Untitled Document

site

Spørsmål og svar om sjømat

Blåfinnet tunfisk er verdens mest verdifulle fisk, og en høyt verdsatt skatt blant sushi og sashimi-elskere.

Har du spørsmål om sjømatguiden vår? Her finner du svarene på de vanligste spørsmålene.

Finner du ikke svar på det du lurer på, kontakt oss på telefon 22 03 65 00 eller på epost: info@wwf.no.

Q: Hva betyr bærekraftig?
A: Ifølge Brundtlandkommisjonen er bærekraftig utvikling en ”utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.


Q: Hva kan jeg som forbruker gjøre?
A: Du som forbruker kan alltid stille spørsmål om hvor fisken kommer fra og dermed vise interesse for fisk og produkter som er fanget/fisket og produsert på en forsvarlig måte. Gjennom å gjøre bevisste valg kan vi alle bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen forvalter våre felles ressurser på en bedre måte.

Ett av mange virkemidler for å oppnå bedre forvaltning og en mer miljøbevisst fiskeri- og havbruksnæring er å bruke den makten vi har som forbrukere. I WWFs sjømatguide presenterer vi noen av de vanligste produktene på det norske fiskemarkedet. Med fargekodene rødt, gult og grønt ønsker vi å hjelpe deg til å foreta de beste sjømatvalgene – spis de grønne artene med god samvittighet, men styr unna de røde. Ved å  velge bort de røde artene bevisst er du med på å påvirke artens status og derigjennom styrke fiskeriforvaltningen.


Q: Hva gjør jeg, som fritidsfisker, hvis jeg får en ”rød” fisk på kroken?
A: Får du en kysttorsk, uer, rødspette eller en av de andre ”røde” artene når du er ute og fisker, anbefaler vi at du tar opp fisken og spiser den heller enn å kaste den skadet/død tilbake i havet. WWFs mål er å redusere storfangst (industriell fangst) på truede arter, vi ønsker ikke sportsfisket til livs.


Q: Hvis jeg finner rødlistet fisk i en fiskebutikk – hva gjør jeg da?
A: WWF oppfordrer deg til å ta kontakt med noen i butikken, og kommentere at de selger rødlistet fisk. Lytt til hva de har å si, og hvis de ikke har noen gode svar kan du velge en annen fiskebutikk.


Q: Hva anbefaler dere meg å gjøre dersom jeg ikke får svar på spørsmålene mine i butikken?
A: Da kan du velge en annen butikk som tar miljøansvar og som har et bevisst forhold til sine innkjøp av sjømat.


Q: Hva er MSC?
A: MSC er et miljømerke som garanterer at produktet kommer fra et bærekraftig fiske. MSC-merket hjelper deg til å velge miljøvennlige sjømatprodukter.


Q: Hva er DEBIO?
A: DEBIO er et merke for økologiske produkter. Se etter Ø-merket i butikken – da vet du at oppdrettsfisken er produsert på en måte som tar hensyn til naturen.


Q: Hvilken merking skal jeg se etter i fiskefrysedisken?
A: WWF anbefaler alle fiskeprodukter som er miljømerket med MSC og økologisk Debio. Disse er de eneste miljømerkene for fisk per i dag.


Q: Hvordan vet jeg at det jeg finner av fisk og skalldyr i frysedisken er miljømessig ”riktig”?
A: I dag vet du dessverre ikke det. Den beste garantien for at sjømaten er miljømessig ”riktig” er at den er miljømerket med MSC-merket. Bruk også WWFs lommeguide for å foreta de beste sjømatvalgene – spis de grønne artene med god samvittighet, men styr unna de røde.


Q: Hvor kan jeg bestille/få tak i flere guider?

A: En ny og oppdatert sjømatguide blir lansert i høst. Det vil da være mulig å bestille guiden fra WWF. Ta kontakt med kampanjeleder Karoline Andaur på epost: kandaur@wwf.no, eller telefon: 22 03 65 00.


Q: Hva kan WWFs støttespillere bidra med?
A: WWFs støttespillere kan bidra på lik linje med andre forbrukere og aktører – ved å ta bevisste valg til hvilken sjømat de spiser og evt. selger.


Q: Hva gjør du med den fisken som likevel går i garnet, og som står på rødlista (som kveite og uer)? Skal du bare kaste den på havet?
A: Dessverre vil en rekke arter som er rødlista, tas som bifangst når det fiskes på andre arter, for eksempel sild. Dette er selvfølgelig veldig uheldig, og det jobbes stadig med forbedring av redskapene for å hindre at nettopp dette skjer. Dersom du som yrkesfisker likevel skulle få noen av disse artene på kroken eller i garnet, bør den landes og registreres og inngå som fangst i det totale kvoteregnskapet. Det viktigste er at det målrettede fisket etter disse artene reduseres, og at det iverksettes tiltak for å hindre bifangst.


Q: På sidene deres at ål står opplistet som fisk man bør styre unna. Gjelder dette også sushi-ål som kjøpes fra taiwan?
Det er den europeiske ålen som er mest truet, og det er den som i hovedsak selges på det skandinaviske markedet. Ål som er oppdrettet i Taiwan og andre asiatiske land er ofte opprinnelig basert på disse artene. Det som er viktig å sjekke med leverandøren er om de importerer levende ål fra Europa for videre oppdrett der borte, eller om de oppdretter sin egen yngel i produksjonsanleggene.


Q: Hva slags tunfisk kan jeg kjøpe? Kan jeg spise tunfisk på boks?
A: Det finnes en rekke forskjellige arter tunfisk som spises over hele verden (Albacore, Atlantic bluefin, Bigeye, Pacific bluefin, Skipjack, Southern bluefin og Yellowfin). Her hjemme kjenner vi tunfisken best som sushi-fisk, som grillet tunfisk-stek eller fra hermetikk. Dessverre står det dårlig til med de fleste bestandene, og dette skyldes i all hovedsak den store etterspørselen til sushimarkedet. Alle de 23 bestandene som er identifisert, og som det fiskes på, er utnyttet maksimalt eller overfisket. Fire er betegnet som overfisket eller nedfisket, tre som kritisk truet, tre som truet, og tre som sårbare. Det er i tillegg store problemer med bifangst av delfiner, skilpadder, og andre fiskeslag. Det er derfor gode grunner til å velge annen fisk enn tunfisk neste gang du skal spise sushi eller skal grille fisk.

  • Gulfinnet tunfisk (Yellowfin) er imidlertid et godt alternativ til annen sushi-tunfisk, men du bør fortsatt spise det med måte.
  • Hermetisk tunfisk kan man spise med relativt god samvittighet, da den i stor grad består av tunfisk av typen albacore og skipjack. Disse er i bedre tilstand enn de fleste andre tunfiskartene, og det finnes til og med MSC-merket Albacore fra det amerikanske AAFA (American Albacore Fishing Association)-fisket i San Diego. Spør etter MSC-merket tunfisk, og sjekk varedeklarasjonen slik at du er sikker på hva slags fisk som er i boksen.

Her er noen nyttige lenker til mer informasjon om tunfisk:
Tuna in trouble
Tuna species guide
World’s first sustainable tuna fishery certified in US
Taking tuna out of the can


Q: Er tunfisken som selges i Norge blåfinnet eller gulfinnet - eller begge deler?
A: I Norge selges det både blåfinnet og gulfinnet tunfisk, men den gulfinnede er mest vanlig. Blåfinnet tunfisk er svært dyrt, og det hevdes at en fisk kan selges for langt over 1 000 kroner kiloen. Den selges imidlertid i noen utvalgte delikatessebutikker og også i enkelte sushi restauranter. Disse vil imidlertid ha god oversikt over hvilken av artene det er snakk om. Still spørsmål, og styr unna den blåfinnede.


Q: Hvorfor er det arter på WWFs rødliste som ikke står på Artsdatabankens rødliste?
A: Alle arter på Artstdatabankens (og Helga Pedersens) rødliste er på vår rødliste. I tillegg er det listet opp arter som Norge forvalter sammen med EU, hvor den totale forvaltningen er svært dårlig, og hvor Norge får et medansvar for den dårlige forvaltningen, selv om den norske delen av bestanden kan være i god forfatning. Dette problemet må Norge løse ved at forbrukerne får vite nøyaktig hvor fisken kommer fra. I tillegg må Norge jobbe med at den totale forvaltningen for felles bestander blir bedre.


Q: Hvordan kan pollock (fra Alaska) være et miljøvennlig alternativ? Mat, som transporteres rundt halve jorda, kan vel ikke være miljøvennlig?
A: Problemstillingen rundt ”langreist mat” har i det siste kommet stadig mer i fokus. Det er imidlertid en meget vanskelig problemstilling, ettersom det ofte ligger lange og kompliserte analyser bak for å avgjøre hvilke produkter som har størst eller minst klimaeffekt.

I vår sjømatguide har vi ikke tatt med disse vurderingene i prosessen. Evalueringen av artene er basert på:
  • Bestandsstatus – hvordan står det til med den aktuelle fiskebestanden?
  • Biologiske særtrekk – er arten spesielt sårbar for fiske, er den langlevd, vokser den sakte, reproduserer den sjelden osv.?
  • Fiskeutstyr/metode – brukes det skadelige fiskemetoder for å fange arten, for eksempel bunntråling som ødelegger havbunnen?
  • Forvaltning – følger forvaltningen de rådene som blir gitt fra havforskerne, og tar de hensyn til om arten er truet eller ikke?

Vi mener derfor at guiden er en god veiviser til hvilke typer sjømat du kan spise med god samvittighet. Vi vil imidlertid vurdere å ta med klimahensyn i neste runde med evalueringer.


Q: Hva gjør WWF for å påvirke butikkene/kjedene?
A: WWF er tilstede i 96 land rundt om i verden og har et stort globalt nettverk som jobber med bærekraftig sjømat. Ledende dagligvarekjeder, produsenter og andre som omsetter sjømat, har en unik mulighet til å nyte godt av den kunnskap og kompetanse WWF-nettverket innehar. WWF har dialog med store matvarekjeder og produsenter slik som Carrefour, Migros, Coop, Wal-Mart, Metro, Youngs Bluecrest, AHOLD, ICA, Findus og Food West. Målet med denne dialogen er å få viktige aktører til å stille strenge miljøkrav ved kjøp av sjømat, samt å sikre promotering av bærekraftige produkter.

WWF jobber for å engasjere næringsaktører innen alle nivåer i produktkjeden og ønsker å bidra med faglig basert rådgivning, utrykt støtte til bedriftens arbeid med bærekraftig sjømat, kunnskap og innflytelse innen nasjonal og internasjonal fiskeriforvaltning, samt uavhengig og troverdig informasjon til forbrukere og kunder.

I WWFs dialog og samarbeid søker vi alltid å få frem budskapet om at forvaltingen av fiskeriene må bli bedre, og at det finnes bærekraftig sjømat som er et bra alternativ til overfiskede bestander.

WWF ønsker en forpliktelse fra aktører i sjømatsektoren på at de vil:
- Endre sine innkjøp av fisk og skalldyr i en mer bærekraftig retning, det vil si å selge flere arter som er rangert som grønne og/eller har MSC eller annen troverdig miljøsertifisering.
- Aktivt reklamere for MSC-sertifiserte produkter.
- Alle nye sjømatprodukter skal kun komme fra ”grønne” arter.
- Arter som er direkte truet, såkalte ”røde” arter, må fases ut.
- Full sporbarhet og god merking på alle sjømatprodukter.
- Utarbeide en egen innkjøpsstrategi med det formål å unngå handel med ulovlig fanget fisk.
- Be om strengere regler for merking av sjømat i butikk.

WWF ønsker også at næringsaktører skal bidra i politisk påvirkingsarbeid.


Q: Hva gjør WWF for å påvirke fiskerinæringen?
A: WWF har et stort internasjonalt nettverk som jobber med fiskeri og oppdrett. Mange av aktørene innen fiskeri – og oppdrettsnæringen jobber aktivt for å fremme miljøriktige løsninger og god forvaltning, og WWF jobber sammen med aktører innen begge næringer, med det felles formål å bidra til bevaring av fiskebestander, bedre fiskeriforvaltningen, og reduserte miljøeffekter av fiske og oppdrett. Robuste og bærekraftige økosystemer i havet sikrer næringens inntekt og fremtid.

For å oppnå en mer bærekraftig og miljøvennlig fiskerisektor trengs drastiske reduksjoner i fiskekvoter, gode beskatningsstrategier og redusert press på fiskeressursene ved en redusering av fangstkapasiteten i fiskeflåten. Fiskeriene står også overfor nye utfordringer som følge av klimaendringer og økt surhetsgrad i havet, og det er enda viktigere enn tidligere å benytte føre-var-prinsippet i fiskeriforvaltningen, og bygge opp store fiskebestander og robuste økosystemer. Det er behov for å utarbeide omfattende gjenoppbyggingsplaner for både kommersielle og ikke-kommersielle bestander som har vært utsatt for, og utsettes for, overfiske. Slike planer må blant annet inneholde fredningsbestemmelser som beskytter gyte- og oppvekstområder for sårbare arter, slik som foreksempel kysttorsk, samt at det må gjøres en grundig kartlegging av ulike påvirkningsfaktorer.


Q: Jeg har tidligere (2007) blitt tilbudt haifinnesuppe på en "kinarestaurant" i Norge (Harstad) og finner dette mer enn merkelig sett i lys av det som meldes internasjonalt vedrørende overfiske av hai. Hva gjøres fra norsk side når det gjelder dette spørsmålet?
A: Haiene er noen av de mest fantastiske dyrene i verden, men dessverre står det svært dårlig til med de fleste av artene og bestandene. WWF har et omfattende internasjonalt arbeid for å redde haiene og jobber for å stanse fisket etter de truete artene. Dessverre foregår det både et stort lovlig og ulovlig fiske etter hai, og mange av artene tas som bifangst i andre fiskerier. WWF har også et stort og omfattende arbeid for å unngå bifangst av truede dyr som hai, havskilpadder, sjøfugl, hvaler og delfiner.

Langs norskekysten har vi åtte haiarter som opptrer året gjennom; brugde, pigghå, håkjerring, håbrann, svarthå, gråhai, småflekket rødhai og hågjel. I tillegg er det flere andre arter som kommer på kortere besøk i løpet av sommeren, deriblant revehai og blåhai.For revehai er det manglende data om bestandene på den internasjonale rødlisten, men pga. sin høye økonomiske verdi, er den i fare for å bli utsatt for overfiske. De norske haiene pigghå og håbrann er kritisk truet og risikerer utryddelse i nær fremtid. Disse to haiartene spises i hovedsak i EU og er nå på randen av fullstendig kollaps. Begge arter, som blir importert til EU fra Canada, Norge og USA, har hatt en dramatisk nedgang i Nord-Atlanteren - hele 95 prosent nedgang for pigghå og 89 prosent for håbrann, i løpet av de siste henholdsvis 10 og 40 årene.

Pigghå; det har gjennom en årrekke vært et omfattende overfiske på pigghå, noe som har ført til at bestanden mange steder har kollapset. Arten er sårbar både pga at den samler seg i store stimer, noe som gjør den enkel å fange, lang generasjonstid (25-40 år) og at den får relativt få avkom. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande pigghå i Norges økonomiske sone og i internasjonalt farvann i ICES-statistikkområder (Det internasjonale havforskningsrådet) (I-XIV).

Håkjerring; blir fanget som bifangst hovedsakelig i norsk, færøysk og islandsk langline fiske for lange, brosme og blåkveite, men som bifangst i trål og garn.

Håbrann; påvirkningsfaktorene er fangst og bifangst. Bestanden er nesten utryddet på grunn av en lang levealder og sen forplantningstid kombinert med fiske etter kjøttet. Det antas at bestanden ikke vil være på fote igjen på 25 år. I Nord-Atlanteren har arten vært svært overfisket med målrettet linefiske, mest sannsynlig i Nordøst-Atlanteren.

Brugde; det er mangel på direkte data for bestanden. Brugde har vært utsatt for fiske i lang tid. Det ser ut til at den har vært overfisket, noe som har ført til en sterk nedgang i bestanden. Den står på den internasjonale rødelisten som sårbar på verdensbasis.

Blåhai; det er estimert at 20-30 millioner blåhai blir fisket hvert år, dette kan ha en effekt på totalbestanden. Vi vet imidlertid ikke nok om bestandene til å kunne si dette. Blåhaien er vanlig som bifangst i langline og drivgarnfiske.

WWF rapporten Fish Dish
WWF om hai
WWF: International ban on shark finning adopted
Magnet redder truet hai