STILL SPØRSMÅL. Et forholdsvis godt alternativ, men still spørsmål til din fiskehandler: Er denne lovlig fanget? Hvor kommer fisken fra? Får du ikke svar - ikke kjøp.
Gul fisk
Oppdrettslaks
Laks er en rovfisk, og fôret til oppdrettslaksen inneholder store mengder fiskemel og fiskeolje som produseres av viltfanget fisk. Ca 3 kg villfisk til 1 kg laks er vanlig. Tobis, øyepål og kolmule er fiskeslag som ofte brukes til fôr, men som egentlig er svært viktige i sitt økosystem som mat for sjøfugl og annen fisk.
Årlig rømmer ca en halv million oppdrettslaks og oppdrettsregnbueørret fra norske anlegg. Rømt oppdrettslaks og -ørret er en trussel mot villaksen fordi den vandrer senere opp i elva og ødelegger gytegropene der villaksen har lagt egg. I tillegg kan oppdrettslaksen gyte i elvene, og avkommet har langt dårligere overlevelsesevne. Når dette skjer år etter år vil det på lang sikt føre til at villaksbestanden går nedover. Rømt fisk i sjøen utgjør også en konstant smittespreder av lakselus.
WWF oppfordrer alle forbrukere til spørre etter miljømerket oppdrettslaks i butikken.
Årlig rømmer ca en halv million oppdrettslaks og oppdrettsregnbueørret fra norske anlegg. Rømt oppdrettslaks og -ørret er en trussel mot villaksen fordi den vandrer senere opp i elva og ødelegger gytegropene der villaksen har lagt egg. I tillegg kan oppdrettslaksen gyte i elvene, og avkommet har langt dårligere overlevelsesevne. Når dette skjer år etter år vil det på lang sikt føre til at villaksbestanden går nedover. Rømt fisk i sjøen utgjør også en konstant smittespreder av lakselus.
WWF oppfordrer alle forbrukere til spørre etter miljømerket oppdrettslaks i butikken.
Oppdrettskveite
Kveita er en utpreget rovfisk og spiser bunnfisk som brosme, ulke og hyse, samt mer pelagiske arter som torsk, sild, lodde og blekksprut. Fôret til oppdrettsfisken inneholder store mengder fiskemel og olje som produseres av viltfanget fisk. Tobis, øyepål og kolmule er fiskearter som ofte brukes i fôret, og disse artene er allerede fullt utnyttet eller i nedgang – og dessuten svært viktige i sine økosystem (som mat for sjøfugl og annen fisk).
Kveiteoppdrett er en ny næring og det er lite kunnskap om miljøeffektene. Men med erfaringene fra skaden oppdrettslaks utgjør på villaks er det grunn til å være bekymret (f.eks. rømming, spredning av sykdommer/parasitter).
WWF oppfordrer alle forbrukere til spørre etter miljømerket oppdrettskveite i butikken.
Pangasius
Pangasius er en ferskvannsfisk som blir oppdrettet i Sydøstasia, blant annet i Kina, Vietnam og Japan. Pangasius ligner litt på en hai og kalles derfor også for haimalle, men kjøttet minner mest om rødspette.
Pangasius egner sig godt til oppdrett, og i motsetning til mye annet fiskeoppdrett er det ikke her problemer med at foret består av viltfanget fisk - pangasius fôres nemlig med blant annet rismel og bananer. Problemet er derimot at anleggene kan overbelaste naturen, bl.a. fordi medisin og pesticider blir vasket ut til de omkringliggende områdene, og fordi de oppdrettete fiskene kan spre sykdommer til de ville fiskebestandene.
Vær derfor varsom med Pangasius, sjekk om fisken er miljømerket, og evt. hvilket oppdrettsanlegg fisken kommer fra.
Pangasius egner sig godt til oppdrett, og i motsetning til mye annet fiskeoppdrett er det ikke her problemer med at foret består av viltfanget fisk - pangasius fôres nemlig med blant annet rismel og bananer. Problemet er derimot at anleggene kan overbelaste naturen, bl.a. fordi medisin og pesticider blir vasket ut til de omkringliggende områdene, og fordi de oppdrettete fiskene kan spre sykdommer til de ville fiskebestandene.
Vær derfor varsom med Pangasius, sjekk om fisken er miljømerket, og evt. hvilket oppdrettsanlegg fisken kommer fra.
Oppdrettstorsk
Oppdrettstorsk er en næring i sterk vekst og også torsken er en rovfisk som spiser fôr med mye fiskemel og fiskeolje. Det rømmer svært mye oppdrettstorsk fordi arten er veldig rømmingsvillig. Kysttorsken er allerede en truet art, og det er stor fare for at rømt oppdrettstorsk kan bringe med seg sjukdommer og parasitter som etter hvert kan vise seg å være en trussel mot villtorsken. Næringen er ikke ordentlig regulert i dag og WWF er kritiske til at anlegg legges i områder som kan være viktige gyteområder for torsk og annen fisk.
Sandflyndre
Sandflyndre (Limanda limanda) er en fisk i flyndrefamilien, som finnes i Nordøst-Atlanteren fra Biscayabukta til Island og Norge. Den kan bli over 40 cm lang med en vekt på ca. 1,3 kg. Sandflyndra ligner litt på rødspetten, og på overflaten er det nesten som å ta på fint sandpapir. Sandflyndra finnes langs hele kysten, og som andre flatfisker trives den best på sand- og/eller mudderbunn fra fjære og ned til over 100 meters dyp.
I Norge er fiske etter sandflyndre lite prioritert, og har liten økonomisk betydning. I øvrige land som grenser til Nordsjøbassenget, er imidlertid sandflyndra en ettertraktet råvare. Den fiskes da hovedsakelig med trål og snurrevad. Det tas også noe i not og på garn. I Norge får man sandflyndre som bifangst i trål, snurrevad, på garn og på line.
Det er liten bekymring for overfiske av denne arten, ettersom det kun er et begrenset direkte fiske, men det er betydelig mengder med utkast i fiskeriene knyttet til sandflyndre. Det er fremdeles mangel på vitenskapelig data, det gjennomføres ikke bestandsanalyser av ICES og fisket er ikke underlagt en robust regulering.
WWF anbefaler derfor at man er varsom med kjøp av denne arten.
I Norge er fiske etter sandflyndre lite prioritert, og har liten økonomisk betydning. I øvrige land som grenser til Nordsjøbassenget, er imidlertid sandflyndra en ettertraktet råvare. Den fiskes da hovedsakelig med trål og snurrevad. Det tas også noe i not og på garn. I Norge får man sandflyndre som bifangst i trål, snurrevad, på garn og på line.
Det er liten bekymring for overfiske av denne arten, ettersom det kun er et begrenset direkte fiske, men det er betydelig mengder med utkast i fiskeriene knyttet til sandflyndre. Det er fremdeles mangel på vitenskapelig data, det gjennomføres ikke bestandsanalyser av ICES og fisket er ikke underlagt en robust regulering.
WWF anbefaler derfor at man er varsom med kjøp av denne arten.
Tilapia
Tilapia er en ukjent fisk for de fleste nordmenn, men i verdenssammenheng er den en svært viktig oppdrettsfisk. Tilapia er en fellesbetegnelse for nær 100 arter av "cichlider" - en gruppe tropisk ferskvann/brakkvannsfisk, opprinnelig fra Afrika, men mesteparten av oppdrettet skjer i Sørøst-Asia.
Tilapia vokser utrolig raskt og krever lite fôr, og kan under optimale forhold vokse til en kilo på seks måneder. Til sammenligning krever laks to år på å bli like stor. Tilapia er dessuten altetende og kan leve av alger, eller en slags bakteriesuppe, og trenger da bare varme og lys for å trives.
Tilapia-oppdrett er derfor relativt miljøvennlig. Det kan imidlertid være problemer med rømming og forurensing til de omkringliggende områdene. Man bør derfor stille spørsmål om hvilke anlegg fisken kommer fra, og om det er tatt hensyn til disse miljøproblemene.
Tilapia vokser utrolig raskt og krever lite fôr, og kan under optimale forhold vokse til en kilo på seks måneder. Til sammenligning krever laks to år på å bli like stor. Tilapia er dessuten altetende og kan leve av alger, eller en slags bakteriesuppe, og trenger da bare varme og lys for å trives.
Tilapia-oppdrett er derfor relativt miljøvennlig. Det kan imidlertid være problemer med rømming og forurensing til de omkringliggende områdene. Man bør derfor stille spørsmål om hvilke anlegg fisken kommer fra, og om det er tatt hensyn til disse miljøproblemene.
Rødspette
Rødspetten er Europas økonomisk sett viktigste flyndrefisk. Den lever på sand og leirbunn ned til 200 meters dybde, og har karakteristiske røde flekker.
De fleste bestander av rødspette er i dag overfisket, og dette er særlig et problem i den sydlige delen av Nordsjøen. Fiskepresset på rødspette har de siste årene vært klart høyere enn det Havforskningsrådet ICES anbefaler. Det er usikkerhet rundt bestandens størrelse og status. Fiskeriet har en betydelig mengde utkast, dvs. at en stor del av fangsten kastes over bord, tildels uregistrert. Mye rødspette fanges også med bomtrål, som gir store skader på havbunnen og får store bifangster av andre arter som kastes over bord.
Rødspette i Nordsjøen er imidlertid i ferd med å bygge seg opp igjen, og det anbefales derfor at man kun kjøper den i begrensede mengder. Kjøp ikke eksemplarer som er under 30 cm, ettersom fisken da fremdeles ikke har rukket å forplante seg.
De fleste bestander av rødspette er i dag overfisket, og dette er særlig et problem i den sydlige delen av Nordsjøen. Fiskepresset på rødspette har de siste årene vært klart høyere enn det Havforskningsrådet ICES anbefaler. Det er usikkerhet rundt bestandens størrelse og status. Fiskeriet har en betydelig mengde utkast, dvs. at en stor del av fangsten kastes over bord, tildels uregistrert. Mye rødspette fanges også med bomtrål, som gir store skader på havbunnen og får store bifangster av andre arter som kastes over bord.
Rødspette i Nordsjøen er imidlertid i ferd med å bygge seg opp igjen, og det anbefales derfor at man kun kjøper den i begrensede mengder. Kjøp ikke eksemplarer som er under 30 cm, ettersom fisken da fremdeles ikke har rukket å forplante seg.
Tunfisk - skipjack
Det finnes en rekke forskjellige arter tunfisk som spises over hele verden (Albacore, Atlantic bluefin, Bigeye, Pacific bluefin, Skipjack, Southern bluefin og Yellowfin). Skipjack-tunfisk (Katsuwonus pelamis) blir opptil 1 m lang, og er vanlig i tropiske farvann verden over. Den opptrer gjerne i store stimer på inntil 50 000 fisk, og er en viktig kommersiell fiskeart.
Her hjemme kjenner vi tunfisken best som sushi-fisk, som grillet tunfisk-stek eller fra hermetikk. Dessverre står det dårlig til med de fleste bestandene, og dette skyldes i all hovedsak den store etterspørselen til sushimarkedet. Alle de 23 bestandene som er identifisert, og som det fiskes på, er utnyttet maksimalt eller overfisket. Det er i tillegg store problemer med bifangst av delfiner, skilpadder, og andre fiskeslag.
Hermetisk tunfisk kan man spise med relativt god samvittighet, da den i stor grad består av tunfisk av typen albacore og skipjack. Disse er i bedre tilstand enn de fleste andre tunfiskartene. Spør etter MSC-merket tunfisk, og sjekk varedeklarasjonen slik at du er sikker på hva slags fisk som er i boksen.
Her hjemme kjenner vi tunfisken best som sushi-fisk, som grillet tunfisk-stek eller fra hermetikk. Dessverre står det dårlig til med de fleste bestandene, og dette skyldes i all hovedsak den store etterspørselen til sushimarkedet. Alle de 23 bestandene som er identifisert, og som det fiskes på, er utnyttet maksimalt eller overfisket. Det er i tillegg store problemer med bifangst av delfiner, skilpadder, og andre fiskeslag.
Hermetisk tunfisk kan man spise med relativt god samvittighet, da den i stor grad består av tunfisk av typen albacore og skipjack. Disse er i bedre tilstand enn de fleste andre tunfiskartene. Spør etter MSC-merket tunfisk, og sjekk varedeklarasjonen slik at du er sikker på hva slags fisk som er i boksen.
Sjøkreps
Sjøkrepsen er en slankere utgave av hummeren, og lever for det meste i tunneler og huler som den graver på myk bunn på 40 til 800 meters dyp.
Sjøkrepsbestanden har minsket noe de siste årene, men regnes for å være i god forfatning. og fangst på dagens nivå anses som bærekraftig. Sjøkreps fiskes både med teiner og sjøkrepstrål, og det store problemet med fisket er den omfattende bifangsten i trålfisket. Det er særlig torsk og rødspette, bestander som allerede er hardt utsatt, som fanges som bifangst, og hvor størsteparten kastes døde ut igjen i havet.
Det finnes imidlertid sjøkreps som er teinefanget, hvilket ikke bidrar til bifangst, og disse kan spises med god samvittighet. Du kan også be om MSC-merket sjøkreps, eller prøv en taskekrabbe eller kaldtvannsreke i stedet!
Sjøkrepsbestanden har minsket noe de siste årene, men regnes for å være i god forfatning. og fangst på dagens nivå anses som bærekraftig. Sjøkreps fiskes både med teiner og sjøkrepstrål, og det store problemet med fisket er den omfattende bifangsten i trålfisket. Det er særlig torsk og rødspette, bestander som allerede er hardt utsatt, som fanges som bifangst, og hvor størsteparten kastes døde ut igjen i havet.
Det finnes imidlertid sjøkreps som er teinefanget, hvilket ikke bidrar til bifangst, og disse kan spises med god samvittighet. Du kan også be om MSC-merket sjøkreps, eller prøv en taskekrabbe eller kaldtvannsreke i stedet!
Oppdrettsørret
Ørret er en rovfisk, og fôret til oppdrettsørreten inneholder store mengder fiskemel og fiskeolje som produseres av viltfanget fisk. Ca 3 kg villfisk til 1 kg laks er vanlig. Tobis, øyepål og kolmule er fiskeslag som ofte brukes til fôr, men som egentlig er svært viktige i sitt økosystem som mat for sjøfugl og annen fisk.
Årlig rømmer ca en halv million oppdrettslaks og oppdrettsørret fra norske anlegg. Oppdrettsørret i saltvann er regnbueørret, en art som ikke naturlig hører til i norske farvann. Regnbueørret kan være en trussel mot villaksen fordi den vandrer senere opp i elva og ødelegger gytegropene der villaksen har lagt egg. Rømt regnbueørret i sjøen utgjør også en konstant smittespreder av lakselus.
WWF oppfordrer alle forbrukere til spørre etter miljømerket oppdrettsørret i butikken.
Årlig rømmer ca en halv million oppdrettslaks og oppdrettsørret fra norske anlegg. Oppdrettsørret i saltvann er regnbueørret, en art som ikke naturlig hører til i norske farvann. Regnbueørret kan være en trussel mot villaksen fordi den vandrer senere opp i elva og ødelegger gytegropene der villaksen har lagt egg. Rømt regnbueørret i sjøen utgjør også en konstant smittespreder av lakselus.
WWF oppfordrer alle forbrukere til spørre etter miljømerket oppdrettsørret i butikken.
