Forurensning

De viktigste norske utslippskildene av næringssalter er fiskeoppdrett, jordbruk, kommunalt avløp og industri. Hovedmengden av norsk fiskeoppdrett foregår i merder langs kysten på Vestlandet og nordover. Det har skjedd mye innen fôrkvalitet og fôrrutiner de senere årene, og dette har ført til redusert utslipp per kilo produsert fisk. Totalproduksjonen har imidlertid økt så mye at også utslippene har økt de siste 15 årene.

Et oppdrettsanlegg som produserer 500 tonn laks, det vil si et lite anlegg, slipper ut næringssalter som tilsvarer utslipp fra en by på 5000 til 7500 innbyggere. Næringssalter og organisk stoff fra oppdrettsanlegg er i bunn og grunn de samme som fra avløpsvann fra befolkningen, enkelte industrier og landbruket, og de bidrar på samme måte til den miljøtilstanden som er i fjorder og kystfarvann. Det er betydelige fosfor og nitrogen tilførsler fra akvakulturnæringen på hele kyststrekningen fra Stavanger til Finnmark.

Utslipp av næringssalter fra akvakultur påvirker miljøforholdene i fjorder og kystfarvann. Utslippene kommer fra fôring og fiskens ekskrementer. Tilføringer av næringsalter kan føre til hyppigere algeoppblomstringer. I tillegg har dette effekter for hele økosystemer, da næringstilgang øker produksjonen av noen organismer, og kan forandre den biologiske sammensetningen. En mer akutt effekt er når nedbrytning av biologisk materiale fører til lavere oksygennivå i enkelte sjøområder, og organismene på bunnen dør.

Systemet "Modellering - overvåking - matfiskanlegg", MOM, ble utarbeidet for å redusere næringsstoffutslippene fra oppdrettsanleggene. Bedre fôrkvalitet og fôringsrutiner har ført til at utslippene per tonn produsert fisk er halvert de siste 10-15 årene. I tillegg er overvåkingen rundt anleggene økt, slik at en kan følge med på konsekvensene og sette inn tiltak før miljøet tar skade. Det finnes ingen krav om at bunnfallet fra anleggene skal samles opp, selv om dette teknisk sett er fullt mulig.

Gjennom Nordsjødeklarasjonene har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av næringsalter til kyststrekningen svenskegrensa - Lindesnes med 50 prosent innen 1995. Målet er nådd for fosfor, men er ikke i nærheten for nitrogen. Det er behov for å få et estimat på hvor store mengder av fosfat og nitorgen anleggene produserer.

Mer kunnskap trengs om effekter av næringssalter: Det er fortsatt usikkerhet knyttet til i hvilken grad eutrofiering forårsakes av oppdrett, og oppmerksomheten i det siste har særlig vært knyttet til en OSPAR-rapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) der eutrofiering fra oppdrett kobles til sukkertarens retrett. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) har også satt fokus på eutrofiering i forhold til Hardangerfjorden. Det er helt klart behov for mer kunnskap om i hvilken grad drift, biomasse, anleggslokalisering eller anleggstetthet vil kunne føre til eutrofiering lokalt og hvordan dette kan tas med ved lokalitetsundersøkelser og det er nødvendig med økt overvåkning av fjorder der det i dag er intensiv oppdrettsvirksomhet.