Kongekrabben truer det biologiske mangfoldet | WWF Norway


 
	© Nina Jensen / WWF

Kongekrabbe

Kongekrabben er en fascinerende og skremmende skapning - den er stor med lange klør, den er altetende og sprer seg til stadig nye områder. Få arter i Norge har vel skapt like mye debatt - og denne hører jo ikke engang hjemme her.

Utseende
Kongekrabben er en av de største krabbene som finnes, og kan veie opptil 10 kilo, ha en skallbredde på 25 cm og med utstrakte klør kan den måle nesten 2 meter.

Som alle andre krepsdyr har kongekrabben et ytre "skjelett" som innebærer at den må skifte skall for å bli større. Skallet skiftes regelmessig, og hyppighet og tidspunkt avhenger av alder og kjønn.Først dannes et nytt skall under det gamle. Kroppen sveller opp, det gamle skallet sprekker på bestemte steder, og krabben kryper deretter baklengs ut av det gamle skallet. I denne perioden er krabbene et lett bytte for eventuelle fiender.

Kost
Kongekrabben spiser det meste, fra tang og tare, til alt som er tilgjengelig av byttedyr som små muslinger, børstemark, slangestjerner, kråkeboller og fisk. Det er antydninger mot at krabben samler seg i gyteområder for lodde og rognkjeks, og mesker seg med eggene.

Reproduksjon
Gyting, parring og klekking skjer i april og mai på forholdsvis grunt vann. Hunnkrabbene blir kjønnsmodne etter ca. 5-6 år, og legger mellom 200 000 - 500.000 egg.

Kongekrabben har tjukt skall og det er kun når hunnen skifter skall at det er mulig for krabbene å pare seg. Hannen vil derfor i god tid før skallskifte sette seg på hunnen, og her kan han sitte i mange dager å vente. Hannen kler deretter av hunnen under selve skallskiftet, og befrukter samtidig eggene som hunnen bærer med seg i ca. 11 måneder. Hannkrabben holder av og til fast på hunnen også etter parringen - muligens for å forhindre at andre hanner parrer seg med henne eller for å beskytte henne fra å bli spist mens skallet fremdeles er mykt.

Habitat og utbredelse

Kongekrabben er en kaldtvannsart som idag finnes både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra 5 til 400 meter avhengig av årstiden, kjønn og alder/størrelse.

Kongekrabben ble importert og utsatt i Murmanskfjorden i 1961. Siden da har den spredd seg østover, nordover og vestover i Barentshavet, og sørover langs norskekysten. Kongekrabbens totale utbredelse er ukjent, men man antar at den kan spres til store områder både videre sørover langs norskekysten og nordover til Svalbard.

Krabbene er ofte samlet i store grupper fordelt på kjønn og størrelse, men under gyteperioden på våren samles kjønnene på grunt vann for å klekke egg og parre seg.

Umodne krabber finner gjerne skjul blant tang og tare på grunt vann, mens de voksne og større individene tilbringer store deler av året på dypere vann (300-400 m) på sand- og leirbunn. Tilgangen på byttedyr er også avgjørende for hvor krabbene samler seg.

Bestanden øker og sprer seg
Kongekrabbebestanden øker og sprer seg til stadig nye områder og fjordsystemer. Det er fremdeles uvisst hvor langt vest- og sørover krabben vil spre seg langs norskekysten. Den har allerede nådd Tromsø-området, og enkelteksemplarer er tatt så langt sørvest som Lofoten og så langt til havs som 100 nautiske mil nord for Nordkapp. Kongekrabbelarvene lever 2-3 måneder i de frie vannmassene og kan bli transportert over store avstander med havstrømmene, og det er derfor ikke urimelig å anta at kongekrabben kan spre seg til Svalbard på sikt.

Effekter på økosystemet

Kunnskap om artens langsiktige økologiske og økonomiske konsekvenser er tilnærmet ikke-eksisterende. Det krever betydelige ressurser over lang tid for å påvise disse effektene, og man vil trolig ikke vite det fullstendige omfanget før om flere tiår - og da kan det være for sent å iverksette tiltak.

Kongekrabben er en stor predator, og vil ha en effekt på bunnlevende fauna. Kongekrabben er en generalist, som gjør at den kan ha en innvirkning i mange ulike nivåer i næringskjeden. Dette gjør det også vanskelig å forutsi konsekvensene krabben vil ha på økosystemet.

Russisk forskning på umodne krabber viser at i områder med mye krabbe er det mindre bunnfauna. De advarer at dersom den umodne delen av bestanden ikke reduseres kan man få en reduksjon i naturmangfold/biodiversitet og i fiske biomasse. Selv om den umodne delen anslås å utgjøre 80 % av alle kongekrabbene i Barentshavet, er størrelsen på den umodne delen av bestanden fremdeles ikke estimert.

Foreløpige resultater fra forskere ved HI og NFH har påvist at krabben trekker inn i gyteområder og spiser både rognkjeks- og loddeegg, noe som på sikt kan få store konsekvenser for rekrutteringen. Man vet også at kongekrabben endrer strukturen i bunnfaunaen. Dykkere rapporterer om enkelte områder som er mer eller mindre rensket for andre dyr som haneskjell, sjøstjerner og endel fastsittende organismer. Kongekrabben har dessuten stor appetitt og spiser det meste, og det er derfor stor fare for at den kan være en betydelig konkurrent til fisk og andre arter som ernærer seg av bunndyr. Det må derfor umiddelbart igangsettes tiltak for å forhindre videre spredning og for å redusere populasjonen der den har etablert seg.

Store ødeleggelser for fiskere

Den mest tydelige og dramatiske effekten av kongekrabbe sålangt har vært bifangst i fiskeriene. Hundrevis av fiskere har fått garnene og linene sine ødelagt av krabbene, og den har skapt store problemer for fiskere som fisker etter torsk og rognkjeks.

Kongekrabbe

Vitenskapelig navn:
Paralithodes camtschaticus

Habitat:
Lever i kaldtvannsområder (-1,6-+18° C), fra fjæra og ned til ca. 500 meters dyp.

Utbredelse:
En av fem arter i samme slekt. Kongekrabben er den eneste arten i Barentshavet. Tre av artene finnes i det nordlige Stillehavet og Beringhavet. To arter forekommer kun utenfor Callifornia.

Status:
På norsk svartliste av 2007 over introduserte arter.

Bestandsstørrelse:

Minimum 4,3 millioner i 2006

...så langt det er mulig og hensiktsmessig hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemet, habitat eller arter.

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), artikkel 8h

Interessante fakta

  • Kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden av den russiske forskeren Jurij Orlov i 1961.
  • De første krabbene i Norge ble fanget i Varanger i 1977 - 16 år etter utsettingen i Murmanskfjorden.
  • Krabbene kan trolig leve opptil 20 år.
  • Krabbene tåler temperaturer fra minus 2 grader opp til 24 grader C.

Kontakt:

  • Karoline Andaur

    Nestleder / Deputy CEO

    WWF-Norway

    +47 928 19 464

  • Fredrik Myhre

    Rådgiver, fiskeri og havmiljø/ Advisor Fisheries and Marine Conservation

    WWF-Norway

    +47 414 51 739

© Eksportutvalget for fisk © WWF-Norge / Nina Jensen © WWF-Norge © Bjørn Gulliksen / UWPhoto

Situasjonen per 2010

Alvorlige konsekvenser dokumentert
Kongekrabben fører til betydelige skader på norsk natur, raserer økosystemet, fråtser i rognkjeksegg og endrer livet på havbunnen. Porsangerfjorden blir sammenlignet med en råtten slagmark. Kongekrabben er også en potensiell vektor for spredning av flere parasitter, bl.a. en dødelig blodparasitt som kan overføres til torskeyngel. Dette kan på sikt få store konsekvenser for den norsk-arktiske torskebestanden. At kongekrabben får spre seg videre langs kysten vår er miljøkriminalitet fra Fiskeridepartementet, og fullstendig uforståelig fra en regjering som mener den er best i verden på fiskeriforvaltning. Kunnskapen om hvilken effekt kongekrabben har på miljøet har bedret seg de siste årene. Nye studier fra Varanger viser at forekomsten og mengden av bunndyr i området er redusert. I noen områder har ni av ti bunndyr forsvunnet på grunn av krabbens appetitt. Dette samsvarer godt med russiske rapporter.

Norge har forpliktet seg til å stanse tap av naturmangfold
2010 er FNs Naturmangfoldår, og målet er å stanse tap av natur og biologisk mangfold. Norge og mange andre land hadde forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold innen 2010, men regjeringen har sviktet. Nå svikter den igjen. Fiskeri- og kystdepartementet velger å rasere norskekysten med viten og vilje når de reduserer kvotene på kongekrabbe. WWF har gått langt i sin ros av norsk fiskeriforvaltning, og fremhevet den som blant de beste i verden. Men når Fiskeridepartementet gjør dette viser de totalt manglende forståelse for fornuftig, forsvarlig og helhetlig økosystembasert forvaltning. Nedfisking av kongekrabben er allerede langt på overtid. Nå vil ikke bare krabben øke i antall, men den vil også spre seg til nye fjordsystemer og videre langs kysten.

Samtidig sier miljøvernministeren at: ”Det globale tapet av naturmangfold er et av vår tids største globale miljøproblemer”. Norge går høyt ut på banen og tar delvis æren for å fått på plass FN-panel for naturmangfold, samtidig tillater myndighetene en introdusert art å ødelegge vårt eget naturmangfold. Regjeringen taler med to tunger og viser med all tydelighet at den ikke klarer å oppfylle egne forpliktelser og ennå ikke tar miljøet tilstrekkelig på alvor.

WWF minner om følgende nasjonale og internasjonale forpliktelser
I Regjeringens St.meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe står det: ”I størst mulig grad begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt fangstområde”

Fra Soria Moria I: ”Regjeringens overordnede målsetting for forvaltning av kongekrabben er i størst mulig grad å begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder og å sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt område”

Havressurslovens § 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn sier at forvaltningen skal sikre ”ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer” og ” ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald”.

Kongekrabbeforvaltningen strider også med Naturmangfoldloven. Hovedprinsippene er kunnskapsbasert forvaltning, føre-var prinsippet og evaluering av samlede miljøeffekter. I tillegg inneholder loven regler for bedre kontroll av introduserte arter, som skal bidra til å fjerne, begrense eller kontrollere introduserte arter.

Norge har også internasjonale forpliktelser ihht. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) artikkel 8h, hvor partene til konvensjonen “så langt det er mulig og hensiktsmessig skal hindre innføring av, kontrollere, eller utrydde fremmede arter som truer økosystemet, habitat eller arter”.

I tillegg står kongekrabben oppført med "høy risiko" på norsk svarteliste fra 2007, og skal derfor kontrolleres systematisk og om mulig utryddes.


Snøkrabben kommer
På samme tid banker snøkrabben på døren. Forskerne spår at det blir rundt 100 millioner individer innen 2015, og det er allerede tatt snøkrabber på Nordkapp. I fagrapporten for revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet konkluderes det med at det bør settes i gang kommersielt fiske også på snøkrabben. Men også her mangler det på handlekraft fra regjeringen og fisket etter snøkrabben uteblir. Da får vi vel bare ønske snøkrabben velkommen til raseringsfesten av norskekysten også.

Hva gjør WWF?

Kongekrabben er en introdusert art i norske farvann, og introduserte marine arter regnes som en av de aller største truslene mot havmiljøet. Norge har internasjonale forpliktelser om forvaltning av introduserte arter og bevaring av det biologiske mangfoldet. WWF mener at kongekrabben ikke skal forvaltes som en ressurs, med sikte på bærekraftige uttak, men som en potensielt svært skadelig introdusert art og dermed systematisk kontrolleres og om mulig utryddes.

Forvaltning
Det er fremdeles store kunnskapshull om kongekrabben, og WWF jobber for at føre-var prinsippet må legges til grunn for forvaltningen.

Avtalen om en felles forvaltning av kongekrabbebestanden øst for 26-graden er opphevet, og Norge har nå det hele og fulle ansvar for hva som blir gjort med hensyn til kongekrabbe i norske farvann. Dette gir Norge muligheter, og ansvar, til å iverksette nødvendige tiltak uten å måtte avtale dette med Russland. WWF håper dette betyr at Norge nå kan igangsette en nedfisking av kongekrabbebestanden. WWFer derfor svært bekymret over at kvoten på 300.000 dyr videreføres for 2007, da en så liten kvote vil bidra til fortsatt økning av bestanden.

WWF jobber for :

  1. FN-konvensjonen om biologisk mangfold skal følges.
  2. Økt fritidsfiske og turistfiske på kongekrabbe. Dette vil være bra både for turisme og for økt sysselsetting i regionen.
  3. Økt forskningsinnsats tilknyttet kongekrabbe for å evaluere de økologiske effektene.
  4. Igangsettelse av et strategisk nedfiskingsprogram for kongekrabbe. De fiskere som i dag er berørt av kongekrabben bør få en deltakelse og forutsigbarhet med hensyn på nedfiskingen, slik at overgangen til tradisjonelt fiske går lettere. Et strategisk nedfiskingsprogram bør:
  • Oppheve kvotebegrensninger på kongekrabbe
  • Oppheve minstemålet
  • Stimulere til økt deltagelse i kongekrabbefisket
  • Fjerne forbudet mot å fiske hunnkrabber
  • Opprette et belønningssystem for fangst på kongekrabbe. Det er trolig ikke tilstrekkelig med fritt fiske for å begrense spredningen ytterligere. Det bør derfor innføres en form for belønningssystem eller kompensasjonsordning som stimulerer til økt uttak av kongekrabben. Dette kan gjøres for eksempel ved direkte tilskudd til prisen pr. krabbe levert. Dette vil også bidra til at de mindre krabbene tas.