Havskilpadde | WWF Norway


 
	© Andrey Nekrasov / WWF

Havskilpadder

  • Vitenskapelig navn

    Grønn havskilpadde (Chelonia mydas)
    Australsk suppeskilpadde (C. depressa)
    Havlærskilpadde (Dermochelys coriacea)
    Karett (Eretmochelys imbricata)
    Kemps bastardskilpadde (Lepidochelys kempii)
    Olive bastardskilpadde (L. olivacea)
    Uekte karett (Caretta caretta)

  • Habitat og utbredelse

    Åpne hav og kysthabitat, hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder. Indiske hav, Atlanterhavet, Stillehavet, Det karibiske hav og Middelhavet.

  • Tilstand

    Karett: kritisk truet (CR)
    Kemps bastardskilpadde: kritisk truet (CR)
    Grønn havskilpadde: sterkt truet (EN)
    Uekte karett: sterkt truet (EN)
    Havlærskilpadde: sårbar (VU)
    Olive bastardskilpadde: sårbar (VU)

  • Tilstand

    Australsk suppeskilpadde: Data utilstrekkelig (DD)

Havskilpaddene har svømt i verdenshavene i over 200 millioner år, og levde til og med på samme tid som dinosaurene. De er blant verdens eldste skapninger, men er idag sterkt truet av menneskelig aktivitet.
Bli med oss å redde livet i havet.
Hjelp oss å stoppe forsøplingen av havet! Bli WWF-fadder

Havskilpaddens liv

Havskilpadder kan svømme flere tusen kilometer hvert år. Når de skal legge egg, kommer de tilbake til nøyaktig samme strand som de selv ble født på - selv om de kanskje må krysse havet for å komme dit.

Havskilpaddene utnytter havstrømmene, som fungerer som undersjøiske transportbånd. På den måten kan de spare på kreftene på de lange svømmeturene. En havskilpadde kan være lenge under vann, og kan faktisk ligge på bunnen og sove hele natten på bare én munnfull luft.

Hvert år på bestemte tidspunkter kommer hunnene i land om natten for å legge egg. De graver et dypt reir i sanden hvor de kan legge mer enn 100 egg. To måneders tid senere myldrer ungene frem, og prøver straks å finne veien til vannet. Men det er en farefull ferd; mange rovdyr og rovfisk samles på og ved havskilpaddenes strender for å fange de små ungene.

Av 1.000 unger er det i snitt bare én som lever opp til å bli en voksen havskilpadde. De som er så heldige å overleve ferden fra reiret og ned til vannet, svømmer for livet flere dager i strekk, inntil de møter en havstrøm og lar seg føre bort i sikkerhet.

Hvor blir det av ungene?

Det har lenge vært et stort mysterium hvor havskilpaddenes unger tilbringer de første par årene av livet. Nå vet vi at de oppholder seg ved små flytende øyer av tang langt ute i havet. Her lever de av smådyr som fiskelarver, krabber, reker og snegler.
 
	© naturepl.com / Visuals Unlimited / WWF
© naturepl.com / Visuals Unlimited / WWF

Grønn havskilpadde

Den grønne havskilpadden er en av de største havskilpaddene, og lever i de fleste tropiske hav. Her liker den å spise sjøgress og alger, som den raskt fordøyer og som dermed resirkuleres til viktige næringsstoffer for planter og andre dyr som lever i samme økosystemet.

Antallet grønne havskilpadder er minkende, og den regnes i dag som truet. Den brukes til mat, og så mange som 100.000 skilpadder drepes hvert år i området rundt Malayarkipelet. Den blir også utilsiktet fanget i nett fra reketrålere og annet fiske, når den skal opp til overflaten for å trekke luft.

WWF jobber for å redusere antall skilpadder som blir tatt som bifangst ved å få flere fiskerier til å bruke skilpaddevennlige kroker. I tillegg jobber vi over hele verden med å etablere marine verneområder for å sikre skilpaddene trygge steder å legge egg, spise og bevege seg fritt.
 
	© Troy Mayne
Havskilpadder
© Troy Mayne

Trusler

Det finnes sju arter av havskilpadde i verden, og seks av dem er truet. De viktigste grunnene er:
  • Marin forsøpling
Søppel truer verdens havskilpadder på flere måter. Havskilpadder kan forveksle flytende plastavfall med deres favorittmat som er maneter, og de kan kveles til døde mens de forsøker å spise plastikken. Gamle fiskegarn som flyter rundt i havene våre er det fort gjort for en havskilpadde å vikle seg inn i, og når de først sitter fast vil de ha store problemer med å svømme og spise... Og det overlever de ikke.
  • Ødeleggelse og tap av leveområder
Ukontrollert utvikling har ført til ødeleggelse av kritisk viktige strender hvor skilpaddene legger egg. Lys fra veier og bygninger tiltrekker seg nyklekte skilpadder og forvirrer dem på veien mot havet. Ferdsel med kjøretøy på strender gjør sanden kompakt og gjør det umulig for skilpaddehunnene å grave reir.
 
Bølgebrytere og brygger kan, om de ikke bygges korrekt, forandre hvordan havvannet føres inn mot kysten og kan føre til erosjon eller ødeleggelse av hele strandområder. Prosjekter for restaurering av bygninger ved sjøkanten, gjennom mudring og sandfylling, ødelegger også viktige kystnære beiteområder og endrer hekkeområder.  
 
Viktige beiteområder som korallrev og sjøgressområder blir stadig skadet eller fullstendig ødelagt av sedimentering, avrenning av næringsstoffer fra land, uansvarlig turisme, ødeleggende fiskerimetoder og klimaendringer.
 
  • Jakt og eggtyveri
Jakt og samling av egg er de viktigste grunnene til den drastiske nedgangen i havskilpaddepopulasjoner verden rundt. Suppeskilpadder blir fanget for kjøtt, egg og calipee (et grønt fett som er hovedingrediensen i skilpaddesuppe).
 
Beregninger viser at det hvert år fanges 30.000 suppeskilpadder ulovlig i Baja i California, og i Sørøst-Asia og det sørlige Stillehavet fanges mer enn 50.000 ulovlig.
 
Olive bastardskilpadden er ettertraktet bade for egg og skinn som brukes i lærproduksjon. På sekstitallet ble over en million bastardskilpadder drept hvert år på Mexicos Stillehavskyst.
 
I mange land blir unge havskilpadder fanget, utstoppet og solgt som suvenirer til turister. Havskilpaddeegg er også ansett som potensmiddel i noen land, og blir spist rå eller solgt som snacks i barer og restauranter.
  • Handel
  • Bifangst
  • Klimaendringer
  • Forurensing
  • Sykdommer
  • Naturlige fiender og introduserte arter
 
	© naturepl.com / Jordi Chias / WWF
© naturepl.com / Jordi Chias / WWF
WWF jobber for å stanse forsøplingen av verdens hav – og vi trenger din hjelp! Bli med oss i kampen for å få en slutt på at plast og annet søppel havner i havet og tar livet av dyrene som bor der. Bli fadder!
 
	© Shutterstock
Plast i havet.
© Shutterstock
 
	© Global Warming Images / WWF
© Global Warming Images / WWF
 
	© Jürgen Freund / WWF
© Jürgen Freund / WWF
 
	© Jason Rubens / WWF
© Jason Rubens / WWF