Kysttorsk | WWF Norway


 
	© Wild Wonders of Europe / Magnus Lundgren / WWF

En usikker fremtid

Torsken er den desidert kjæreste og mest kjente fiskearten i Norge og er lett å kjenne igjen på skjegget under haken og den hvite magen og det flotte mønsteret på ryggen. Torsk kan bli opp i mot 2 m lang og visstnok veie nærmere 60 kilo, men det er svært sjelden i våre dager.

Atlantisk torsk er delt inn i mange separate bestander som har liten eller ingen innblanding. Skreien, eller barentshavtorsken er verdens største torskebestand, men mindre kjent er det at det finnes egne, lokale bestander av fjordtorsk, samt svært kystnære bestander som i en samlebetegnelse kalles kysttorsk.

Siden 2004 har det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefalt full stans i alt fiske på kysttorsken, da gytebestanden er på det laveste nivået som noensinne er observert. Rekrutteringen har avtatt kontinuerlig i perioden fra 1996 til 2006, og har nå nådd et faretruende lavt nivå. Likevel er fangsten av kysttorsk langt over kvoten på 21.000 tonn. Det taes i tillegg betydelige kvanta i turistfiske og fritidsfiske, og dette øker usikkerheten i absoluttnivået av bestand og beskatning. Havforskningsinstituttet anbefaler, i likhet med ICES, en null fangst av kysttorsk.

Hva må gjøres?
Først og fremst må det ikke tillates et direkte fiske på kysttorsk samt at fiskerier som har kysttorsk som bifangst bør begrenses. Store områder nær kysten bør stenges for fiske for å gi bestanden en mulighet til å bygge seg opp igjen. WWF mener også at det bør innføres regler som reduserer uttaket av kysttorsk i fritids- og turistfiske, da det er antatt at disse står bak det største innhogget i bestandene.

Kysttorsk

Vitenskapelig navn:
Gadus morhua

Habitat:
Finnes fra tarebeltet til dypere vann ned mot 500 meter.

Utbredelse:
Det finnes flere bestander av kysttorsk langs kysten, fra svenskegrensen til Finnmark.

Bestandsstørrelse:
Svært lav. Gytebestanden er på historisk lavmål.