© Image courtesy of B.S Halpern
Kartet viser innvirkningen fra sytten ulike menneskelige aktiviteter på marine økosystemer. De innfelte bildene viser tre av de mest utsatte havområdene i verden [til venstre], og en av de minst utsatte områdene [til høyre].
For første gang har forskere laget et kart som viser menneskelig påvirkning og aktivitet i alle verdens havområder. 40 prosent av verdens hav er betydelig påvirket, og få om noen, er fortsatt helt uberørt av mennesker.
- Det har vært en forferdelig trist utvikling i svært mange havområder de siste 50 årene, sier Maren Esmark som leder naturvernavdelingen i WWF-Norge. - Studien viser at tidligere svært produktive havområder som Nordsjøen har fått store deler av sitt økosystem ødelagt av menneskers rovdrift, sier Esmark.
Ulike aktiviteter er sammenstilt og gir ny kunnskap
Ved å sammenstille kart over sytten ulike aktiviteter som fiske, forurensing og klimaendringer samt bygging av infrastruktur i kystsonen, har forskerne for første gang laget et kart over menneskets innvirkning på havet. Studien sammenfatter globale data som viser påvirkning på viktige marine økosystemer som tareskoger, korallrev, sjøgressområder, kontinentalsokkel og dyphav. Funnen er nettopp publisert i det vitenskaplige magasinet Science og er utført av National Science Foundation (NSF) ved Santa Barbara universitetet i California.
Dårlig fiskeriforvaltning er klart den største synderen – men også skipsfart, petroleum og avrenning fra gruver, landbruk og kloakk har bidratt til å påvirke enorme områder. Torsken utenfor Canada kollapset på grunn av overfiske på begynnelsen av nittitallet. Fangsten av makrellstørje (blåfinnet tunfisk) er redusert med nær 90 prosent, og bestanden er nå i ferd med å kollapse etter årtier med rovfiske fra blant annet EU.
Tidligere studier av havet har primært behandlet spesifikke aktiviteter eller økosystemer, og dette er første gang det er utarbeidet et globalt kart som viser total belastning. Studien viser at det står verst til i store deler av Nordsjøen, Beringhavet, Middelhavet, Sør og Øst-Kinahavet, Det karibiske hav, Rødehavet, Den persiske gulf, østkysten utenfor USA og flere områder av den vestlige delen av Stillehavet. De minst berørte områdene er havene rundt polene.
Norske havområder rammet
Også norske havområder er med, og hele kysten er mørkerød på kartene, noe som indikerer svært mye menneskelig aktivitet.
- Det er ingen overraskelse at Norskekysten ser så dramatisk ut. Norge er en av verdens største fiskeri-, havbruk og skipsfartsnasjoner. To-tredjedeler av korallrevene i norske farvann er ødelagt av bunntråling. Norge driver rovdrift på mange arter i norske farvann, slik som uer, kysttorsk og hummer for å nevne noen. I tillegg driver petroleumsindustrien en knallhard kampanje for å forsøke å presse seg inn i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, stikk i strid med alle miljøfaglige anbefalinger, sier Esmark.
Ny forvaltningsplan for norskehavet
Økosystemer i havet er allerede hardt presset. I tillegg kommer nå klimaendringer. WWF mener det må få konsekvenser for forvaltningen. Regjeringen forbereder i disse dager en ny forvaltningsplan for norskehavet. WWF ønsker seilingsleder for skipsfart, totalfredning av hummer og tobis for en lang periode slik at bestanden får bygd seg opp og blir robuste.
- Robuste økosystemer tåler klimaendringer bedre enn om de er delvis ødelagte, avslutter Esmark.
Utsatte økosystemer i polhavene
Ettersom et varmere klima fører til at havisen på sommerstid smelter, og menneskelig aktivitet derfor øker i polområdene, er det stor fare for at økosystemene i polhavene vil bli svekket, tror forskerne bak studien. Studien gir verdifulle data for å vurdere hvor aktivitet kan fortsette med liten effekt på havet, og hvor andre aktiviteter kanskje bør stoppes eller flyttes til mindre følsomme områder.
- Mitt håp er at disse resultatene kan bli en vekker som gjør at vi tar bedre vare på havene. Mennesker vil alltid bruke havet til rekreasjon, ressursuthenting og kommersiell aktivitet som for eksempel shipping, sier ansvarlig forsker for studiet, Ben Halpern. – Vårt mål er at dette skal gjøres på en bærekraftig måte, slik at havene fortsetter å gi oss de ressursene vi ønsker og trenger, sier han.
Mer informasjon
Kontakt Maren Esmark, leder for naturvernavdelingen på telefon 971 83 379
Nina Jensen, havmiljørådgiver, telefon 991 69 694
Bakgrunn
Studien er publisert i det vitenskaplige magasinet Science og er utført av det nasjonale senter for økologisk analyse og syntese ved National Science Foundation (NSF) ved Santa Barbara universitetet i California. Nitten forskere fra en rekke universiteter, organisasjoner og statlige instanser har vært involvert i arbeidet.