Ribbemaneter | WWF Norway


 
	© WWF

Ribbemaneter

I norske farvann finnes det naturlig tre arter ribbemaneter – agurkmanet, lobemanet og sjøstikkelsbær. Men nå er det kommet en ny innvandrer som skaper stor oppstandelse - nemlig den amerikanske lobemaneten (Mnemiopsis leidyi).

Utseende
Alle ribbemaneter i våre farvann er planktoniske og finnes langs hele norskekysten. De er geleaktige i formen og gjennomsiktige, og ettersom kroppen er gjennomsiktig er det faktisk mulig å se hva de akkurat har spist!
Ribbemanetene er rovdyr, men menyen varierer noe mellom de ulike artene. De bruker et par lange tentakler til å fange alt fra dyreplankton til mindre fisk. Tentaklene har føleceller og klebeceller, hvor “følerne” registrerer byttet og “kleberne” holder byttet fast. Tenktaklene trekkes deretter inn til munnen for å spise byttet.

Munnåpningen sitter i den ene enden og sanseorganet i den andre. I motsetning til “vanlige” glassmaneter svømmer ribbemanetene i den retningen som munnen peker, og de svømmer ved hjelp av såkalte flimmerhår som beveges i rytmiske bevegelser.

Levested

Ribbemanetene oppholder seg gjerne ved overflaten, men trekker nedover i dypet når det blir for mye lys eller mye bølger.

Reproduksjon

Alle ribbemaneter er hermafroditter, som vil si at de reproduserer seg selv (uten parring). Dette kan de gjøre gjennom hele året. og de kan reprodusere seg selv i store mengder. Disse dyra har ikke generasjonsveksling, det vil si at larvene ligner på de voksne dyrene.

Ribbemaneter

Vitenskapelig navn:
Ctenophora

Habitat:
Lever som dyreplankton i de frie vannmassene

Utbredelse:
Vanlig langs hele norskekysten, i store deler av Atlanteren og Middelhavet.

Bestandsstørrelse:
Ukjent

Interessante fakta

  • Enkelte arter kan fange byttedyr som er på størrelse med dem selv
  • Sjøstikkelsbæret har lommer til tentaklene sine, og dersom den ønsker det kan den trekke tentaklene helt inn
  • Bruker tentaklene nærmest som et drivgarn for å fange plankton, krepsdyr og larver fra vannmassene

Ulike arter i norske farvann

I norske farvann finnes det naturlig tre arter ribbemaneter:
  1. Agurkmanet (Beroe cucumis)
  2. Lobemanet (Bolinopsis infundibulum)
  3. Sjøstikkelsbær (Pleurobranchia pileus)
I tillegg er det nå introdusert en fjerde art, trolig via ballastvann nemlig den nordamerikanske lobemaneten (Mnemiopsis leidyi).


Agurkmanet (Beroe cucumis)
  • Har form som en agurk, og kan bli opptil 160 mm lang
  • Skiller seg fra andre ribbemaneter ved at den ikke har tentakler
  • Spiser utelukkende andre ribbemaneter, primært lobemanet
  • Har bidratt til å redusere mengden med Mnemiopsis i Svartehavet (etter at den introduserte seg selv hit). Det er derfor mulig at Mnemiopsis ikke vil forårsake like store problemer her som i Svartehavet og Kaspihavet, men det vet vi jo ikke enda

Lobemanet (
Bolinopsis infundibulum)
  • Eggeformet kropp
  • Kan bli opptil 150 mm lang
  • Meget skjør, og vanskelig å få opp hel til overflaten
  • Lever utelukkende av dyreplankton

Sjøstikkelsbær (
Pleurobranchia pileus)
  • Kroppen er nærmest kuleformet
  • Har meget lange tentakler (15-20 ganger lenger enn kroppen) Dersom den ønsker det kan den trekke tentaklene helt inn og ”oppbevarer” dem i hver sin tentakkel-lomme.
  • Når den fanger mat fungerer tentaklene nærmest som et drivgarn som fanger både plankton, krepsdyr og larver fra vannmassene.
  • I perioder er denne arten meget tallrik på grunt vann langs kysten, og hyppigst om sommeren

Nordamerikansk lobemanet (
Mnemiopsis leidyi)
  • Introdusert art, opprinnelig fra Amerika
  • Kan bli inntil 200 mm lang
  • Arten kan leve i et bredt spekter av temperatur, salinitet og vannkvalitet, noe som gjør den veldig vanskelig å bli kvitt.
  • Spiser både dyreplankton, fiskeegg og fiskelarver, og har tidligere ført til fiskerikollaps i blant annet Svartehavet

Den nordamerikanske og norske lobemaneten er til forveksling like, og det er meget vanskelig for det utrente øye å skille dem fra hverandre. Forskjellen på disse to er hvordan lobene er festet, men dette er ikke alltid like lett å se. Hos Mnemiopsis sitter brorparten av lobene inne i kroppen, mens hos Bolinopsis starter de lenger ned.

 
	© Seawater.no / Kåre Telnes
Ribbemaneter finnes langs hele norskekysten. Denne lobemaneten (Bolinopsis) er til forveksling lik den introduserte arter Mnemiopsis.
© Seawater.no / Kåre Telnes
 
	© Seawater.no / Kåre Telnes
Sjøstikkelsbær er en av de tre ribbemanetene som finnes naturlig i norske farvann.
© Seawater.no / Kåre Telnes
 
	© http://www.ibss.iuf.net/
Den nordamerikanske ribbemaneten Mnemiopsis leidyi er observert utenfor Bohuslän i Sverige. Den kan legge kysten øde om den ikke har noen naturlige fiender her.
© http://www.ibss.iuf.net/