Fish Dish - Pass på hva du spiser

For all del, spis masse fisk. Bare vær bevisst når du velger hva slags fisk du spiser – og hvor den kommer fra.

Rapporten, Fish Dish – exposing the unacceptable face of seafood, tar for seg seks populære fiskeslag i Europa, og serverer derfra en advarsel til myndighetene om å bedre fiskeripolitikken. Felles for de seks fiskeslagene torsk, norsk sjøkreps, blåfinnet tunfisk, sjøtunge, rødspette og sverdfisk, er at de er sterkt truet. Forskjellen ligger i måten de trues på. De fleste er populære ingredienser på norske middagsbord.

Torskebestanden i Barentshavet er verdens siste, store bestand, og mer en halvparten av torsken på det globale markedet kommer herfra. Når den ulovlige fisken regnes inn, vil det tilsi at nærmere 75 prosent av torsken som spises rundt omkring i verden, kommer fra Barentshavet. På verdensbasis har torskefangsten gått ned med 70 prosent de siste 30 årene. Om bestandene fortsetter å reduseres i samme tempo fremover, vil det ikke være mer torsk på menyen om under 15 år. Heldigvis ser det ut til at trenden er snudd i Barentshavet, der verdens siste, store torskebestand holder til. Den største trusselen mot torsken i Barentshavet, er det enorme, ulovlig fisket.

- Ikke alt som fanges i et garn, kommer på middagsbordet, påpeker Rasmus Hansson, generalsekretær i     WWF.
- Ødeleggelsene som følger den industrialiserte fiskeindustrien må stoppes, ellers blir våre barn møtt av     tomme hav. Flere av de kjente artene vil være borte når neste generasjon skal lage middag. Vi ønsker at         de norske matvarekjedene tar ansvar. Hvorfor selger de sjøtunge og blåfinnet tunfisk, når de vet at dette er     arter det nesten ikke er noe igjen av? Og vet vi at torsken som selges i Norge er lovlig?

Fisk er en viktig ingrediens i vår diett, og gjennomsnittlig spiser en europeer 22 kilo sjømat hvert år. Nordmenn ligger på europatoppen, og spiser gjennomsnittlig 52,2 kilo sjømat i året Det er 2,5 ganger verdensgjennomsnittet på 20 kilo. Mest fisk spiser de på Island (91.3 kg). Deretter følger Japan (64,8), Portugal (56,5), Litauen (54,5) og Norge (52,2). Tall fra Eurostat fra 1999 og 2001.


VÆR OBS PÅ DISSE FISKEARTENE:

Torsk er den mest overfiskede arten av dem alle de senere årene. På verdensbasis har torskefangsten gått ned med 70 prosent de siste 30 årene. Om stammene fortsetter å reduseres i samme tempo fremover, vil det ikke være mer Atlanterhavstorsk på menyen om under 15 år.

I tilfellene rødspette og sjøtunge, verdsatt for sitt hvite og delikate kjøtt, kommer mesteparten av fangsten fra noen av Europas mest ødeleggende fiskerier. Opptil 80 prosent av enkelte rødspetter tatt i Nordsjøen blir kastet over bord døde eller døende, enten fordi de er for små, eller mindre verdifulle enn resten av fangsten (andre fisketyper).

Sverdfisk-stek, populært på grillen, kommer med en tung bør for det marine livet. For eksempel tar den illegale marokkanske drivgarn-fiskingen, som fanger sverdfisk til hele det europeiske markedet, livet av to hai for hver sverdfisk de fanger. Estimater viser at denne industrien årlig dreper 100 000 hai.

Blåfinnet tunfisk er verdens mest verdifulle fisk, og en høyt verdsatt skatt blant sushi og sashimi-elskere. På grunn av sin høye verdi, blir den plyndret av piratfiskere. Nærmere en tredjedel av all blåfinnet tunfisk på markedet kommer fra ulovlig, uregulert og urapportert fisking, mesteparten av den gjennomført av flåter fra EU.

Ettertraktet sjømat i Europa setter også spor på resten av det marine miljøet. I tilfellet norsk sjøkreps (lobster), er bunntrålingen etter de dyrebare sjøkrepsene totalt ødeleggende for havbunnen og dens beboere, som sjøstjerner og skjell.

Anbefalinger til forbrukerne:

• Når du er i fiskedisken, still spørsmål.
• Spis gjerne torsk, men ikke kjøp torsk fra Nordsjøen eller Østersjøen.
• Hvis torsken er fra Barentshavet, spør om den lovlig fisket.
• Ikke kjøp blåfinnet tunfisk eller sjøtunge.
• Skal du kjøpe rødspette eller sjøkreps, kjøp noe som er fanget lokalt i Norge (det lokale kystfisket i Norge ikke samme ødeleggende fangsmetoder).
• Prøv å unngå sverdfisk, fordi man på det norske markedet ikke kan skille om den er fanget på en miljøvennlig måte.

I Norge finnes ingen miljømerking av fisk i Norge. I Europa og andre land er dette noe bedre, spre3sielt i de land som har MSC-sertifisering av sjømaten. WWF jobber aktivt for at forbrukerne skal få informasjon om sjømaten de kjøper.

For mer informasjon, kontakt:

Rasmus Hansson, Generalsekretær WWF Norge, m: 90 68 63 13
Maren Esmark, havmiljøkoordinator WWF Norge, m: 97 18 33 79