Ordinære lusemilder mot lakselus

Både ordinære (kjemiske) og biologiske (leppefisk) metoder blir benyttet i dagens oppdrettsanlegg, med hver sine klare fordeler og ulemper. Ordinære lusemetoder som blir benyttet i dag gis enten som lusebad eller innblandet i fôret.

I tråd med lakselusproblemet har bruken av lusemidler økt de siste årene. Folkehelseinstituttet viser at avlusningsmidlene økte fra 5516 kilo i 2009 til 6455 kilo i 2010 (minus hydrogenperoksid). En økning i medikamenter har både økologiske og fysiologiske utfordinger, og det er registert både redusert følsomhet mot enkelte medisiner og negative effekter på nærtliggende marint miljø, som resultat av legemidlene.

Medikamenter tilsatt i fiskefor:

-Ektobann (teflubenzuron): stoffet er en kitinhemmer (plantegift) som tilsettes i foret og tas opp i fiskens blod, som lakselusa får i seg når den suger blod fra fisken. Kjemikaliet hemmer skallveksten til lusa etter at lusa er eksponert og dør av følgene. Stoffet er påvist å være skadelig for krepsdyr som kabbe og reker, ved at stoffet også hemmer skalldannelsen til disse artene. Det er strenge krav til bruk av dette legemidlet. Nedgangen i bruk av teflubenzuron (Ektobann) skyldes restriktiv bruk av dette midlet i 2010.

-Releeze (diflubenzuron): stoffet er en kitinhemmer (plantegift) som tilsettes i foret og tas opp i fiskens blod, som lakselusa får i seg når den suger blod fra fisken. Kjemikaliet hemmer skallveksten til lusa etter at lusa er eksponert og dør av følgene. Stoffet er påvist å være skadelig for krepsdyr som kabbe og reker, ved at stoffet også hemmer skalldannelsen til disse artene. Det er strenge krav til bruk av dette legemidlet, hvor blant annet utbredelse av marine organismer rundt merdene er av betydning for bruken av legemidlet. Trykk her for å få en fullstendig oversikt.

-Slice vet (emamektin): tilhører gruppen avermectiner, og tilføres fisken gjennom foret, og lusa får i seg stoffet gjennom blodet til fisken. Det er observert økende grad av nedsatt følsomhet/resistens mot emamektin, og andre legemidler har erstattet dette stoffet i perioder.

Legemidler som lusebad:

-Salmosan (azametifos): stoffet har ikke norsk markedsføringstillatelse, og blir bestilt direkte av veterinær fra England. Stoffet er gifig for organismer, men har liten negativ effekt om mengde og foreskrift blir fulgt.

-Beta max (cypermetrin): er et bademiddel, og en nervegift som påvirker nervesystemet til lusa. Stoffet er toksisk for krepsdyr, men har liten negativ effekt om mengde og foreskrift blir fulgt.

-Alpha max (deltametrin): er et bademiddel som dreper lusen ved å blokkere overføring av impulser i parasittens nervebaner. Stoffet er toksisk for krepsdyr, og det er viktig å følge preparatomtalen nøye for å forhindre negative effekter på marine arter.

-Hydrogenperoksid: stoffet blir brukt i lusebad og foregår i brønnbåt, og er svært effektivt. I områder hvor resistensutviklingen for andre stoffer er høy, har bruken av hydrogenperoksid økt betydelig (fra 308 tonn i 2009 til 3071 tonn i 2010).

 

	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010
Azametifos	-	-	-	-	-	-	-	66	1884	3346
Cypermetrin	69	62	59	55	45	49	30	32	88	107
Deltametrin	19	23	16	17	16	23	29	39	62	61
Diflubenzuron	-	-	-	-	-	-	-	-	1413	1839
Emamektin	12	20	23	32	39	60	73	81	41	22
Teflubenzuron	-	-	-	-	-	-	-	-	2028	1080
Hydrogenperoksid	-	-	-	-	-	-	-	-	308 tonn	3071 tonn

Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2010

-mange av stoffene er svært skadelige på marine arter som lever langs merdene. Klima og Forurensningsdirektoratet (Klif) har kommet ut med en rapport om skadelige effekter på krabbe og kreps, som en følge av bruken av to av de kjemiske stoffene, diflu- og teflubenzuron, i oppdrettsannleggene.

- en annen bekymring er lusens resistensutvikling mot enkelte kjemiske stoffer. For å unngå dette problemet er det blitt mer vanlig å variere med de ulike midlene for å bremse resistensutviklingen. Dette byr på store utfordinger innen lusebekjempelse, og resistensutviklingen er årsaken til økt bruk av leppefisk (biologisk metode) som avlusningsmetode. Bærekraftig bruk av leppefisk som metode, er et god alternativ for kjemiske stoffer. Leppefisk bidrar til reduksjon i antall behandlinger med legemidler.

-villfisken som spiser fiskefor som kommer ut av merdene, får også i seg giftstoffene og det er ingen tilbakeholdesestid på villfisken før den muligens blir fanget og spist.