STYR UNNA! Disse artene er enten overfisket og/eller fanget/oppdrettet på en måte som ødelegger havmiljøet. Det finnes mange andre fiskeslag - velg en annen!
Rød fisk
Uer
Det finnes tre typer uer i norske farvann, vanlig uer og snabeluer gyter langs kysten av Nordland og Troms og lever i Barentshavet og ved Svalbard. Lusuer er den lille ueren man gjerne får når man fisker på grunt vann nær land. Uer lever på veldig dypt vann, helt ned til 1000 meter.
Begge bestander er på et historisk lavmål og er listet som sårbar på den norske rødlisten. De siste årsklassene har vært dårlige og ytterligere nedgang i bestanden er ventet. Det tas årlig rundt 15.000 tonn med vanlig uer og snabeluer tilsammen i Barentshavet. Norge tar det aller meste av dette.
Det tillates i Norge et direkte fiske på uer, trass i forskernes anbefaling om at alt direkte fiske bør stanses. I tillegg tas det en god del uer som bifangst i trålfisket etter sild og kolmule. Det direkte trålfiske etter uer har vært stengt siden 2003, men likevel tillates det at trålflåten kan ha opptil 15% uer som bifangst.
Det finnes masse god fisk i havet - velg en annen!
Begge bestander er på et historisk lavmål og er listet som sårbar på den norske rødlisten. De siste årsklassene har vært dårlige og ytterligere nedgang i bestanden er ventet. Det tas årlig rundt 15.000 tonn med vanlig uer og snabeluer tilsammen i Barentshavet. Norge tar det aller meste av dette.
Det tillates i Norge et direkte fiske på uer, trass i forskernes anbefaling om at alt direkte fiske bør stanses. I tillegg tas det en god del uer som bifangst i trålfisket etter sild og kolmule. Det direkte trålfiske etter uer har vært stengt siden 2003, men likevel tillates det at trålflåten kan ha opptil 15% uer som bifangst.
Det finnes masse god fisk i havet - velg en annen!
Sverdfisk
Sverdfisk har sitt kjerneområde i tempererte og tropiske områder av Atlanterhavet, men år om annet er den blitt fanget helt nord til kysten av Finnmark. Ung sverdfisk vokser ekstremt raskt og den største fangede atlantiske sverdfisken hadde en vekt på svimlende 530 kg.
De fleste bestandene av sverdfisk er overfisket, og i tillegg fører fisket til en stor mengde med bifangst av skilpadder, delfiner, sjøfugl og truede haier. Det estimeres at det tas rundt 3 tonn blåhai for hvert 1 tonn med sverdfisk. I tillegg er ulovlig fangst av sverdfisk i drivgarn et betydelig problem. Overfiske i en årrekke vises gjennom en dramatisk nedgang i bestandene, gjennomsnittlig størrelse på fiskene og alder ved fangst.
Styr unna!
De fleste bestandene av sverdfisk er overfisket, og i tillegg fører fisket til en stor mengde med bifangst av skilpadder, delfiner, sjøfugl og truede haier. Det estimeres at det tas rundt 3 tonn blåhai for hvert 1 tonn med sverdfisk. I tillegg er ulovlig fangst av sverdfisk i drivgarn et betydelig problem. Overfiske i en årrekke vises gjennom en dramatisk nedgang i bestandene, gjennomsnittlig størrelse på fiskene og alder ved fangst.
Styr unna!
Norsk hummer
Norsk hummer – ”havets kardinal” - er en godt betalt delikatesse til svimlende 560 kroner kiloen. Den er vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge, og Tysfjord regnes som det nordligste området. Den lever på hardbunn, i områder med tilgang på gode gjemmesteder, og går sjelden dypere enn 40 m.
Det har vært en relativ jevn nedgang i antall hummer fra slutten av 1940-tallet, og bestanden er på et historisk lavt nivå. Gytebestanden har siden 1960-åra vært for liten til å gi gode årganger. I all hovedsak skyldes dette overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning. Tyvfiske er den største trusselen mot hummerbestanden, og hvor mange hummer som blir fisket eller fanget ulovlig i løpet av et år, kan en bare gjette på.
WWF ønsker at norsk hummer skal totalfredes i en 10-års periode, slik at arten får bygget seg opp igjen. Kjøp derfor heller kanadisk hummer i fiskedisken, og la den norske hummeren ligge.
Det har vært en relativ jevn nedgang i antall hummer fra slutten av 1940-tallet, og bestanden er på et historisk lavt nivå. Gytebestanden har siden 1960-åra vært for liten til å gi gode årganger. I all hovedsak skyldes dette overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning. Tyvfiske er den største trusselen mot hummerbestanden, og hvor mange hummer som blir fisket eller fanget ulovlig i løpet av et år, kan en bare gjette på.
WWF ønsker at norsk hummer skal totalfredes i en 10-års periode, slik at arten får bygget seg opp igjen. Kjøp derfor heller kanadisk hummer i fiskedisken, og la den norske hummeren ligge.
Lange
Lange har fått sitt navn som følge av sin lange kropp, og den kan bli opptil 180 cm.
Langen forekommer på 60 – 1 000 m dyp, men er vanligst på 300 - 400 m. I Norge er det mest lange mellom Stad og Vesterålen. Lange fiskes hele året, også som bifangst ved annet fiske, og de vanlige fangstredskapene er bunnline og bunngarn.
Lange fiskes over store deler av Nord-Atlanteren, men det finnes ikke beregninger på bestandsstørrelsen. Fangst per enhet innsats av lange har gått ned med rundt 70 % siden 1970-tallet. I de delene av utbredelsesområdet som har høyest beskatning, regnes bestandene for å ha risiko for redusert reproduksjonsevne langs norskekysten.
Arten er oppført som nær truet på Artsdatabankens rødliste.
Styr unna lange i fiskedisken!
Langen forekommer på 60 – 1 000 m dyp, men er vanligst på 300 - 400 m. I Norge er det mest lange mellom Stad og Vesterålen. Lange fiskes hele året, også som bifangst ved annet fiske, og de vanlige fangstredskapene er bunnline og bunngarn.
Lange fiskes over store deler av Nord-Atlanteren, men det finnes ikke beregninger på bestandsstørrelsen. Fangst per enhet innsats av lange har gått ned med rundt 70 % siden 1970-tallet. I de delene av utbredelsesområdet som har høyest beskatning, regnes bestandene for å ha risiko for redusert reproduksjonsevne langs norskekysten.
Arten er oppført som nær truet på Artsdatabankens rødliste.
Styr unna lange i fiskedisken!
Ål
Ålen tilbringer livet både i ferskvann og saltvann, og migrerer til Sargasso-havet for å gyte.
Ålen er listet som kritisk truet på norsk rødliste, og er nylig blitt inkludert som en kritisk truet art på den internasjonale rødlisten. Ålebestanden har hatt en lang tilbakegang over flere tiår, og det er ingen tegn til bedring av situasjonen. Bestanden er på et historisk lavmål i de fleste områder, og er fortsatt synkende. Det er beregnet at rekrutteringen i dag er bare 1-5 % av det den var i 1980-årene.
Styr derfor godt unna ål dersom du finner den i fiskedisken!
Ålen er listet som kritisk truet på norsk rødliste, og er nylig blitt inkludert som en kritisk truet art på den internasjonale rødlisten. Ålebestanden har hatt en lang tilbakegang over flere tiår, og det er ingen tegn til bedring av situasjonen. Bestanden er på et historisk lavmål i de fleste områder, og er fortsatt synkende. Det er beregnet at rekrutteringen i dag er bare 1-5 % av det den var i 1980-årene.
Styr derfor godt unna ål dersom du finner den i fiskedisken!
Torsk fra Nordsjøen
Torsken er den desidert kjæreste og mest kjente fiskearten i Norge og er lett å kjenne igjen på skjegget under haken. De fleste bestander av torsk er overfisket. Dette gjelder spesielt torsk fra Østersjøen, Nordsjøen og kysttorsken. Nordsjøtorsken har sitt leveområde i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanalen. Torsken finnes fra fjæra og ned til 600 m.
Torsk har status som sårbar på den internasjonal rødlisten. Nordsjøtorsken er listet som nær truet den norske rødlisten og gytebestanden er langt under kritisk nivå. Fiskeriet er svært lite bærekraftig og bør stenges. Kun null fangst i 2007 og 2008 vil føre gytebestanden over føre-var-nivået.
Kjøp ikke torsk fra Nordsjøen, men velg heller torsk fra Barentshavet!
Torsk har status som sårbar på den internasjonal rødlisten. Nordsjøtorsken er listet som nær truet den norske rødlisten og gytebestanden er langt under kritisk nivå. Fiskeriet er svært lite bærekraftig og bør stenges. Kun null fangst i 2007 og 2008 vil føre gytebestanden over føre-var-nivået.
Kjøp ikke torsk fra Nordsjøen, men velg heller torsk fra Barentshavet!
Marlin
Marlin er en gruppe fisker også kjent som "billfish" eller sverdfisk. Marlin har en langstrakt kropp med en snute formet som et spyd, og en lang, stiv ryggfinne. Marlin er kjent for å være ufattelig raske svømmere, og kan nå hastigheter på rundt 110 kilometer i timen. De største utgavene, som svart marlin, kan bli så mye som over 5 meter og veie hele 670 kg. De er en meget populær art for sportsfiske i tropiske områder.
95 % eller mer av all hvit marlin (Tetrapturus albidus) og blå marlin (Makaira nigricans) tas som bifangst i linefisket etter sverdfisk og tunfisk. Begge artene er overfisketog er truet med utryddelse. I Atlanteren er blå marlin bestanden redusert til 20 % av 1960- nivå. mens hvit marlin bestanden er redusert til kun 6 % og har en årlig nedgang på ca. 3 % per år.
Det finnes masse annen god fisk i havet – kjøp absolutt ikke marlin når du er på restaurant!
95 % eller mer av all hvit marlin (Tetrapturus albidus) og blå marlin (Makaira nigricans) tas som bifangst i linefisket etter sverdfisk og tunfisk. Begge artene er overfisketog er truet med utryddelse. I Atlanteren er blå marlin bestanden redusert til 20 % av 1960- nivå. mens hvit marlin bestanden er redusert til kun 6 % og har en årlig nedgang på ca. 3 % per år.
Det finnes masse annen god fisk i havet – kjøp absolutt ikke marlin når du er på restaurant!
Breiflabb
Breiflabb er en bunnfisk som trives best på bløtbunn, hvor den kan ligge nedgravd i sanden og vente på byttet. Finnes fra fjæra og ned til 1800 m. Den har stort hode i forhold til resten av kroppen, og kan bli inntil 2 m lang, men er vanligvis betydelig mindre.
Alle bestander er overfisket eller av ukjent størrelse og landingene er minkende. Pga. stor usikkerhet rundt populasjonsdynamikk, fordeling, gytebestand og fiskedødelighet har det vært vanskelig å foreta en bestandsvurdering. Offisielle fangstleveringer har imidlertid vært synkende siden midten av 1990-tallet.
Breiflabben har langsom tilvekst og sen kjønnsmodning, noe som gjør den svært følsom for overfiske. Ettersom kunnskapen om bestanden og fangstene er såpass dårlig bør breiflabb unngås.
Velg heller et alternativ, som sei eller MSC-merket Pollock, til breiflabb-bestanden får bygget seg opp igjen.
Alle bestander er overfisket eller av ukjent størrelse og landingene er minkende. Pga. stor usikkerhet rundt populasjonsdynamikk, fordeling, gytebestand og fiskedødelighet har det vært vanskelig å foreta en bestandsvurdering. Offisielle fangstleveringer har imidlertid vært synkende siden midten av 1990-tallet.
Breiflabben har langsom tilvekst og sen kjønnsmodning, noe som gjør den svært følsom for overfiske. Ettersom kunnskapen om bestanden og fangstene er såpass dårlig bør breiflabb unngås.
Velg heller et alternativ, som sei eller MSC-merket Pollock, til breiflabb-bestanden får bygget seg opp igjen.
Rokker (Raja spp.)
Rokker/skater er en gruppe bruskfisker, som haier, som finnes i alle verdens hav. I Norge har til sammen syv arter som er vanlige langs kysten, og alle våre skater/rokker tilhører skatefamilien. De fleste av artene er dypvannsarter, som foretrekker sandbunn fra 20 - 400 m. Fisken kjennetegnes på sin brede form hvor finnene nærmest ser ut som vinger, og de svømmer med en "flyvende" bevegelse. Noen av skatene er kjent for å kunne gi i fra seg elektriske støt.
Rokker forplanter seg langsomt, og får kun noen få unger hvert år. Dette innebærer at selv et begrenset fiske raskt kan få negative konsekvenser, og mange arter har blitt svært sjeldne i Nordsjøen. I Norge er fisket beskjedent, men betydelige bifangster forekommer.
Vi vet fremdeles altfor lite om de fleste rokker, og ettersom man antar at de fleste av artene er overfisket anbefaler vi at du styrer unna.
Rokker forplanter seg langsomt, og får kun noen få unger hvert år. Dette innebærer at selv et begrenset fiske raskt kan få negative konsekvenser, og mange arter har blitt svært sjeldne i Nordsjøen. I Norge er fisket beskjedent, men betydelige bifangster forekommer.
Vi vet fremdeles altfor lite om de fleste rokker, og ettersom man antar at de fleste av artene er overfisket anbefaler vi at du styrer unna.
Kysttorsk
Torsken er den desidert kjæreste og mest kjente fiskearten i Norge og er lett å kjenne igjen på skjegget under haken. De fleste bestander av torsk er overfisket. Dette gjelder spesielt torsk fra Østersjøen, Nordsjøen og kysttorsken.
Kysttorsk er en bunnfisk som lever på grunt vann langs kysten, og vandrer lite. Kysttorsk nord for 62N er listet som truet på den norske rødlisten. Havforskningsrådet ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestanden er nær det lavest observerte, og rekrutteringen har minket betydelig.
ICES anbefaler at det ikke tas fangst av denne bestanden i 2008, og at en gjenoppbyggingsplan utarbeides og implementeres som en forutsetning for gjenåpning av fisket. For å unngå all fangst av norsk kysttorsk bør sterke restriksjoner gjelde for de fiskeriene hvor norsk kysttorsk og nordøstarktisk torsk blir fisket i blanding.
Ikke kjøp kysttorsk, men velg lovlig fanget torsk fra Barentshavet i stedet!
Kysttorsk er en bunnfisk som lever på grunt vann langs kysten, og vandrer lite. Kysttorsk nord for 62N er listet som truet på den norske rødlisten. Havforskningsrådet ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestanden er nær det lavest observerte, og rekrutteringen har minket betydelig.
ICES anbefaler at det ikke tas fangst av denne bestanden i 2008, og at en gjenoppbyggingsplan utarbeides og implementeres som en forutsetning for gjenåpning av fisket. For å unngå all fangst av norsk kysttorsk bør sterke restriksjoner gjelde for de fiskeriene hvor norsk kysttorsk og nordøstarktisk torsk blir fisket i blanding.
Ikke kjøp kysttorsk, men velg lovlig fanget torsk fra Barentshavet i stedet!
Pigghå og andre haier
Haier, skater og rokker er fantastiske og spennende dyr, som lever lenge, vokser sakte, og som tåler fiskepress dårlig. Dessverre står det svært dårlig til med de fleste av artene og bestandene - likevel foregår det både et stort lovlig og ulovlig fiske etter hai, og mange av artene tas som bifangst i andre fiskerier.
Langs norskekysten har vi åtte haiarter som opptrer året gjennom; brugde, pigghå, håkjerring, håbrann, svarthå, gråhai, småflekket rødhai og hågjel. I tillegg er det flere andre arter som kommer på kortere besøk i løpet av sommeren, deriblant revehai og blåhai. De norske haiene pigghå og håbrann er kritisk truet og risikerer utryddelse i nær fremtid. Disse to haiartene spises i hovedsak i EU, og er nå på randen av fullstendig kollaps. Begge arter, som blir importert til EU fra Canada, Norge og USA, har hatt en dramatisk nedgang i Nord-Atlanteren - hele 95 prosent nedgang for pigghå og 89 prosent for håbrann, i løpet av de siste henholdsvis 10 og 40 årene.
Dersom du også vil se de fantastiske haiene i fremtiden bør du velge andre fiskeslag når du er på restaurant, eller i fiskedisken.
Langs norskekysten har vi åtte haiarter som opptrer året gjennom; brugde, pigghå, håkjerring, håbrann, svarthå, gråhai, småflekket rødhai og hågjel. I tillegg er det flere andre arter som kommer på kortere besøk i løpet av sommeren, deriblant revehai og blåhai. De norske haiene pigghå og håbrann er kritisk truet og risikerer utryddelse i nær fremtid. Disse to haiartene spises i hovedsak i EU, og er nå på randen av fullstendig kollaps. Begge arter, som blir importert til EU fra Canada, Norge og USA, har hatt en dramatisk nedgang i Nord-Atlanteren - hele 95 prosent nedgang for pigghå og 89 prosent for håbrann, i løpet av de siste henholdsvis 10 og 40 årene.
Dersom du også vil se de fantastiske haiene i fremtiden bør du velge andre fiskeslag når du er på restaurant, eller i fiskedisken.
Kveite (viltfanget)
Kveite er en av de mest langstrakte flyndrefiskene i våre farvann, og hunnen kan bli over 3 m og nærmere 300 kg.
På internasjonal rødliste har kveiten status sterkt truet. På norsk rødliste har kveite status nært truet. Vurderingen er basert på norsk fangststatistikk i løpet av de tre siste generasjonene (45 år). Denne viser en reduksjon i fangstene på 70-80 %, som blir tolket som en tilsvarende nedgang i bestanden. Nord for Stad har bestanden tatt seg opp de siste 10 år, mens sør for Stad har bestanden flatet ut på et svært lavt nivå etter 1995. Kveite er svært følsom for overfiske ved at den er stedbunden, vokser langsomt og er sent kjønnsmoden.
Velg heller oppdrettskveite eller blåkveite!
På internasjonal rødliste har kveiten status sterkt truet. På norsk rødliste har kveite status nært truet. Vurderingen er basert på norsk fangststatistikk i løpet av de tre siste generasjonene (45 år). Denne viser en reduksjon i fangstene på 70-80 %, som blir tolket som en tilsvarende nedgang i bestanden. Nord for Stad har bestanden tatt seg opp de siste 10 år, mens sør for Stad har bestanden flatet ut på et svært lavt nivå etter 1995. Kveite er svært følsom for overfiske ved at den er stedbunden, vokser langsomt og er sent kjønnsmoden.
Velg heller oppdrettskveite eller blåkveite!
Tunfisk (blåfinnet og gulfinnet)
Makrellstørje, bedre kjent som Bluefin Tuna, var en gang svært så vanlig langs norskekysten. Men på grunn av sitt eksklusive, mørkerøde kjøtt, er bestanden nedfisket og makrellstørja vandrer ikke lenger til norske farvann. Bestanden av blåfinnet tunfisk er redusert med nærmere 90 % siden 60-tallet. Tunfisk-kjøttet er svært ettertraktet, og det hevdes at en fisk man kan oppnå langt over 1 000 kroner kiloen på det japanske markedet!
Gulfinnet tunfisk, eller yellowfin tuna, er en av flere tunfisk typer som lever i det åpne hav i tropiske og subtropiske områder over hele verden. Tunfisken kan bli så stor som over 2 meter og veie over 200 kg.
Alle tunfiskartene er utnyttet maksimalt, eller overbelastet. Kvotene settes alt for høyt, og i tillegg regnes det med ett omfattende ulovlig fiske. Det er også ofte problemer med bifangst av haier, delfiner, skilpadder og albatrosser når det fanges tunfisk.
Spør din fiskehandler om hva slags tunfisk han/hun selger, og hvor den kommer fra. Velg bort blåfinnet og gulfinnet tunfisk neste gang du bestiller deg sushi! Dersom mulig velg alltid MSC-merket tunfisk.
Gulfinnet tunfisk, eller yellowfin tuna, er en av flere tunfisk typer som lever i det åpne hav i tropiske og subtropiske områder over hele verden. Tunfisken kan bli så stor som over 2 meter og veie over 200 kg.
Alle tunfiskartene er utnyttet maksimalt, eller overbelastet. Kvotene settes alt for høyt, og i tillegg regnes det med ett omfattende ulovlig fiske. Det er også ofte problemer med bifangst av haier, delfiner, skilpadder og albatrosser når det fanges tunfisk.
Spør din fiskehandler om hva slags tunfisk han/hun selger, og hvor den kommer fra. Velg bort blåfinnet og gulfinnet tunfisk neste gang du bestiller deg sushi! Dersom mulig velg alltid MSC-merket tunfisk.
Steinbit
I norske farvann har vi tre arter av steinbit; flekksteinbit, gråsteinbit og blåsteinbit. De er alle bunnfisker. Steinbit har sterke kjever, og lever hovedsaklig av hardskallete dyr som muslinger, kråkeboller, snegler og krabber.
Det blir per i dag ikke gitt noen særskilte forvaltningsråd for denne arten. Steinbit fiskes i hovedsak som bifangst, og med bunntrål, hvilket kan ha store effekter på havbunnen og gi bifangst av andre fiskearter. Vi vet også at fisken har sen gjenoppbygging etter overfiske.
Manglende kunnskap om bestandsstatus og et uregulert fiske gjør at steinbit bør unngås.
Det blir per i dag ikke gitt noen særskilte forvaltningsråd for denne arten. Steinbit fiskes i hovedsak som bifangst, og med bunntrål, hvilket kan ha store effekter på havbunnen og gi bifangst av andre fiskearter. Vi vet også at fisken har sen gjenoppbygging etter overfiske.
Manglende kunnskap om bestandsstatus og et uregulert fiske gjør at steinbit bør unngås.
Scampi - tropiske reker
Scampi er en norsk samlebetegnelse på tropiske reker som tigerreker og kongereker. Scampi er blant den mest populære sjømaten i verden, og rundt 5 millioner tonn konsumeres årlig. Scampi importeres til Norge fra tropiske land, i hovedsak fra Sørøst-Asia (Bangladesh, Vietnam, India, Thailand, Malaysia, Indonesia).
En tredjedel av rekene vi spiser kommer fra oppdrettsanlegg, og resten er viltfanget, men begge metoder er forbundet med miljøproblemer. Viltfangede reker fiskes med trål som skader havbunnen, koraller og andre bunnlevende organismer. De har i tillegg ofte høy bifangst av havskilpadder og andre dyr. Scampi-oppdrett anses av mange å være en av de største truslene mot mangroveskoger og andre sårbare kystmiljøer. Mangroveskogene hogges ned for å gi plass til oppdrettsanleggene, hvilket får alvorlige miljømessige og sosiale konsekvenser. Man regner i dag at halvparten av verdens mangroveskoger er utryddet på grunn av rekefarmene. I tillegg blir rekene ofte oppdrettet med masse kunstig gjødsel og pesticider, som forurenser og utpiner miljøet omkring farmene.
Dersom du ikke finner miljømerket scampi, bør du styre unna. Kaldtvannsreker fra norske farvann er et godt alternativ til scampi!
En tredjedel av rekene vi spiser kommer fra oppdrettsanlegg, og resten er viltfanget, men begge metoder er forbundet med miljøproblemer. Viltfangede reker fiskes med trål som skader havbunnen, koraller og andre bunnlevende organismer. De har i tillegg ofte høy bifangst av havskilpadder og andre dyr. Scampi-oppdrett anses av mange å være en av de største truslene mot mangroveskoger og andre sårbare kystmiljøer. Mangroveskogene hogges ned for å gi plass til oppdrettsanleggene, hvilket får alvorlige miljømessige og sosiale konsekvenser. Man regner i dag at halvparten av verdens mangroveskoger er utryddet på grunn av rekefarmene. I tillegg blir rekene ofte oppdrettet med masse kunstig gjødsel og pesticider, som forurenser og utpiner miljøet omkring farmene.
Dersom du ikke finner miljømerket scampi, bør du styre unna. Kaldtvannsreker fra norske farvann er et godt alternativ til scampi!
