oljeforurensning enn sel, hvalross og oter.

Sjøpattedyr som svelger olje risikerer omfattende og dødelige skader i beinmarg, sentralnervesystemet, lunger, lever og nyrer. Oter, isbjørn og pelsseler som får oljesøl i pelsen, kan miste isolasjonsevnen og fryse i hjel. Oppryddingsarbeidet etter et oljeutslipp vil også kunne påvirke sel dersom dette foregår i kasteperioden (perioden når de skifter pels).
Etter “Prestige”-ulykken utenfor Spania i 2002 ble døde delfiner skylt i land tildekket av olje. / ©: WWF-Canon / WWF-Spain/Elena Delgado
'Prestige' Oil Spill: Bottlenose Dolphin washed ashore and smeared with oil slick. Islas Atlnticas National Park, Galicia, Spain.
© WWF-Canon / WWF-Spain/Elena Delgado

Bunnsamfunn

Generelt er bunnsamfunn relativt lite utsatt for oljesøl på overflaten. Problemene oppstår når oljen fraktes ned i vannmassene med bølger og strømmer, eller ved utslipp fra rørledninger og undervannsinstallasjoner. Felles for svamper og koralldyr er at de skaffer seg næring ved å filtrere ut partikler fra vannet som passerer forbi. Det er derfor grunn til å frykte at oljeutslipp vil føre til forgiftning av bunnsamfunnet og i verste fall ta livet av dyrene som befinner seg der. Giften akkumulerer i organismene og transporteres oppover i næringskjeden, noe som kan få konsekvenser for andre arter i økosystemet.
Korall polypper (Lophelia pertusa), Trondheimsfjorden. / ©: WWF-Canon / Erling SVENSEN
Norge har naturverdier av verdensklasse - deriblant verdens største kaldtvannskorallrev! Mindre enn 10 prosent av havbunnen i Barentshavet er kartlagt, og havforskerne estimerer at det finnes en stor mengde med korallrev her.
© WWF-Canon / Erling SVENSEN