Brunbjørn
Utseende
Brunbjørnen er stor og kraftig. Den har en kroppslengde på 2-3 meter og veier 100-1000 kilo. I den skandinaviske bestanden veier hunnene ca 180 kilo og hannene ca. 350 kilo.
Brunbjørnen er den vanligste bjørnearten i verden. Arten består av ulike underarter. Alle brunbjørner har en karakteristisk skulderpukkel som består av muskler, lange klør på forlabbene (til å grave etter røtter og løk med), konkav ansiktsprofil og små ører. Pelsen kan variere fra lysebrun til svart, men er vanligvis mørkebrun. Pelsen har lange dekkhår med hvite spisser. Hunner og hanner er omtrent like lange, men hannene kan veie dobbelt så mye som hunnene.
Habitat og utbredelse
Brunbjørnen finnes i Nord-Amerika, Nord-Europa og i Asia. Den lever på gresstepper, i ørken, i temperert skog og i fjell. Brunbjørnen har behov for store, inngrepsfrie naturområder.
I Norge fantes det tidligere brunbjørn så og si over hele landet. På midten av 1800-tallet fantes det omlag 3000 bjørner i Norge. Skuddpremier førte til at det ble jaktet hardt på bjørn, og i 1850-60 ble det skutt 200 - 300 bjørn per år. Skuddpremieordningen varte fram til 1932. Da ble bjørnen fredet i hi-perioden om vinteren. I 1973 ble bjørnen totalfredet i Norge. Da hadde bjørnen vært så godt som utryddet siden før krigen.
I dag har vi kun 35-55 brunbjørner i Norge. Disse lever i grensetraktene mot Sverige og utgjør ytterkanten av bestanden som finnes i Skandinavia, Finland og de vestlige deler av Russland.
I motsetning til i Norge, er det relativt mange brunbjørner i våre naboland. Sverige har omtrent 1800 brunbjørner og Finland har 800-900. I Europa finnes totalt ca. 14 000 brunbjørner dersom en ser bort fra Russland. Romania har alene omtrent halvparten av disse bjørnene.
Hva lever bjørnen av?
Brunbjørnen er en alteter, men lever hovedsaklig av plantemateriale. Hele 95 prosent av maten den spiser består av røtter, gress, løk, rotknoller, bær og nøtter. Men brunbjørnen spiser også fisk, insekter og kjøtt fra andre pattedyr som hjortedyr og sau.
Bjørnens kost varierer gjennom året. Om våren, når bjørnen kommer ut av hiet, er maur en viktig del av dietten, men også fjorårsbær og åtsel. Hvis muligheten byr seg vil den også jakte elg, men den er da avhengig av skaresnø. I mai-juni har det vist seg at elgkalver er særlig utsatt - bjørnen brukes sin gode luktesans til å spore opp kalver som trykker i lyng og gress. Om sommeren er urter og maur en dominerende del av føden. Når høsten kommer, lever bjørene hovedsaklig av bær og larver av veps og humler. Dette er næringsrik mat som kommer godt med når fettreservene skal bygges opp foran den lange vintersøvnen.
Hvordan lever bjørnen?
Brunbjørn er en solitær art. Det betyr at den lever det meste av livet alene. De få gangene flere brunbjørner er sammen, er når binna har unger og i parringstiden. En hannbjørn som møter en hunnbjørn med unger, kan drepe ungene for å få hunnen i brunst igjen og for å få parre seg med henne. En binne går drektig i 9 uker, og får 1-4 unger (2-3 er vanligst). En bjørn kan bli opptil 30 år gammel.
Bjørnene vandrer mye og langt. En voksen hann kan gå 25 kilometer på ett døgn. Eldre hanner driver på denne måten "oppsyn" med reviret sitt. Unge hanner kan vandre langt for å finne eget revir.
Hver høst graver bjørnen seg et nytt hi, der den sover hele vinteren. Hiet er som regel i en utgravd maurtue, under en trerot eller i en jordbakke. Det å ligge i hi er en strategi tilpasset vinteren, da det er lite mat og tøffe forhold ute i naturen. Under vintersøvnen reduseres kroppstemperaturen noen grader og hjertet slår litt saktere. Slik sparer dyret energi. Dette er nødvendig, da bjørnen verken tar til seg mat eller drikke under den lange vintersøvnen. Den lever kun på fettreservenene som den opparbeidet seg om høsten.
Når bjørnen våkner om våren, er den tynn og omtåket, men begynner fort å lete etter mat. Etter noen dager er den tilbake i den formen den var før den la seg i hiet.
Trusler
Ødeleggelse av brunbjørnens leveområder utgjør mange steder en trussel mot bestanden. I flere områder utgjør også jakt en trussel. I Asia jaktes det for eksempel brunbjørn i stor skala på grunn av at galleblæren brukes i den tradisjonelle medisinen.Er bjørnen farlig?
Den skandinaviske brunbjørnen, og resten av den nordeuropeiske stammen, er den fredeligste brunbjørnen. I visse situasjoner kan imidlertid brunbjørner være farlige. Det er imidlertid sjelden at mennesker har blitt drept av bjørn.
Dersom en oppholder seg i bjørnetrakter, bør en lage litt støy (prate, synge e.l.) slik at en gjør seg hørt. Du skal gi deg til kjenne også hvis du plutselig går på en bjørn. Det første en bjørn gjør når den møter et menneske, er å forsøke å få lukten av det. Den vil snuse i lufta og svinge hodet fra side til side, og kanskje reise seg opp på to. Dersom den kan lukte et menneske, vil den som regel forsvinne raskt. Farlige møter mellom mennesker og bjørn skjer hvis en overrasker ei binne med unger, en skadet bjørn eller en bjørn som spiser på et bytte. Da kan den prøve å forsvare seg og byttet/ungene om den føler seg truet.
Dersom du møter bjørn og den ikke trekker seg tilbake, skal du først gi deg til kjenne og deretter trekke deg forsiktig tilbake uten å snu ryggen til bjørnen. Ikke løp! Du skal vise at du ikke har til hensikt å angripe. Du kan eventuelt ta av deg en sekk, jakke e.l. og legge det fra deg. Har du mat med deg, så legg fra deg dette. Dersom du er redd for å ferdes i områder der du vet det er rovdyr, så skaff deg en signalpenn. Denne vil skremme bort de aller fleste rovdyr om du skulle møte på et.
