Rømt fisk og introduserte arter

Verdens villaksbestander har gått ned med mer enn 82 prosent de siste 30 år, og den atlantiske villaksen er allerede utrydda i store deler av sine tidligere leveområder. Norge har halvparten av den gjenværende atlantiske villaksen i verden, og har derfor et helt spesielt ansvar for å sikre artens overlevelse. De høye forekomstene av oppdrettslaks i gytebestandene er en direkte trussel mot villaksen, og den viser at norske myndigheter ikke tar sitt ansvar på alvor.

Rømt oppdrettsfisk representerer et betydelig større problem i dag enn tidligere, både fordi omfanget har økt, men også fordi oppdrettsfisken blir mer og mer forskjellig fra villfisken etter mange år med avl og foredling. Årsaker til rømming er ofte dårlige rutiner og teknisk svikt ved anleggene.
De årlige gjennomsnittlige innrapporterte rømmingstallene på 580 000 laks og regnbueørret viser at hvert år rømmer det så å si like mange fisk som i det totale innsiget av gytemoden laks til Norges kyst under et godt lakseår.
Samtidig vet vi at det totale innsiget av villaks hvert år er ca 700 000. Rømt oppdrettslaks og ørret er en trussel mot villaksen på flere måter:

• Den vandrer senere opp i elva og ødelegger gytegropene der villaksen har lagt egg.
• Rømt fisk i sjøen er en konstant smittespreder av lakselus.
• Oppdrettslaksen gyter i elvene, og avkommet har langt dårligere overlevelsesevne. Når dette skjer år etter år vil det på lang sikt føre til at villaksbestanden går nedover.

Årsaker til rømminger
Av de 470 000 rømningene i 2004, skyldtes godt over åtti prosent dårlige rutiner og teknisk svikt ved anleggene. Et stort problem som har blitt tydeligere de siste årene, er all den oppdrettsfisken som rømmer uten at noen vet hvor den kommer fra.

En ny rapport fra WWF viser at problemet med fisk som rømmer fra oppdrettsanlegg, er langt større enn tidligere antatt. Over halvparten av norske lakseelver er nå påvirket av rømt oppdrettsfisk. I Hardangerfjorden er 9 av 10 fisk en rømling, i flere elver er nær halvparten av laksen opprinnelig fra et oppdrettsanlegg. Rapporten viser at syv prosent av de norske lakseelvene er direkte truet på grunn av en svært høy andel oppdrettsfisk i gytebestandene. 20 prosent beskrives som ”vesentlig påvirket” og 30 prosent er ”noe påvirket”.

I USA og Island er oppdrettere pålagt å merke fisken slik at rømt fisk kan spores tilbake til anlegget. Dette bør nå også innføres i Norge. Samtidig må vi få bedre rutiner ved anleggene, så fisken ikke rømmer. På lang sikt er rømt laks en stor trussel mot villlaksbestanden.

WWFs forslag til tiltak mot rømming:
Oppdrettsfrie fjorder – Alle nasjonale laksefjorder må tømmes for lakse- og ørretoppdrett. Torskeoppdrett må forbys i Vestfjorden – Lofoten – Vesterålen samt Porsangerfjorden. Rømming skjer, og det er et viktig prinsipp i norsk naturforvaltning at særlig sårbare områder vernes. I dag har Norge kun noen få fjorder som er helt frie for oppdrett.

Rømming må bli forbudt – Rømt oppdrettsfisk må anses som biologisk forurensing og rømming bli forbudt og straffbart. I dag er rømming straffbart bare hvis oppdretter beviselig har brutt regelverket.

Steril fisk - Steril oppdrettsfisk kan ikke krysse seg med vill fisk. Sterilisering er vanlig på oppdrettsfisk andre steder i verden. WWF ser klare fordeler ved steril fisk, men det er viktig å ta hensyn til dyrevelferd, og steril fisk fjerner ikke problemet med spredning av lakselus og sjukdom.

Individmerking av fisk – Det må påbys å individmerke oppdrettsfisk. Det vil redusere urapportert rømming, og rømt fisk kan spores til "kilden". USA og Irland er merking av oppdrettsfisk påbudt.

Krev miljømerking!
WWF ønsker å påvirke markedet for norsk oppdrettslaks slik at supermarkedene som kjøper laksen, skal stille krav til at anleggene er rømningssikre. WWFs filosofi er at det skal lønne seg å investere i rømmingssikring. Forbrukerne fortjener å vite om laksen de kjøper kommer fra en flink fiskeoppdretter som ikke har hatt rømminger og dermed ikke utgjør en trussel for villaksen. WWF oppfordrer alle forbrukere til å spørre etter miljømerket oppdrettslaks i butikken. Det finnes i dag ikke miljømerket oppdrettsfisk på det norske markedet. Derimot begynner dette å bli vanlig blant annet i Tyskland, Storbritannia og Sverige. Et miljømerke er en garanti til forbrukeren om at oppdrettsfisken kommer fra et av de flinkeste anleggene.