Truede orkidémyrer i myrlandet Norge

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr og 5,8 prosent av Norges landareal er dekket av myr og våtmark. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Verneplanen for myr ble påbegynt allerede i 1969 og myr var dermed blant de første naturtypene som fikk egen verneplan. Det har siden vært en generell oppfatning både hos myndigheter og aktuelle fagmiljøer at ulike myrtyper er godt dekket i verneområdene relativt sett, og at andre naturtyper burde prioriteres i forhold til vern.

En fersk undersøkelse foretatt av WWF viser imidlertid at vernestatusen langt fra er bra nok. Verneområdene er skjevt fordelt både geografisk og biologisk. Regjeringens mål om representativt vern er derfor langt fra oppnådd. Det er sterk underdekning i sørøstlige fylker og lavereliggende områder. De rikeste og mest truede myrtypene finnes i nettopp disse områdene og er derfor sterkt underrepresentert i verneområdene. Rikmyrene har tidligere blitt slått eller beitet, og opphør av slik aktivitet kombinert med grøfting og drenering fører til at myrene gror igjen. WWF kjenner bare til to lokaliteter hvor skjøtselstiltak er iverksatt på tilfredsstillende måte.

Buskerud: Rikt fylke med elendig myrvern
Buskerud er et av østlandsfylkene som har vernet minst myr, og kun 1,3 prosent av myrarealet i fylket er vernet i naturreservater. WWFs undersøkelse avdekket videre at under 10 prosent av vernet myr er rikmyr og at to av de tre største reservatene med rikmyr i Buskerud holder på å gro igjen. Verneverdiene er her i ferd med å forsvinne.

Orkidékommune uten orkidévern
Nedre Eiker markerer seg som Norges orkidékommune nummer en og har 24 av landets 37 arter innenfor kommunegrensen. Fem av artene i Nedre Eiker er oppført som truet på Norsk Rødliste og tre av disse er knyttet til rikmyr. Kommunen har vernet kun en rikmyrlokalitet, mens tre ikke-vernede lokaliteter ble kartlagt under kommunens naturtypekartlegging. Den kritisk truede orkidéen knottblom (Microstylis monophyllos) vokser på en av disse tre stedene. Den finnes bare på dette stedet i Nedre Eiker kommune. Dette til tross: Myra er grøftet og i ferd med å gro igjen og kommunen vil miste en av sine profilerte orkideer dersom
tiltak ikke iverksettes.

I den Norske Rødlista fra 2006 er 190 arter (5 prosent) knyttet til myr. De truede artene er først og fremst innen kategoriene karplanter, moser, insekter, fugl og amfibier. Rikmyrene har et vesentlig større artsmangfold enn nedbørsmyrene. Det er for eksempel fem ganger så mange karplanter knyttet til rikmyr som til fattigmyr. De aller fleste truede karplanter knyttet til myr hører da også til rikmyr, blant disse flere av våre truede orkidèarter. Naturtypene har også en veldig viktig funksjon for arter knyttet til ferskvann, da de bidrar vesentlig til at bekker og elver i skog og kulturlandskap ikke blir tørrlagte i perioder med lite nedbør. De har også en renseeffekt på vannet, særlig nærningsstoffer, på grunn av den lange oppholdstiden.

Myrene har i lang tid vært utsatt for en rekke arealendringer, først og fremst i forbindelse med jord- og skogbruk, som har redusert områdene betraktelig de siste 70 årene. I 1930-årene ble våtmarksarealet under skoggrensen beregnet til å være 21 000 km2, tilsvarende 13,5 prosent av det aktuelle arealet og 12 prosent av totalt landareal (NTNU Vitenskapsmuseet 2005). I dag dekker våtmark og myr 5,8 prosent (Statens kartverk 2006), altså mindre enn halvparten av hva det gjorde for 70 år siden. For myr, som for andre naturtyper, er det i hovedsak de rikeste utformingene i lavlandet som er mest truet, da dette i utgangspunktet er begrensede arealer i Norge, som vi stort sett finner langs kysten og i dalbunner, områder med mange brukerinteresser. Myrområdene har her vært ettertraktet for andre formål, først og fremst jord- og skogbruk, men også forbygninger, veianlegg og annen infrastruktur.

Spesielt truede mytyper
Rikmyrene ble sett på med interesse i landbrukssammenheng og ble grøftet. Derfor er en stor andel av rikmyrene i dag omgjort til dyrket mark eller skog. Statlige tilskudd til grøfting av våtmark eksisterer ikke lenger og direkte drenering av myr har minket sterkt de siste årene. Myrene er imidlertid svært avhengige av hydrologiske forhold i nedbørsfeltet de er en del av, og alle inngrep som påvirker disse i omkringliggende områder, slik som vassdragsreguleringer, grøfting og drenering, utgjør reelle trusler. Å hindre grøfting eller drenering bare innenfor det aktuelle området har derfor i mange tilfeller svært begrenset effekt. Tabell 2 viser de mest truede myrtypene.

Verneplanen for myr startet i 1969 og verneplanprosessen i fylkene har pågått i mer enn 30 år. 287 myrreservater dekker et totalareal på 686 km2, tilsvarende 3,7 prosent av myrarealet. I tillegg inngår en del myr i Nasjonalparker, våtmarksreservater og andre verneområder, slik at mer enn 6 prosent totalt er underlagt vern. Det aller meste som finnes av vernet myr i landet befinner seg i Hedmark, Nord- og Sør-Trøndelag og Nordland. Vernet myr i Nord-Trøndelag alene utgjør 39 prosent av arealet, se figur 1. Videre undersøkelse på hvilke myrtyper som dominerer i verneområdene i Buskerud fylke, avdekket at rike myrtyper utgjorde mindre enn 10 prosent av vernet myrareal. Det er rimelig å anta at dette er situasjonen for resten av landets fylker også.

Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder hvor stor andel av myrarealene de har vernet. Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane har begge vernet i overkant av 10 prosent, Akershus litt over 8 prosent, mens resten av landet ligger under 7 prosent. De fylkene som har vernet minst er Finnmark og Telemark (0,8 prosent), Buskerud (1,3 prosent) og Vest-Agder med 1,4 prosent. Som nevnt tar oversikten bare med områder vernet som myrreservater og en god del myr er vernet i landets Nasjonalparker og andre verneområder. Det finnes imidlertid ingen oversikter eller kunnskap om hvor store disse arealene er. men det er rimelig å anta at Finnmark ville kommet noe bedre ut med fullstendig oversikt. Figur 2 og tabell 3 viser sammenhengen mellom totale myrarealer og vernet myr på fylkesnivå.

Rikmyrer har tidligere blitt slått eller beitet, og opphør av slik aktivitet kombinert med grøfting og drenering fører til at myrene gror igjen. WWF kjenner bare til to lokaliteter i hele landet hvor skjøtselstiltak er iverksatt på tilfredsstillende måte. Det foregår noe skjøtsel på flere lokaliteter, men denne aktiviteten er ikke satt i system og foregår sporadisk etter initiativ fra engasjerte ildsjeler. Dette er viktig arbeid på lokalt nivå, men det finnes verken ressurser eller vilje i forvaltningen pr i dag til å sikre nødvendig forvaltning for å at verneverdiene i disse truede naturtypene skal opprettholdes.

Buskerud er et av Østlandsfylkene som har vernet minst av sine myrarealer. 124 områder i Buskerud er nå vernet etter naturvernloven. Vernet areal er totalt 1.494,5 km2, noe som utgjør 10 prosent av fylkets areal (www.fylkesmannen.no). Kun 1,3 prosent av fylkets myrarealer er imidlertid vernet. Dersom våtmarksområder tas med, blir andelen 2,9 prosent.

Dårlig forvaltning av vernet rikmyr
Buskerud har 16 myrreservater med et totalareal på 11 km2. Rikmyr inngår som element i kun 5 av disse reservatene, som har et totalareal på 1 km2. I disse reservatene, som utgjør knapt 10 prosent av det totale vernede myrarealet, utgjør rikmyr bare en brøkdel (se tabell 4).
Som nevnt ovenfor vil en kombinasjon av opphørt beite eller slått sammen med grøfting eller drenering raskt føre til gjengroing av rikmyrer. Denne kombinasjonen er i høyeste grad aktuell i Buskerud, der to av de tre største reservatene med rikmyr er i ferd med å gro igjen. Verneverdiene er her i ferd med å forsvinne, se tabell 4.

Nedre Eiker markerer seg som Norges orkidékommune nummer en og har 24 av landets totalt 37 orkidéarter innenfor kommunegrensen (www.nedre-eiker.kommune.no). Kommunen har imidlertid kun vernet en lokalitet med rikmyr, med et areal på 52 daa (0,052 km2). Av kommunens 24 orkidearter er fem listet som truede i Norsk Rødliste 2006 og av disse vokser tre på rikmyr, se tabell 5.

Under kommunenes kartlegging ble 13 rikmyrer lokalisert i Buskerud. I og med at rikmyr i lavlandet er en truet naturtype har alle status som svært viktige på nasjonalt nivå, men disse er ikke underlagt vern. Der inngrep er oppført er dette markert under tilstand, se tabell 6.

Av de tretten rikmyrområdene er allerede seks grøftet eller drenert. Grøfting og drenering senker grunnvannstanden i myrene og fremskynder tilvekst av ulike treslag. Myrene omdannes sakte til skog og verneverdiene vi har i dag forsvinner. Knottblom, (Microstylis monophyllos), er registrert på Korvaldmyra i orkidékommunen Nedre Eiker. Dette er kommunens eneste registrerte lokalitet og det finnes bare syv andre lokaliteter i hele landet. (www.rødlistebasen.no). Korvaldmyra er grøftet og allerede delvis gjengrodd.

Selv om myr var blant de første naturtypene som fikk utarbeidet egne verneplaner, er dagens situasjon bemerkelsesverdig dårlig. Om lag 6 prosent av myrarealene i landet er i dag innenfor verneområder, men vernet myr består i all hovedsak av fattige typer som i liten grad fanger opp truede arter knyttet til denne naturtypen. Det meste av vernet myr, 56 prosent, befinner seg i Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, mens svært lite myr er vernet på Sør- og Øst- landet. Regjeringens mål om representativt vern er derfor langt fra oppnådd.

WWFs undersøkelse på Buskerud fylke viste at under 10 prosent av vernet myrareal bestod av rikmyr, som er den mest truede myrtypen. På landsbasis er dette tallet likevel med stor sannsynlighet høyt. Dette fordi Buskerud og andre fylker rundt Oslofjorden har store områder med marin leire og rike bergarter, noe som er uvanlig i andre deler av landet. Andel rikmyr i myrreservatene på landsbasis vil derfor være betydelig lavere enn hva den er i Buskerud.

De små områdene vi fortsatt har av rike myrtyper står overfor store utfordringer. Mange ligger i pressområder med utstrakt næringsvirksomhet og utsettes for arealinngrep i hovedsak fra jord- og skogbruk. Senking av grunnvannsnivået i myrene på grunn av vassdragsreguleringer, grøfter og drenering både i myrområdene og utenfor fører til rask gjengroing av rike myrer. En stor andel av rikmyrene, uavhengig av vernestatus, krever omgående skjøtselstiltak dersom verneverdiene skal opprettholdes.

Derfor mener WWF:

• De mest truede myrtypene må vernes, enten som naturreservater eller gjennom at naturtypene blir utpekt som ”utvalgte naturtyper” med hjemmel i ny naturmangfoldlov.
• Det kreves utarbeidelse av og iverksettelse av skjøtselsplaner i naturområder som har behov for dette for at verneverdiene skal opprettholdes. Gjennomføring av skjøtselsplaner innebærer gjenfylling av grøfter, fjerning av dreneringskanaler samt rydding av krattskog for å gjenopprette naturtilstanden og ivareta verneverdiene. I visse områder betyre det også opprettholdelse av beite og slått.