Kongeørn | WWF Norway


 
	© Wild Wonders of Europe /Staffan Widstrand / WWF

Kongeørn

  • Vitenskapelig navn

    Aquila chrysaetos

  • Leveområder

    Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika

  • Lengde

    80-95 cm

  • Vingespenn

    Opptil 220 cm

  • Populasjon i Norge

    Omtrent 960 par

    Rovdata.no

  • Tilstand

    Norsk rødliste: Livskraftig (LC) / IUCN Rødliste: Livskraftig (LC)

    Artsdatabanken

 
	© Wild Wonders of Europe /Sven Zacek / WWF
Som WWF-fadder hjelper du oss med å redde verdens fantastiske dyrearter.
© Wild Wonders of Europe /Sven Zacek / WWF
Etter at det ble innført skuddpremie på kongeørn i 1846, gikk bestanden kraftig tilbake. Den holdt faktisk på å forsvinne helt fra Norge. Heldigvis ble den flotte ørnen fredet i 1968. I dag anslås hekkebestanden til å være omtrent 960 par.

Kongeørnens liv

Kongeørnen legger som oftest to egg i mars-april, og i denne perioden kan den være svært sårbar for forstyrrelse ved reiret. Rugetiden er på om lag 45 dager, og ungene holder sammen med foreldrene til utpå høsten. Ungeproduksjonen er lav, og hekkingen kan avbrytes om mattilgangen er for dårlig.

Mot vinteren trekker ungfuglene ofte ut til norskekysten, sørøstlige deler av Sverige, eller Østersjøen.

De voksne fuglene er standfugler, og kan forsvare territoriet sitt året gjennom. Innenfor et ørneterritorium er det ofte flere reir som ørnene bytter på å bruke. Reirene, som med tiden kan bli veldig store, plasseres i på fjellhyller i bratte bergvegger eller i toppen av ei kraftig furu eller gran.
 
	© Thomas Mørch
© Thomas Mørch

Kosthold

Kongeørna foretrekker mellomstore pattedyr og fugler. Den jakter på både hare, rødrev, ryper og skogshøns, men kan også ta reinsdyrkalver og lam. I tillegg er kongeørnen en utpreget åtselspiser, og den følger gjerne med på kråkefuglers aktivitet for å finne kadaver.