Liten reke med stor betydning | WWF Norway


 
	© naturepl.com / Ingo Arndt / WWF

Lite krepsdyr...

... med stor betydning. Krill er små rekelignende krepsdyr, som blir inntil 6 cm lang og veier ca. 2 gram. Men til tross for at de er små er de trolig det viktigste dyret i det antarktiske økosystemet.
Krillen er mat for hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk. Men den er dessverre under hardt press både fra en økende fiskeflåte og som følge av klimaendringer.

Utseende
I gruppen Euphasiids finner man mer enn 80 arter, hvorav Antarktisk krill er en av dem. Disse er små rekelignende krepsdyr, som blir inntil 6 cm lang og veier ca. 2 gram. Krillen ser meget eksotisk ut, med transparent rødaktig skall og store svarte øyne.

Som andre krepsdyr vokser krillen ved å skifte skall – den kvitter seg med det gamle skallet og utvider seg mens det nye skallet fremdeles er mykt. Det er usikkert hvor gammel krillen blir, men i fangenskap har den blitt hele 11 år. Det er derfor ikke urimelig å anta at krill i naturen kan bli rundt 6–8 år.

Kost
Krillen spiser andre planktonorganismer, og filtrerer både planteplankton og dyreplankton fra vannet. Krillen har ingen store fettreserver, men overlever trolig vinteren ved å spise alger som vokser på undersiden av isen. Studier har vist at krillen kan overleve hele 200 dager uten mat ved å senke forbrenningen og krympe i størrelse – noe som er helt unikt for krillen.

Reproduksjon
Krillen legger egg i løpet av den antarktiske sommeren, og kan legge inntil 10 000 egg. Ofte legger de også egg flere ganger i løpet av en sesong, med hovedvekt i januar-februar. Man tror at eggene synker til rundt 2 000 meter før de klekkes. Etter klekking begynner larvene sin lange vandring på inntil 10 dager opp til overflaten for å spise, hvor de beveger seg gjennom flere larvestadier.

Habitat og utbredelse
Krillen anslås av mange til å være et av de mest tallrike dyrene på jorden, og former en av de største ansamlingene av marint liv i verden. Den tilbringer størstedelen av sitt 5-7-årige liv i så store og tette stimer eller svermer at de dekker flere kilometer i hver retning, med inntil 30 000 krill per kubikkmeter! Det er nettopp denne stimdannelsen som gjør at den kan fiskes med trål. Det estimeres at den totale vekten av krill i Antarktis er på rundt 133 millioner tonn.

Krill lever pelagisk (i de frie vannmasser), og beveger seg opp og ned i vannsøylen. Den kryper ned i dypet for å unngå å bli spist på dagen, og kommer opp igjen til overflaten for å spise plankton om kvelden. Når de spiser dykker de periodevis ned i dypet for å slippe ut karbon. Det er anslått at mengden CO2 som til syvende og sist blir overført til havbunnen fra krillen tilsvarer årlige utslipp fra 35 millioner biler.

Nøkkelart i økosystemet

Krill er en nøkkelart i det antarktiske økosystemet, og viktig mat for hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk.

Krillen er under press både fra en økende fiskeflåte, men også som følge av klimaendringer. Næringskjeden i Antarktis er kort og tett sammenvevd, og dramatiske endringer i en bestand vil få store konsekvenser for de andre artene. Dette gjør det ekstremt viktig å ha en god, økosystembasert forvaltning som sikrer disse ressursene også for fremtiden. Denne må også ta hensyn til det økologiske samspillet mellom krill, artene som er avhengig av den og det kommersielle fisket.

Forvaltning
Antarktisk krill forvaltes og reguleres av organisasjonen CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources). CCAMLR ble opprettet i 1981 med Norge som et av signaturlandene, og de 25 medlemslandene inkluderer blant annet Australia, New Zealand, Chile, Argentina, Sør-Afrika, Norge, Japan, Sør-Korea, Kina, USA og EU.

I nesten 40 år har det antarktiske krillfisket vært det største fisket i sørishavet, og både Russland, Japan, Chile, Sør-Korea, Polen og Norge er viktige aktører. Fra 1990 frem til i 2009 ble det fisket rundt 120 000 tonn krill årlig, noe som frem til i dag har steget til rundt 410 000 tonn (2010/2011). Fangstene forventes å stige ytterligere i årene som kommer.

CCAMLR anslår en føre-var-bestand tilsvarende 8,6 millioner tonn, så dagens fangster er godt innenfor en bærekraftig definisjon.

Hovedvekten av fisket foregår i område 48, og totalkvoten er satt til 5,61 millioner tonn fordelt på fire underområder. Forhåpentligvis vil område 48 etter hvert bli inndelt i 15 mindre forvaltningsområder, som har en mindre geografisk utstrekning enn underområdene. Dette er for å sikre at krillressursene ikke blir overfisket i enkelte områder, og for å forhindre at arter som pingvin og sel skal gå tom for mat. Disse dyrene kan oppholde seg i et veldig begrenset område i perioder som for eksempel yngletiden, og må tilbake for å fôre avkommet før det er gått for lang tid. Det gjenstår fremdeles å sette kvoter for hvert av disse områdene.

Aker BioMarine er den største aktøren i krillfisket, og høster ca. 120 000 tonn krill per år.


Krill

Vitenskapelig navn:
Euphausia superba

Habitat:
Antarktiske farvann, i hovedsak i de øverste 200 meterne - men funnet ned til 3000 meters dybde.

Utbredelse:
Finnes i et bredt belte mellom det antarktiske kontinentet og polarfronten, i Sørishavet.

Bestandsstørrelse:
Estimert biomasse av krill er på rundt 133 millioner tonn.

Krillen er selve nøkkelen i det antarktiske økosystemet, og en god økosystembasert forvaltning er avgjørende for å sikre disse ressursene for fremtiden.

Nina Jensen, WWF-Norges generalsekretær

Interessante fakta

  • Krill produserer det kraftigste enzymet (hittil oppdaget) som kan bryte ned proteiner
  • En krillstim kan dekke flere kilometer i hver retning med inntil 30 000 krill per kubikkmeter
  • Den totale vekten av krill i Antarktis anslås å være i overkant av 130 millioner tonn, dvs. tilsvarende 685 000 blåhvaler
  • Krill reduserer mengden drivhusgasser i atmosfæren
  • Det er anslått at mengden CO2 som til syvende og sist blir overført til havbunnen fra krillen tilsvarer årlige utslipp fra 35 millioner biler
  • Krabbeter-selens diett består i hovedsak av krill (98 %), og har utviklet spesielle tenner egnet for å fange krill

Hva gjør WWF?

WWF jobber for at CCAMLR skal:
  • Forvalte krill på lik linje med de andre fiskeriene i Antarktis. Det betyr observatører på alle krillfartøy, påbudt og forbedret rapportering av fiskeridata, samt elektronisk satellittovervåkning av skipstrafikken (VMS).
  • Sikre en inndeling av fiskerikvotene i småskala enheter med mindre geografisk utstrekning, slik at krillressursene ikke blir overfisket i enkelte områder.
  • Styrke forskningen i Sørishavet for å sikre at beslutninger til enhver tid tas basert på best tilgjengelig vitenskapelig informasjon, slik at for eksempel effekter av klimaendringer på krill, og mulige effekter av krillfisket på økosystemet, blir oppdaget i god tid.