SPIS MED GOD SAMVITTIGHET. Spis i vei av de grønne artene! Forvaltningen er god og miljøpåvirkningen liten.
Grønn fisk
Økologisk laks
Økologisk oppdrettsfisk (laks, ørret og torsk) er produsert med strenge miljøkrav og har mindre belastning på naturen rundt og tar mer hensyn til fiskens velferd. Økologisk oppdrettsfisk har mer plass per fisk i merdene enn vanlig oppdrett og det brukes lite kjemikalier til rensing av nøtene og til avlusing. Økologisk fisk spiser kun fiskefôr som kommer fra bærekraftige kilder og det er veldig strenge krav til anlegget for å hindre rømming.
Hyse
Nordøstarktisk hyse er en torskefisk som finnes langs hele kysten nord for Stad, i Barentshavet og på vestsiden av Svalbard. Hyse er en bunnfisk, og kan bli rundt 110 cm lang og veie nærmere 20 kg.
Bestanden av nordøstarktisk hyse er i god forfatning. Rekrutteringen er god, og gytebestanden er høy. Det fiskes fortsatt noe mer enn det ICES og Havforskningsinstituttet anbefaler, og det er estimert et relativt omfattende ulovlig fiske de siste årene. Heldigvis ser det ut til at problemet er redusert de siste to årene. Det ser altså forholdsvis lyst ut for hysa dersom bestanden forvaltes i henhold til vedtatte regler.
Hyse kan spises med god samvittighet, og nå finnes det også MSC-merket hyse i norske butikker – spør i din butikk!
Blåskjell
Blåskjell finnes langs hele norskekysten, og de lever på hardt underlag fra tidevannssonen og ned til rundt 10 m. Fritidshøsting av blåskjell er vanlig, og skjellene plukkes gjerne for hånd. I tillegg oppdrettes blåskjell på bunn eller flytende substrat, og gjøres ved at ville blåskjell fester seg på kunstige bøyestrekk som er lagt ut i fjordene. Skjellene er dermed de samme som de ville skjellene på berget ved siden av. De fores ikke og filtrerer plankton fra vannmassene.
Kjøp gjerne ferske blåskjell - de smaker godt og gjør liten skade på miljøet!
Kjøp gjerne ferske blåskjell - de smaker godt og gjør liten skade på miljøet!
Havabbor
Havabbor (Dicentrarchus labrax) er en flott, langstrakt fisk, som er en nær slektning av ferskvannsabboren. Den kan bli over 1 m lang og kan veie opptil 12 kg. Den er en rovfisk, og lever bl.a. av fisk, krepsdyr og børstemark. Havabboren er en stimfisk som trives i grunt, kystnært vann, og den går ofte opp i elver.
Fisken er utbredt fra Kanariøyene/Middelhavet til Irland og den sørlige delen av Nordsjøen. Den trives best i varmere vann, men over de siste 20 årene har havabboren etablert seg langs norskekysten, trolig som følge av klimaendringer. Det er nå til og med påvist gytebestand i Norge. Fisket er foreløpig ikke regulert, og havabbor er en yndet art blant sportsfiskere, både fordi den kjemper hardt, og fordi den smaker godt.
Havabboren er en art som har vandret til våre farvann, og fangstene har vært økende de siste årene. WWF anbefaler at det gjøres mer forskning på fisken, og effektene av etableringen i våre farvann. Spis med god samvittighet!
Fisken er utbredt fra Kanariøyene/Middelhavet til Irland og den sørlige delen av Nordsjøen. Den trives best i varmere vann, men over de siste 20 årene har havabboren etablert seg langs norskekysten, trolig som følge av klimaendringer. Det er nå til og med påvist gytebestand i Norge. Fisket er foreløpig ikke regulert, og havabbor er en yndet art blant sportsfiskere, både fordi den kjemper hardt, og fordi den smaker godt.
Havabboren er en art som har vandret til våre farvann, og fangstene har vært økende de siste årene. WWF anbefaler at det gjøres mer forskning på fisken, og effektene av etableringen i våre farvann. Spis med god samvittighet!
Sei
Seien er en kraftig og muskuløs torskefisk som forekommer i store deler av Nordatlanteren, både pelagisk og på bunn (0-300 m). Til forskjell fra torsken lever den i stimer, og den er en av våre viktigste kommersielle fiskearter. Norsk fangst av nordøstarktisk sei i 2005 haddde en verdi på hele 750 millioner kroner.
De fleste seibestandene er i god forfatning og høstes bærekraftig, og det er ikke nevneverdige problemer med bifangst og utkast. Norsk seifiske har nå fått offisielt stempel som "bærekraftig". Det er den såkalte MSC-ordningen som nå vil gjelde alt kommersielt fiske av sei i norske farvann. Velg MSC-merket sei neste gang du handler fisk!
De fleste seibestandene er i god forfatning og høstes bærekraftig, og det er ikke nevneverdige problemer med bifangst og utkast. Norsk seifiske har nå fått offisielt stempel som "bærekraftig". Det er den såkalte MSC-ordningen som nå vil gjelde alt kommersielt fiske av sei i norske farvann. Velg MSC-merket sei neste gang du handler fisk!
Kongekrabbe
Kongekrabben er en fascinerende og skremmende skapning - den er stor med lange klør, den er altetende og sprer seg til stadig nye områder.
Kongekrabben er en av de største krabbene som finnes, og kan veie opptil 10 kilo og måle nesten 2 meter! Den ble utsatt av russiske forskere på 1960-tallet, og har siden spredd seg langs norskekysten til Tromsø.
Kongekrabben er et uønsket dyr i norske havområder, og all innsats burde settes inn på å fjerne den. Krabben trekker inn i gyteområder og spiser både rognkjeks- og loddeegg, endrer strukturen i bunnfaunaen og det er stor fare for at den kan være en betydelig konkurrent og parasittspreder til fisk.
Spis og fang så mye kongekrabbe du klarer!
Kongekrabben er en av de største krabbene som finnes, og kan veie opptil 10 kilo og måle nesten 2 meter! Den ble utsatt av russiske forskere på 1960-tallet, og har siden spredd seg langs norskekysten til Tromsø.
Kongekrabben er et uønsket dyr i norske havområder, og all innsats burde settes inn på å fjerne den. Krabben trekker inn i gyteområder og spiser både rognkjeks- og loddeegg, endrer strukturen i bunnfaunaen og det er stor fare for at den kan være en betydelig konkurrent og parasittspreder til fisk.
Spis og fang så mye kongekrabbe du klarer!
Reker
Kaldtvannsreker finnes langs hele norskekysten, og lever på leire/mudderholdig bunn. De finnes stort sett dypere enn 70 m, men er vanligst på 100-700 m dyp.
Rekebestanden i Barentshavet er sunn og sterk, og kan sannsynligvis tåle større fangst enn det som drives i dag. Reker fanges med trål som kan skade havbunnen, men i det norske fisket er det reguleringer som reduserer mengden med bifangst.
Kaldtvannsreker er derfor et riktig godt valg i fiskedisken!
Rekebestanden i Barentshavet er sunn og sterk, og kan sannsynligvis tåle større fangst enn det som drives i dag. Reker fanges med trål som kan skade havbunnen, men i det norske fisket er det reguleringer som reduserer mengden med bifangst.
Kaldtvannsreker er derfor et riktig godt valg i fiskedisken!
Makrell
Makrellen er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk, og er lett kjennelig på sin strømlinjeformede kropp. Den kan bli 25 år gammel og nå opp mot 70 cm og bli godt over 3 kilo. Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele tiden for ikke å synke. På jakt etter føde beveger makrellen seg i stimer som er perfekt synkronisert.
Fangstene de siste 10 årene har vært svært høye, mye på grunn av det store urapporterte fisket som foregår i EUs farvann. ICES mener det er risiko for at den blir beskattet på en ikke bærekraftig måte. Gytebestanden har imidlertid økt de siste årene, og bestanden er klassifisert til å ha full reproduksjonsevne. Det er etablert en langsiktig forvaltningsplan, og makrellen er nå også blitt MSC sertifisert.
Sild
Norsk vårgytende sild finnes langs hele norskekysten, og utgjør til tider verdens største fiskebestand i biomasse. Det er en pelagisk fisk som opptrer i store stimer ved kysten, langs kontinentalsokkelen eller inne i fjordene.
Silda ble nedfisket på 60-tallet, men har heldigvis, etter ca. 30 år med stenging av fisket, bygget seg opp igjen til å bli en av verdens største fiskebestander. Bestanden er i vekst, og i meget god forfatning. Gytebestanden har blitt beregnet til å være på 10 millioner tonn, noe som tilsvarer nivået i 1950-årene.
Det finnes nå MSC-merket sild - Spis sild til frokost, lunsj og middag!
Silda ble nedfisket på 60-tallet, men har heldigvis, etter ca. 30 år med stenging av fisket, bygget seg opp igjen til å bli en av verdens største fiskebestander. Bestanden er i vekst, og i meget god forfatning. Gytebestanden har blitt beregnet til å være på 10 millioner tonn, noe som tilsvarer nivået i 1950-årene.
Det finnes nå MSC-merket sild - Spis sild til frokost, lunsj og middag!
Pollock fra Alaska
Alaska pollock tilhører torskefamilien og er det nordlige Stillehavets "torsk". Den lever på grunt vann og ned til 200 meters dyp. Det er en rasktvoksende fisk, som i hovedsak lever av krill, andre skalldyr og fisk.
Pollock utgjør basis for et av verdens største fiskerier, og fiskes i hovedsak av USA, Russland, Japan og Korea. Bestandene er relativt stabile, og det finnes også MSC-sertifisert pollock. I Norge finnes den blant annet som fiskepinner, og er dermed et godt alternativ for barna. Se etter MSC-merket i din nærbutikk, og spis med god samvittighet!
Pollock utgjør basis for et av verdens største fiskerier, og fiskes i hovedsak av USA, Russland, Japan og Korea. Bestandene er relativt stabile, og det finnes også MSC-sertifisert pollock. I Norge finnes den blant annet som fiskepinner, og er dermed et godt alternativ for barna. Se etter MSC-merket i din nærbutikk, og spis med god samvittighet!
Kamskjell
Kamskjell finnes hele veien fra Atlanterhavskysten i Spania til Nord-Norge. De lever fra overflaten og ned til 150 m, men er vanligst fra 15-35 m. De finnes ofte delvis nedgravd i grov sandbunn, gjerne i områder med en del strøm.
Kamskjellfisket er selektivt, og fanges stort sett ved dykking, trål og skjellskrape. I tillegg er det også et begrenset oppdrett av kamskjell. Fisket er regnet som bærekraftig, og kamskjell kan spises med god samvittighet. Man bør imidlertid unngå kamskjell som er fanget med destruktive fangstmetoder som bunnskrape og trål.
Kamskjellfisket er selektivt, og fanges stort sett ved dykking, trål og skjellskrape. I tillegg er det også et begrenset oppdrett av kamskjell. Fisket er regnet som bærekraftig, og kamskjell kan spises med god samvittighet. Man bør imidlertid unngå kamskjell som er fanget med destruktive fangstmetoder som bunnskrape og trål.
Krabbe (taskekrabbe)
Taskekrabben finnes fra Middelhavet i sør til Vesterålen i nord, og lever både på hard- og bløtbunn på relativt grunt vann. Taskekrabben er et av de mest kjente krepsdyrene i Norge og kan veie inntil 5 kg.
Det norske fisket på 6 000 t utgjør litt over 10 % av verdens fiske etter taskekrabbe. Det mangler data om bestandsstørrelsen, og det er bekymring for om fangstnivået ligger over det som er bærekraftig. Man regner likevel med at det står godt til med krabben, og den fanges med teiner som er en av de mest miljøvennlige fiskemetodene.
Spis både krabbe og krabbeklør - det smaker deilig!
Det norske fisket på 6 000 t utgjør litt over 10 % av verdens fiske etter taskekrabbe. Det mangler data om bestandsstørrelsen, og det er bekymring for om fangstnivået ligger over det som er bærekraftig. Man regner likevel med at det står godt til med krabben, og den fanges med teiner som er en av de mest miljøvennlige fiskemetodene.
Spis både krabbe og krabbeklør - det smaker deilig!
Torsk fra Barentshavet
Torsken er den desidert kjæreste og mest kjente fiskearten i Norge og er lett å kjenne igjen på skjegget under haken og den hvite magen og det flotte mønsteret på ryggen. Torsk kan bli opp mot 2 m lang og visstnok veie nærmere 90 kilo, men det er svært sjelden i våre dager.
Skreien, eller Barentshavtorsken er verdens største torskebestand og blir i dag godt forvaltet. WWF har i mange år jobbet hardt for at Norge og Russland skal sikre en bærekraftig forvaltning av denne bestanden. I år ser vi endelig et svært gledelig resultat - gytebestanden av torsk i Barentshavet er nå større enn den har vært på flere tiår. Havforskningsrådet (ICES) omtaler både fiskeriet og bestanden som fullt bærekraftig. Det finnes nå også MSC-miljømerket torsk, og dette gir også en garanti for at torsken som kjøpes er lovlig fanget!
Torsk fra Barentshavet er et av de absolutt beste valgene i fiskedisken!
Skreien, eller Barentshavtorsken er verdens største torskebestand og blir i dag godt forvaltet. WWF har i mange år jobbet hardt for at Norge og Russland skal sikre en bærekraftig forvaltning av denne bestanden. I år ser vi endelig et svært gledelig resultat - gytebestanden av torsk i Barentshavet er nå større enn den har vært på flere tiår. Havforskningsrådet (ICES) omtaler både fiskeriet og bestanden som fullt bærekraftig. Det finnes nå også MSC-miljømerket torsk, og dette gir også en garanti for at torsken som kjøpes er lovlig fanget!
Torsk fra Barentshavet er et av de absolutt beste valgene i fiskedisken!
Østers
Østers er en samlebetegnelse på flere forskjellige grupper av muslinger som vokser hovedsakelig i brakk- og saltvann. Det finnes mer enn 100 arter, for det meste tropiske, men ved norskekysten finner vi kun denne arten. Østers har meget kraftige, uregelmessige og ulike skall. Østersen kan bli opptil 150 med mer i diameter, avhengig av temperaturen, og finnes vanligvis på noen få meters dyp. Den sitter delvis fastvokst til hardt underlag.
I Europa finnes arten fra Middelhavet til Midt-Norge. Frem til midten av 1800-tallet var østers vanlig langs hele kysten vår, og tildels store mengder ble høstet. Den finnes hovedsakelig i områder med høy temperatur om sommeren, som soloppvarmede poller og grunne områder nord til Trøndelag.
Østers har vært brukt som mat i lang tid, og håndplukkede østers er et godt alternativ i fiskedisken.
I Europa finnes arten fra Middelhavet til Midt-Norge. Frem til midten av 1800-tallet var østers vanlig langs hele kysten vår, og tildels store mengder ble høstet. Den finnes hovedsakelig i områder med høy temperatur om sommeren, som soloppvarmede poller og grunne områder nord til Trøndelag.
Østers har vært brukt som mat i lang tid, og håndplukkede østers er et godt alternativ i fiskedisken.
Tunfisk - albacore
Det finnes en rekke forskjellige arter tunfisk som spises over hele verden (Albacore, Atlantic bluefin, Bigeye, Pacific bluefin, Skipjack, Southern bluefin og Yellowfin). Albacore-tunfisken (Thunnus alalunga) finnes i åpne havområder i tropiske og tempererte farvann, og i Middelhavet. Den kan bli opp til 140 cm og veie inntil 6 kg.
Her hjemme kjenner vi tunfisken best som sushi-fisk, som grillet tunfisk-stek eller fra hermetikk. Dessverre står det dårlig til med de fleste bestandene, og dette skyldes i all hovedsak den store etterspørselen til sushimarkedet. Alle de 23 bestandene som er identifisert, og som det fiskes på, er utnyttet maksimalt eller overfisket. Det er i tillegg store problemer med bifangst av delfiner, skilpadder, og andre fiskeslag.
Hermetisk tunfisk kan man spise med relativt god samvittighet, da den i stor grad består av tunfisk av typen albacore og skipjack. Disse er i bedre tilstand enn de fleste andre tunfiskartene, og det finnes til og med MSC-merket Albacore fra det amerikanske AAFA (American Albacore Fishing Association)-fisket i San Diego. Spør etter MSC-merket tunfisk, og sjekk varedeklarasjonen slik at du er sikker på hva slags fisk som er i boksen.
Her hjemme kjenner vi tunfisken best som sushi-fisk, som grillet tunfisk-stek eller fra hermetikk. Dessverre står det dårlig til med de fleste bestandene, og dette skyldes i all hovedsak den store etterspørselen til sushimarkedet. Alle de 23 bestandene som er identifisert, og som det fiskes på, er utnyttet maksimalt eller overfisket. Det er i tillegg store problemer med bifangst av delfiner, skilpadder, og andre fiskeslag.
Hermetisk tunfisk kan man spise med relativt god samvittighet, da den i stor grad består av tunfisk av typen albacore og skipjack. Disse er i bedre tilstand enn de fleste andre tunfiskartene, og det finnes til og med MSC-merket Albacore fra det amerikanske AAFA (American Albacore Fishing Association)-fisket i San Diego. Spør etter MSC-merket tunfisk, og sjekk varedeklarasjonen slik at du er sikker på hva slags fisk som er i boksen.
