Plast som flyter i havet

Plast i havet

Det estimeres at det årlig havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet. Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv som lever der. Det er på høy tid at vi mennesker reduserer plastbruken vår, og jobber sammen for å hindre at plast havner i naturen.

Derfor jobber WWF med å stanse forsøplingen av havet

FNs miljøprogram estimerer at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år. De anslår også at dette tallet vil øke til 23-37 millioner tonn innen 2040, om vi ikke tar grep.

Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søppelet finnes på overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder.

Mesteparten av plasten som ender opp i havet kommer fra land. Det estimeres at så mye som 94 prosent av plasten som ender i havet synker til bunns og blir dermed enda vanskeligere å fjerne. Omtrent fem prosent skylles opp på strender, mens én prosent blir liggende på havoverflaten og i vannsøylen.

Hovedårsaken til denne forsøplingen er at mange av landene som har høyest utslipp av plast til havet, har dårlige eller mangler helt systemer for avfallshåndtering. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem, og kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres.

Slik kan vi stanse plastforsøplingen

Vi trenger globale avtaler, lokale tiltak og smarte forbrukere.

En annen årsak til forsøplingen, er at forbruket av engangsplastartikler er svært høyt i mange land. Dette genererer enorme mengder unødvendig plastavfall.

Plast utgjør bare 10 prosent av verdens totale avfallsmengde, men står likevel for hoveddelen av den marine forsøplingen. Faktisk utgjør plast så mye som 85 prosent av søppelet i havet, ifølge FNs miljøprogram.

FN estimerer også at det nå finnes mellom 75 og 199 millioner tonn plastavfall i havet vårt.

Plasten er en trussel for både dyr og mennesker

Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr.

Når plasten havner i mage og tarm, kan den gi en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring.

Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker. Ulike typer kjemikalier som tilsettes plast for å gi den ulike egenskaper som hardhet og mykhet, har også potensiale til å påvirke dyrs og menneskers helse negativt.

Plastforurensningen er et globalt problem, som vi også opplever her til lands. Forskning som ble gjort i 2015 viste for eksempel at 9 av 10 fugler av arten havhest i Norge har plast i magesekken.

To havsuler bygger reir. En av dem har et blått plasttau rundt halsen
Havsuler som bygger reir av plast og garnrester, i stedet for tang og tare, er et trist og hjerteskjærende syn. Dessverre er det blitt et mer og mer vanlig syn, både i Norge og andre land.
Wikicommon

I 2017 drev en gåsenebbhval i land på Sotra utenfor Bergen med 30 plastposer i magen, noe som vakte reaksjoner og økt oppmerksomhet rundt plastproblemet.

Hvis fisk og annen sjømat blir syke og dør, forsvinner både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker, særlig i ulike deler av Asia der problemet er størst.

Plastforsøpling er også en trussel mot rent drikkevann i mange områder.

WWF / Troy Mayne

Havskilpadder kan ta feil av plast og mat

Ett av de mange dyrene som lider på grunn av all plasten som havner i havet, er havskilpaddene.

Mange skilpaddearter er spesielt glade i maneter. Men når en plastpose eller annet plastavfall havner i vannet, klarer de ikke å skille plasten fra maneter. Skilpaddene spiser plasten i den tro at det er mat. Plasten kan sette seg fast i fordøyelsessystemet, og dyrene kan sulte ihjel eller kveles til døde.

En forskningsrapport fra University of Queensland i 2015, estimerte at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast.

Mikroplast og nanoplast

I naturen har plast en levetid på opptil flere hundre år. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger kan se den med det blotte øye. Men selv om vi ikke kan se dem, vil også disse små plastbitene være til skade for miljøet.

Når plasten havner i havet, brytes den ikke ned: den brytes opp i stadig mindre biter. Dette skjer enda langsommere i havet enn på land, fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer på havdypet. I strandsonen brytes plast derimot veldig fort opp i ørsmå plastbiter på grunn av påvirkning fra bølger, sollys og vind.

Rapport:

Plastforurensingen i havet firedobles innen 2050

Denne rapporten fra WWF gir en beskrivelse av påvirkningen plastforurensning har på biologisk mangfold, marine arter og økosystemer. Den sier blant annet at 88 prosent av undersøkte marine arter er negativt påvirket av plast. Rapporten anslår også at plastforsøplingen i våre hav vil firedobles innen 2050.

Etter hvert som plasten brytes opp i mindre biter, blir de vanskeligere og vanskeligere å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast (mindre enn 5,0 millimeter) og nanoplast (mindre enn 0.001 millimeter).

Plastforsøpling truer grunnleggende menneskerettigheter

Mat

Fisk er den klart største delen av kostholdet og den viktigste proteinkilden for mennesker over hele verden. Dersom fisk og annen sjømat blir farlig å spise, trues matfatet til millioner av folk.

Ren luft

Mange mennesker i Asia må brenne sitt eget søppel siden avfallet ikke hentes inn av lokalmyndighetene. Når plast brennes på for svak varme, frigjøres stoffer i lufta som er ekstremt helseskadelige, særlig for barn og eldre mennesker med dårlig immunforsvar.

Rent vann

Mange mennesker tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I Thailand er det gjennomsnittlig 325 plastpartikler i hver liter drikkevann.

Helse

Mennesker verden over spiser gjennomsnittlig fem gram plast hver uke. I 2022 fant forskere mikroplast i blodet og i lungene til mennesker. Dette utgjør en potensiell helserisiko, som forskere jobber med å forstå omfanget av.

Jobb

Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges, mister de det eneste yrket de kjenner til, og risikerer et liv i fattigdom. Det samme gjelder alle med jobb i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.

Hjem

Plastforsøpling fører til flom i mange byer og urbane områder, siden søppelet tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Når boligområdene ødelegges av flom, mister fattige mennesker et sted å bo.

Dette jobber WWF for å få til:

Internasjonalt: Samarbeid og global avtale 

Hvor finnes det mest plast i havet?

Kartet Global Plastic Navigator viser hvor plasten finnes, hvilke områder plastavfall håndteres dårlig og hvilke elver som fører størst mengder plastavfall ut i havet blant annet.

Nasjonalt: Effektiv politikk og konkrete tiltak 

  • At Norge utarbeider en nasjonal plaststrategi, med en handlingsplan, som gjør det lettere for alle kommuner, næringsaktører og privatpersoner å minske forbruket av plast, minske plastavfallsmengden, sørge for mer gjenvinning og gjenbruk av plast.
  • At norske myndigheter etablerer en strategi mot marin forsøpling i Norge, inkludert utslipp av mikroplast. Strategien må omfatte hele plastens levetid, fra produksjon til avfallshåndtering – og hele veien til den eventuelt må ryddes opp som søppel i naturen. 
  • At alle norske havner har godkjente avfallsplaner for miljømessig god håndtering av avfall. 
  • At gummigranulat (plast som brukes på kunstgressbaner) ikke kommer på avveie fra norske kunstgressanlegg. 
  • At det gis mer penger til forskning på og kartlegging av plastforsøpling i Norge. 
  • At ordningen Fishing for litter videreutvikles slik at alle fiskerifartøy og fritidsbåter vederlagsfritt kan levere marint avfall i alle norske havner.
  • At det innføres et obligatorisk register for alle som eier fritidsbåt i Norge, slik at eierne av båter som dumpes eller kommer på avveie kan spores opp og stilles til ansvar for forsvarlig håndtering av båten etter endt levetid på sjøen.
  • Å styrke lovverket i Norge slik at det blir obligatorisk for alle, både kommersielle fiskere og fritidsfiskere, å rapportere inn tapte garn, teiner og ruser – samt at det blir påbudt å merke fiskeutstyr som står på havbunnen.

Fra strategi til handling

I 2021 kom regjeringens plaststrategi. Den fikk kritikk av WWF for å være svak og lite ambisiøs. WWF har gått igjennom strategien og laget en oversikt over tiltak og virkemidler som vi mener regjeringen må innføre

Lokalt: Plastsmarte byer i Norge og verden 

  • At norske byer og kommuner forplikter seg til konkrete planer for å begrense, kontrollere og håndtere egen plastbruk.  Les mer om plastsmarte byer.
  • At begrepet plastsmart etableres som en målsetning innen idretts-, kultur- og reiselivssektorene. Plastsmart idrett og plastsmarte opplevelser bør være en del av våre framtidige lokalsamfunn.

Næringsliv: Produsentansvar 

  • Å hjelpe bedrifter over hele verden til å redusere sin plastforsøpling, blant annet gjennom initiativet og verktøyet "No plastic in nature".
  • At alle produsenter og importører av plast på det norske markedet pålegges ansvar for plasten gjennom hele dens livsløp - fra produksjon til avfallshåndtering.  Les mer om produsentansvar.

Privatpersoner: Hva kan du gjøre for å redusere forsøplingen?

  • Ikke kast plast og annet avfall i naturen. Tenk over hva som kan inneholde plast. Dessverre er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
  • Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
  • Pant alltid drikkeflasker og bokser.
  • Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
  • Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
  • Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
  • Be dine lokale politikere om å jobbe for tiltak som begrenser unødvendig plastbruk og plastforsøpling i ditt nærmiljø.
  • Stem på et parti som jobber aktivt for helhetlig håndtering av plastavfall, og krev at plastprodusenter og -importører får et større ansvar for plasten de setter på det norske markedet.
  • Vær en plastsmart forbruker: Trenger du det du har tenkt å kjøpe? Hvis ja, velg produkter og aktører du mener er på riktig vei når det gjelder plastbruk, og utfordre dem og andre til å bli bedre.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Bilde: © Wikimedia Commons

Dette har skjedd:

  • 02. mars 2022

    FNs miljøforsamling vedtar forhandlingsmandatet for en global og rettslig bindende plastavtale.

  • September 2021

    15 nye land erklærer sin støtte til en global plastavtale under ministerkonferansen i Genève. Totalt 119 land har nå uttrykt sin støtte!

  • September 2021

    Verdens første ministerkonferanse om plastforurensing og marin forsøpling avholdes i Genève.

  • August 2021

    23 ledende finansinstitusjoner og bedrifter slutter seg til oppropet, og legges inn i rekka av nå over 80 institusjoner som støtter WWFs krav om en global plastavtale.

  • Juli 2021

    Forbudet mot engangsartikler av plast trer i kraft i Norge. Forbudet inkluderer blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Det samme gjelder for matbeholdere og drikkebegre av isopor.

  • Juni 2021

    Ny FN-erklæring vedtas i New York. 74 land ber om at forhandlingene om en ny rettslig bindende global plastavtale skal starte så snart som mulig. Dette er også første gang Norge konkret forplikter seg til å jobbe for at den globale plastavtalen skal være rettslig bindende.

  • Februar 2021

    På FNs digitale miljøforsamling annonserer Ecuador, Kenya og Russland sin støtte, og dermed er det totalt 68 land som har sagt at de ønsker en global plastavtale. På slutten av konferansen annonserer også Ecuador, Ghana og Tyskland at de inviterer til ministerkonferanse til høsten.

  • Oktober 2020

    EUs medlemsland forplikter seg på ministernivå til å jobbe for en ny global avtale mot plastforsøpling.

  • Oktober 2020

    TV-aksjonen 2020 går til WWFs arbeid med å bekjempe plastforsøpling av havet. Totalt ble over 239 millioner kroner samlet inn til konkrete prosjekter i landene hvor problemet er størst.

  • Juli 2020

    55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.

  • Mars 2020

    Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.

  • Oktober 2019

    På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.

  • Mai 2019

    Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.

  • Mai 2019

    Regjeringen vedtar et forbud mot unødvendig engangsplast, etter lang tids påvirkning fra WWF.

  • April 2019

    De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, som har tatt initiativet.

  • Oktober 2018

    WWF har lenge bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, der marin forsøpling er en av disse. Nå er dette endelig på plass!

  • Juli 2018

    Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.

  • Juni 2018

    Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.

  • Mai 2018

    FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet. Stillehavslandene er de første som uttrykker støtte for en slik avtale og uttrykker støtte til global avtale i sin regionale handlingsplan.

  • Februar 2018

    Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.

  • Desember 2017

    Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.

  • Oktober 2017

    Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.

  • Oktober 2017

    Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.

  • 2016

    WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.

  • 2012

    WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.

Fant du det du lette etter?