Ulv | WWF Norway


 
	© © Wild Wonders of Europe / Widstrand / WWF

Ulv

  • Vitenskapelig navn

    Canis lupus

  • Leveområder

    Kan finnes i de fleste naturtyper på den nordlige halvkule, fra ørken til skoger og tundra.

  • Størrelse

    Kroppslengde: 100-150 cm, Skulderhøyde: 66-81 cm

  • Vekt

    30-50 kg

  • Populasjon i Norge vinteren 2016-2017

    54-56 helnorske ulver, i tillegg til 51-56 grenseulver som lever i grenserevir

    Bestandsstatus fra Rovdata

  • Tilstand i Norge

    Norsk rødliste: Kritisk truet (CR)

  • Tilstand internasjonalt

    IUCN Rødliste: Livskraftig (LC)

rovdyrfadder ulv 
	© WWF-Norge
Bjørn, gaupe, jerv og ulv har en viktig plass i norsk natur. Bli rovdyrfadder!
© WWF-Norge

Fakta om ulv

Debatten om ulvene raser fortsatt. Dessverre preges ordskiftet av mange ubegrunnede og feilaktige påstander. Her er 10 fakta om ulv som kan være nyttige for alle som vil delta i ulvedebatten, eller vil forstå saken bedre.

Nina Jensen i WWF Verdens naturfond vil ha sauegjeterne tilbake i norsk utmarksbeite. – Ulvedebatten i Norge har låst seg fast. Nå trenger vi forslag som bidrar til løsninger. Det er plass til både ulv og sau i Norge, sier hun. Les hele saken her.

I juni vedtok rovviltnemndene i region 4 og 5 at inntil 36 ulver kan bli skutt til vinteren. Det tallet er høyt og har vekket sterke reaksjoner. Men det vil bli verre. I to andre regioner er det gitt tillatelse til å skyte ytterligere fire ulver, og det er flere regioner som ikke har vedtatt vinterens lisensjakt enda. Det endelige tallet på antall ulv som kan skytes i vinterens lisensjakt blir klart de nærmeste månedene.

WWF fortsetter kampen for en livskraftig ulvebestand i norsk natur – og vi vil aldri gi oss! Vil du hjelpe oss i arbeidet for ulven? Bli rovdyrfadder!

Ulvenes liv

Som hos mennesket lever ulven i famileflokker. En ulveflokk teller vanligvis 5 til 10 individer. Overhodene i flokken er lederparet, som ofte kalles alfaparet. De er som regel de eneste som får unger. De andre ulvene i flokken er som regel avkom etter alfaparet. De unge ulvene forlater imidlertid flokken ved 1-2 årsalderen for å lete etter en partner, finne et ledig revir, eller for å finne en ny flokk å slå seg sammen med.

Ulven blir kjønnsmoden når den er 2-3 år gammel. Parringen skjer på ettervinteren (februar-april). Tispa går drektig i ni uker (61-63 dager). Ulven får vanligvis 4-7 valper. De fødes som regel i et utgravd hi eller et naturlig hulrom som kan gi ly og beskyttelse. Samme hi benyttes ofte flere år på rad. Den første tida etter fødselen er tispa sammen med valpene, mens alfahannen og de andre i flokken skaffer mat. Ungene får melk av mora i 5-8 uker før de går over til kjøttdiett. I en overgangsperiode får de halvfordøyd kjøtt som mora gulper opp.

Valpene vokser fort og allerede på høsten det første leveåret er valpene store nok til å bli med på flokkens forflytninger. Når de er seks måneder gamle, er de på størrelse med voksne ulver. Valpedødeligeheten er vanligvis 40-50 prosent det første leveåret, men kan enkelte år være opptil 90 prosent. En ulv kan bli opp til 16 år gammel.

Ulven er sky og holder seg helst et stykke unna bebyggelse. Men unge ulver vandrer ofte langt og kan da ferdes nær folk. Dette gjør den fordi den er nysgjerrig og fordi det kan være lett å finne mat der. Ulven har en sosial struktur som likner på menneskets. Kanskje er det noe av grunnen til vår store interesse for hund og ulv?

Fagansvarlig

  • Sverre Lundemo

    Rådgiver, naturmangfold/ Advisor, Biodiversity/ Norwegian Forest and Wildlife

    WWF-Norway

 
	© Wild Wonders of Europe /Sergey Gorshkov / WWF
© Wild Wonders of Europe /Sergey Gorshkov / WWF

Kjennetegn

Ulven har det største naturlige utbredelsesområdet av alle pattedyr, noe som forklarer artens store geografiske variasjon i utseende og adferd. Pelsen er vanligvis grå, men kan variere fra nesten helt hvit i arktiske strøk til rødlig, brun eller svart.

Den skandinaviske ulven har gulgrå, ofte gråflekket rygg med svarte dekkhår over skuldrene og i haletippen. Buken er lys og de lange beina lyst grå. Et annet typisk skandinavisk trekk er en smal, 10 cm lang svart stripe på forsiden av forbeina.

Kroppen er 1-1,5 m lang, og den fyldige halen kan måle opp til 50 cm. Vekten kan variere fra 30 til 50 kilo. Hanner er jevnt over større enn hunner, i tillegg til at individer mot nord i utbredelsesområdet er større enn individer lenger sør.
 

Ulv og hund deler stort sett de samme genene. Ulven kan derfor teoretisk få fruktbart avkom med alle verdens hunderaser. Ulikhetene er stort sett morfologiske, men selv disse kan være vanskelige å se for et utrent øye hvis man sammenligner ulven med visse polarhundraser, shæfer, eller krysninger av disse. De sikreste tegnene er at halen hos ulven er rett, det relative hjernevolumet er større, samt at tennene er større og sitter mer spredt enn tilfellet er hos hunden.

På sporet av ulv
For et utrent øye er det ikke lett å se hva som faktisk er spor etter ulv. Spor etter rev, gaupe og hund kan feiltolkes som ulv. Ut fra poteavtrykket alene er det ikke mulig å med sikkerhet skille hund- og ulvespor fra hverandre. Men det er et par ting som gjør det mulig å skille mellom disse dyrenes spor. I motsetning til hunden beveger ulven seg rettlinjet, og på flatmark kan den ha en skrittlengde på over én og en halv meter!

Når det er snø, kan ulvene av og til spare på energi ved å gå i hverandres fotspor. Dermed er det ikke alltid like lett å se hvor mange ulver som har beveget seg i ett spor. Analyser av ulvemøkk blir derfor brukt for å kunne identifisere ulvene i ett område.

I fjor var vi i Østerdalen på ulvesporing, og vi fant flere spor etter ulv. Her kan du se vår rovdyrekspert Sverre Lundemo fortelle om noen av sporene vi fant!

 
	© Nina Jensen / WWF-Norge
© Nina Jensen / WWF-Norge
Visste du at ...
... ulven kan streife over store avstander. På et døgn er det ikke unormalt at den flytter seg opp til 20 mil.
 
	© Villmarksfotografen Tommy Solberg
© Villmarksfotografen Tommy Solberg

Leveområder

Ulven er svært tilpasningsdyktig til ulike livsmiljøer. I tidligere tider var den utbredt over det meste av fastlandet på den nordlige halvkule nord for 20. breddegrad. Den er fortsatt utbredt i så vidt forskjellige land som Mexico, Israel, India, Portugal, Kina, Saudi-Arabia og Norge. De største sammenhengende utbredelsesområdene og bestandene finner vi i dag i Russland, Canada og Alaska. I Europa har de fleste land en ulvebestand, men ulven er fåtallig i Vest-Europa. Totalt finnes omlag 11.000-12.000 ulver i Europa (Russland ikke inkludert). Verdens totale ulvebestand teller trolig omtrent 175.000 individer.

Ulven er tilpasset jakt i forholdsvis åpent terreng, og tilpasningsdyktighet gjør at den mestrer alt fra tropisk monsunskog til arktisk tundra. Tiltakende jakt på 1800- og 1900-tallet har imidlertid ført til at ulven i mange områder har blitt fortrengt til områder der tettheten av mennesker er lavere.

Ulv i Norge
Forekomsten av ulv i Norge de siste hundre år må sees i sammenheng med forekomsten i våre naboland i øst. Den felles nordiske bestanden har vært kritisk lav og hadde ikke overlevd uten innvandring fra Russland. Helt frem til 1990-tallet var ulven i Norge knyttet til grenseområdene mot Sverige og Finland. Ulven fantes tidligere i stort antall over det meste av Norge. I løpet av de siste 500 år kan vi snakke om tre perioder med spesielt mye ulv; en på slutten av 1500-tallet, en på begynnelsen av 1700-tallet og den siste fra begynnelsen av 1800-tallet til 1860-årene.

På 1950-60-tallet ble ulven nesten utryddet i Skandinavia på grunn av hard jakt. Ulven ble så endelig fredet i Norge i 1973, men det var først på midten av 1990-tallet at vi fikk regelmessige ynglinger som, sammen med innvandring fra Finland og Russland, gav grunnlag for den lille ulvestammen vi har i dag.

I dag finnes kun omlag 65-68 helnorske ulver i norske skoger. Disse finnes hovedsaklig i Hedmark, Akershus og Østfold. Disse ulvene er en del av en felles skandinavisk stamme på omtrent 460 individer.
 
	© Wild Wonders of Europe /Staffan Widstrand / WWF
Møte mellom ulv, bjørn og ravn i en finsk skog.
© Wild Wonders of Europe /Staffan Widstrand / WWF
 
	© Rovdata
Ulveflokker og revirmarkerende par av ulv i Skandinavia vinteren 2015-2016
© Rovdata

Kosthold

Ulven er en ren kjøtteter. Den er et flokkdyr og kan nedlegge store byttedyr som for eksempel elgokser. Hjortevilt utgjør en stor del av ulvens føde. Foruten elg, står også hjort, rådyr og rein på menyen, men den tar også bever, husdyr og åtsel. Ulven kan også jakte på gytende laks.

Under jakt velger ulvene oftest ut svake og sårbare dyr, og er dermed med på å opprettholde en sterk og sunn bestand av blant annet hjortevilt. En ulv spiser i gjennomsnitt 4-6 kg kjøtt, bein og hår i løpet av en dag. Samtidig kan den klare seg i flere uker uten mat og spiser mye når den først har muligheten.
 
	© Wild Wonders of Europe /Sergey Gorshkov / WWF
© Wild Wonders of Europe /Sergey Gorshkov / WWF

Trusler

Ulven var opprinnelig en av de mest utbredte pattedyrartene i verden, men den har blitt forfulgt og utryddet av mennesket i en stor del av sitt utbredelsesområde, mye på grunn av den feilaktige oppfatningen om at den er en blodtørstig morder.

Den største trusselen mot ulven er menneskelig etterstrebelse. I Norge og Skandinavia forøvrig ble ulven nær utryddet på midten av 1900-tallet. Når det igjen begynte å etablere seg ulv i Norge, drøye tjue år etter fredningen, eskalerte konfliktene på grunn av tap av husdyr på beite.

Selv om det er erstatningsordninger for husdyr tatt av rovdyr, rovviltnemnder kan utstede fellingstillatelser i form av lisensjakt, og Miljødirektoratet kan gi skadefellingstillatelser, er konflikten rundt ulven fortsatt stor. Selv om majoriteten av den norske befolkningen er positiv til ulv, regnes ulovlig jakt som den største enkelttrusselen for den skandinaviske ulvebestanden, med omtrent halvparten av den årlig dødeligheten.

Den sørskandinaviske ulvebestanden er liten og stammer fra noen få individer. De fleste av dyra er svært nært beslektet, og det er dokumentert flere negative effekter forårsaket av innavl (innavlsdepresjon). Det dreier seg bla. om deformerte ryggrader, manglende testikler og mindre valpekull. Bestanden er avhengig av tilførsel av nye gener utenfra om den skal kunne overleve på lang sikt.

Viltkollisjoner kan være en betydelig dødsårsak, særlig for streifende individer. Ved noen få tilfeller er det registrert reveskabb på ulv i Norge. Dersom et skabbangrep får  stort omfang, kan dette utgjøre en trussel mot bestanden.
 
	© Wikipedia
Ulv på jakt i puddersnø i Yellowstone
© Wikipedia
 
	© WWF-Norge/Tine Marie Hagelin
© WWF-Norge/Tine Marie Hagelin

Er ulven farlig?

Ulven har vært et myteomspunnet dyr opp gjennom tidene. Nord-amerikanske indianere hadde stor ærefrykt for dette dyret, som med sin intelligens og sine velorganiserte familieflokker blant annet klarte å samarbeide om å jakte på dyr som var mye større enn seg selv.

I ulike deler av verden finnes det myter og fortellinger om menneskebarn som har blitt oppfostret av ulveflokker. De fleste av disse historiene kommer fra ulvens sørlige utbredelsesområde, spesielt India, og har derfra spredt seg nord til Italia hvor legenden om Romulus og Remus er kjent.

I vår kultur har folketro, eventyr og sagn bygget opp under et feilaktig bilde av ulven som et farlig dyr for mennesket, men dette er ikke riktig. Selv om ulvedrap har forekommet, tilhører dette sjeldne særtilfeller. I de områdene av verden der rabies forekommer, står rabiesinfiserte ulver ofte for en god del av de få angrepene som blir påvist.

Ulven er i utgangspunktet ekstremt menneskesky, og den unngår folk så langt mulig. Til tross for dette oppholder den seg ikke sjelden i bebygde områder, og den er sett inne på gårdstun. Den kan også ha dagleie mindre enn 100 meter fra trafikkerte veier med biler, mennesker og hunder. Den har da alltid en retrettvei og har full kontroll over situasjonen. Dersom et menneske nærmer seg, vil den nesten alltid forsvinne umiddelbart.

Ulven er imidlertid svært territoriell, og vil kunne angripe og drepe hunder som er innenfor eller i nærheten av dens revir.
 
 
	© www.wwf.no
© www.wwf.no
Norge åpner for lisensfelling av 8 ulver. Ulven er oppført på Rødlista (2010) som "kritisk ... 
	© Ingeborg WesselFinstad/WWF-Norge
© Ingeborg WesselFinstad/WWF-Norge

Hvor skal ulven bo?

Stortinget foreslår å redusere det allerede minimale leveområdet ulven har i Norge. Vi i WWF mener derimot at dagens ulvesone må utvides.

Dagens politikk tillater ikke at ulv etablerer seg (stifter familie og får valper) utenfor ulvesonen. Ulvesonen vi har nå utgjør bare 5,5 prosent av Norges landareal, og finnes i deler av Hedmark, deler av Akershus, og hele Oslo og Østfold.

Vi mener ulven må få leve i større deler av landet, og i områder som er egnet for rovdyr. Vi har derfor foreslått en utvidelse av ulvesonen, slik at 14,3 prosent av norsk natur kan åpnes for å ha ulv. I vårt forslag til ulvesone inkluderes de områdene ulven naturlig vandrer til, samtidig som vi tar hensyn til reindrift og områder med mye sau på beite. Vi har plass til både dyr på utmarksbeite og rovdyr i Norge.

Bli med oss videre i kampen for norske rovdyr – bli rovdyrfadder!
 
	© WWF-Norge/Pablo Izquierdo
Forslaget til ny og utvidet ulvesone fra WWF-Norge, Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr innebærer at deler av Hedmark, deler av Akershus, Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder blir inkludert i ny forvaltningssone for ulv. Det betyr at ulvesonen vil utgjøre 14,3 prosent av Norges areal, mot dagens 5,5 prosent.
© WWF-Norge/Pablo Izquierdo