Tigerarter | WWF Norway


Tigerstriper
tiger 
	© naturepl.com / Edwin Giesbers / WWF-Canon

Tigerarter

Tigeren deles inn i seks gjenlevende underarter. Tre underarter ble utryddet i forrige århundre, og alle de andre artene er utrydningstruede.

Sørkinatigeren har ikke vært sett i det fri på over 25 år, og er ansett av mange forskere for å være utdødd. Du kan lese mer om hver enkelt underart på denne siden.
  • Bengaltiger
  • Malaysiatiger
  • Indokinesisk tiger
  • Sibirtiger
  • Sumatratiger
  • Sørkinatiger
  • Kaspisk tiger
  • Javatiger
  • Balitiger
 
	© WWF-Norge
© WWF-Norge

Bengaltiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris tigris

  • Habitat og utbredelse

    Tørr og fuktig løvskog, gressletter, mangroveskog i Sør-Asia

  • Populasjon

    Under 2.500

Bengaltigeren, også kjent som kongetiger, er den mest tallrike og kjente tigerarten.

Den finnes i Bangladesh, Bhutan, Kina, India, Burma/Myanmar og Nepal. India har den største bestanden. Sundarban-mangroveskogene er de eneste mangroveskogene hvor en kan finne tigere.

Bengaltigeren kan veie over 250 kilo og måle nesten tre meter fra hode til hale.

Bengaltigeren er nasjonaldyret både i India og Bangladesh.

Malaysiatiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris jacksoni

  • Habitat

    Tropisk skog og fjellskog i den sørlige delen av Malaya-halvøya; Malaysia og Thailand

  • Populasjon

    Omtrent 500

Malaysiatigeren ble klassifisert som en egen art i 2004, etter en DNA-analyse av 134 tigere. Det ble oppdaget at tigerene på Malaya-halvøya skilte seg i så stor grad fra den indokinesiske tigeren at de måtte skilles ut som en egen underart, selv om de utseendemessig er svært like. Tigeren er et nasjonalikon i Malaysia.
 

Indokinesisk tiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris corbetti

  • Habitat og utbredelse

    Tropisk og subtropisk fuktig skog i Sørøst-Asia

  • Populasjon

    Omtrent 350

Den indokinesiske tigeren har vært utbredt i sju land: Kina, Thailand, Øst-Burma/Myanmar, Malaysia, Laos, Kambodsja og Vietnam.

Den idokinesiske tigeren er mindre og mørkere enn bengaltigeren, omtrent på størrelse med en afrikansk løve. Hannene veier 150-190 kilo, mens hunnene er mindre og veier 110-140 kilo.

Sibirtiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris altaica

  • Habitat og utbredelse

    Boreal skog i Nordøst-Asia

  • Populasjon

    Omtrent 360

Sibirtigeren er også kjent som amurtiger og finnes i Russland, Kina og Nord-Korea.

På 1940-tallet var sibirtigeren nesten utryddet, med kun 40 individer igjen. Godt bevaringsarbeid har økt bestanden igjen og den har nå vært stabil i et tiår. Den er imidlertid fortsatt truet.

Sibirtigeren er den største underarten av tiger, og en hann kan veie mer enn 250 kilo og måle tre meter fra nese til hale. Den har også svært tykk pels og har en blekgyllen farge og færre striper enn andre tigere.

Sumatratiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris sumatrae

  • Habitat og utbredelse

    Fjellskog og sumpskog på Sumatra, Indonesia

  • Populasjon

    Færre enn 400

Sumatratiger er den siste gjenlevende indonesiske tigeren. Ved begynnelsen av 1900-tallet var den så utbredt at den av og til kunne ses blant husene der folk bodde. Økende avskoging og utbredt krypskyting har derimot ført til at sumatratigeren snart kan følge javatigeren og balitigeren inn i historien.

Sumatratigeren er den minste eksisterende tigerarten. Sannsynligvis er det en tilpasning til de tette tropiske skogene. Hannen veier 100-140 kilo, hunnen 75-110 kilo. De når en høyde på 60 cm og en lengde på 250 cm. Hannen har en spesielt tykk og langhåret krage.

Sørkinatiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris amoyensis

  • Habitat og utbredelse

    Subtropisk eviggrønn skog i Kina

  • Populasjon

    Antatt utryddet

Sørkinatigeren er muligens alle tigerartenes stamfar.

På 1950-tallet var fantes det 4.000 av sørkinatigere, men de neste 30 årene ble den offisielt regnet som et skadedyr, og rundt 3.000 tigre ble drept. Den har ikke vært sett i det fri på over 25 år, og er ansett av mange forskere for å være utdødd.

Håpet om overlevelse er lavt, da sørkinatigeren ikke har tilpassede habitater eller byttedyr igjen.

Sørkinatigeren er blant de mindre tigrene. Hannen veier mellom 125 og 175 kilo, hunnen mellom 100 og 120 kilo. Lengden er mellom 2,2 og 2,6 meter. 

Kaspisk tiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris virgata

  • Tilstand

    Antatt utryddet

Den kaspiske tigeren ble sannsynligvis utryddet på 60-tallet, selv om ingen kan tidfeste dette eksakt. Dens historiske utbredelse dekket Tyrkia, Iran, Irak, Kaukasus, Turkmenistan, Kasakhstan, Usbekistan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Afghanistan og Pakistan.

Den kaspiske tigeren var den tredje største tigerarten, med en kraftig, tett kropp, uvanlig store klør og lang, tykk pels.

Javatiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris sondaica

  • Tilstand

    Antatt utryddet

Javatigeren fantes kun på Java. Det er sannsynlig at denne tigeren ble utryddet på 1980-tallet som et resultat av jakt og habitatødeleggelser. På midten av 1950-tallet var det 20-25 tigre igjen, og undersøkelser i 1979 viste spor etter tre tigre. Siden den gang finnes det ingen pålitelige observasjoner.

Javatigeren var liten av vekst og hadde mange (over hundre) svært tette, ofte doble striper.

Balitiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris balica

  • Tilstand

    Antatt utryddet

Balitigeren ble sist sett på Vest-Bali på 30-tallet, men arten kan ha overlevd noe lenger.

Dette var den minste av alle tigerarter, og ikke mye større enn en leopard. Hannen veide 90-100 kilo, hunnen 65-80 kilo, og dyrene var 2-2,25 meter lange.

Balitigeren hadde en sterk, dyp oransjefarge og et mindre tett stripemønster enn andre tigre. Mellom stripene kunne det være svarte flekker.