Nasjonale laksefjorder
Oppdrettsanlegg utenfor Molde.
Oppdrettsfrie områder i Norge
Nasjonale laksefjorder ble foreslått opprettet i 1999 gjennom villaksutvalget.
Med hjemmel i fiskeoppdrettsloven ble det i 1989 etablert midlertidige sikringssoner for laksefisk for å hindre videre spredning av lakseparasitten G. salaris og for å forebygge genetiske skadevirkninger av rømt oppdrettslaks. Ordningen omfattet sjøområder utenfor elver hvor laksen hadde nedarvede særtrekk som gjorde bestanden spesielt verdifull å ta vare på, og elver med store og sterke laksestammer. I alt 125 vassdrag ble omfattet av ordningen hvor det da ikke ble tillatt å etablere nye oppdrettsanlegg innenfor sonene, mens allerede eksisterende anlegg kunne drive videre. Kart over de midlertidige sikringsonene finner du her: Presentasjon med kart
"Til laks åt alle kan ingen gjera"
I 1999 gav det såkalte Rieber-Mohn utvalget ut en NOU med tittelen: ”Til laks åt alle kan ingen gjera”. Bakgrunnen for at Rieber-Mohn utvalget ble nedsatt var den sterke nedgangen i de ville laksebestandene i Norge fra slutten av 80-tallet. Innstillingen fra utvalget kan leses her: Til laks åt alle kan ingen gjera?
Til tross for omfattende tiltak og begrensninger i fiskeriene, var det ingen oppgang i bestandene, og i 1997 var en tredel av de ville bestandene klassifisert som utryddet, truet eller sårbare. Ved oppnevningen av utvalget karakteriserte Regjeringen situasjonen som kritisk
NOU 9:1999, ”Til laks åt alle kan ingen gjera” ble avgitt til Miljøverndepartementet i mars 1999, og vakte da svært mye oppmerksomhet. Rieber-Mohn utvalget konkluderte med at det var realistisk at villaksen kunne gjenvinne mye av sin tidligere styrke. Det ble argumentert med at Rio-konvensjonen om biologisk mangfold forplikter Norge til å bevare variasjonen av økosystemer og levende organismer av alt opphav, herunder også variasjon innen artene. Laksen regnes innen naturforvaltning for å være en såkalt indikatorart, hvilket enkelt sagt betyr at hvis den overlever, så overlever også svært mange andre arter. Dette begrunnes blant annet med at laks er særdeles følsom overfor forurenset vann, så om det er laks i et vassdrag, indikerer dette en frisk elv. Videre konkluderer utvalget med at laksen er en prøvestein på Norges vilje og evne til å bevare en truet art.
Siden den gang har mye skjedd, og i desember 2006 presenterte Regjeringen en st.prp om vern av villaksen som også inneholder forslag til ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag.
"Til laks åt alle kan ingen gjera"
I 1999 gav det såkalte Rieber-Mohn utvalget ut en NOU med tittelen: ”Til laks åt alle kan ingen gjera”. Bakgrunnen for at Rieber-Mohn utvalget ble nedsatt var den sterke nedgangen i de ville laksebestandene i Norge fra slutten av 80-tallet. Innstillingen fra utvalget kan leses her: Til laks åt alle kan ingen gjera?
Til tross for omfattende tiltak og begrensninger i fiskeriene, var det ingen oppgang i bestandene, og i 1997 var en tredel av de ville bestandene klassifisert som utryddet, truet eller sårbare. Ved oppnevningen av utvalget karakteriserte Regjeringen situasjonen som kritisk
NOU 9:1999, ”Til laks åt alle kan ingen gjera” ble avgitt til Miljøverndepartementet i mars 1999, og vakte da svært mye oppmerksomhet. Rieber-Mohn utvalget konkluderte med at det var realistisk at villaksen kunne gjenvinne mye av sin tidligere styrke. Det ble argumentert med at Rio-konvensjonen om biologisk mangfold forplikter Norge til å bevare variasjonen av økosystemer og levende organismer av alt opphav, herunder også variasjon innen artene. Laksen regnes innen naturforvaltning for å være en såkalt indikatorart, hvilket enkelt sagt betyr at hvis den overlever, så overlever også svært mange andre arter. Dette begrunnes blant annet med at laks er særdeles følsom overfor forurenset vann, så om det er laks i et vassdrag, indikerer dette en frisk elv. Videre konkluderer utvalget med at laksen er en prøvestein på Norges vilje og evne til å bevare en truet art.
Siden den gang har mye skjedd, og i desember 2006 presenterte Regjeringen en st.prp om vern av villaksen som også inneholder forslag til ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag.
