Norske korallrev
Korallrev finnes langs hele norskekysten. Disse revene er blant Norges aller mest artsrike naturtyper, og er viktige leveområder for mange fiskeslag. I Norge og i resten av Nordøst-Atlanteren er korallrevene blitt påført store skader som følge av fiske med bunntrål. I Norge anslås det at mellom 30 og 50 prosent av revene allerede er ødelagte. I motsetning til andre europeiske kystnasjoner har Norge gjennomført tiltak for å beskytte de gjenværende revene. Selv om mye gjenstår før revenes framtid kan sies å være sikret, er Norge i dag en foregangsnasjon for beskyttelse av korallrev. På global basis er korallrev en av de mest truede naturtypene.
Lophelia - byggesteinen i revene
Det finnes flere arter av koralldyr i norsk farvann, men det er bare én som bygger rev, nemlig Lophelia pertusa. Lophelia bygger et hardt, forgrenet skjelett av kalsiumkarbonat. I enden av dette skjelettet sitter de levende koralldyrene eller polyppene.
Revets struktur og vekst
Polyppene lever bare i de ytterste 10-20 cm av koloniene. Resten består av nakent og dødt korallskjelett. Etter hvert som korallene dør, danner skjelettet underlag for nye individer. Over tid blir mengden døde koraller så stor at det dannes et korallrev med levende koraller øverst. Veksten er svært langsom, bare én til to millimeter i året. De største norske korallrevene kan være 8 600 år gamle, det betyr at de begynte å vokse straks etter siste istid. Korallrevene kan bli opptil 32 m høye og flere hundre meter lange. Lophelia-revene vokser svært sakte, med en gjennomsnittlig vekst på rundt 6 mm pr. år. Med denne voksehastigheten vil en 2 m høy koloni være rundt 300 år gammel.
Korallene er rovdyr
Våre koralldyr er rovdyr som ”fanger” små dyr som kommer drivende i havstrømmene. En annen viktig næringskilde er det sesongbetonte ”regnet” av dødt organisk materiale, som kommer etter vår- og sommeroppblomstringen av plante- og dyreplankton i de øvre vannmassene.
Hvor finnes de norske korallrevene?
Lophelia-rev forekommer over store deler av verden, men hovedutbredelsen er i Nordøst-Atlanteren. Ingen steder i verden er det funnet så mange og store rev som i Norge. Lophelia-rev finnes langs hele norskekysten, fra Tislerrevet i Skagerrak til Øst-Finnmark.
Lophelia trives på strømrike steder. Havstrømmene bringer med seg næringspartikler og bidrar til å ”vaske” korallene rene for slam og sedimenter. Korallrevene i Norge vokser derfor særlig langs kanten av kontinentalsokkelen og på forhøyninger inne på sokkelen. I våre farvann lever Lophelia hovedsakelig på dyp mellom 200 og 400 m i vann med en temperatur mellom 4 og 9˚C.
Verdens største korallrev ble oppdaget utenfor Røst sommeren 2002, og ble vernet i 2003. Andre kjente rev er Tautra, Tistler og Iverryggen.
Røstrevet – verdens største kjente Lophelia-rev
Først i mai 2002 ble dette gigantiske korallrevet oppdaget utenfor Røst i Lofoten. Revet er 45 kilometer langt og to til tre kilometer bredt. Dermed er det mer enn ti ganger større enn det nest største kjente revet, Sularevet. Røstrevet vokser i kupert terreng langs kanten av et forhistorisk jordskred.
Tislerrevet – eneste kjente levested for gul Lophelia
I en dyprenne like utenfor øya Tisler i Hvaler-skjærgården ble dette revet oppdaget sommeren 2002. I tillegg til vanlige rosa og hvite Lophelia, fant man her også gule koraller. Revet er omtrent 2 kilometer langt, men er skadet i begge ender. Den levende delen av revet utgjør ca 1,2 kilometer.
Selligrunnen – verdens grunneste Lophelia-rev
Selligrunnen på Tautraryggen i Trondheimsfjorden, er voksested for et vakkert Lophelia-rev. På 40 meters dyp er revet tilgjengelig for erfarne dykkere. De fleste bildene av norske korallrev stammer derfor fra dette
revet.
Hvorfor er denne arten så viktig?
Mer enn 600 ulike arter av fisk, svamper, krepsdyr og andre organismer er funnet på korallrevene i norske farvann. Dette gjør revene til en av de mest artsrike naturtypene vi har. Revene er også viktige leveområder for flere fiskeslag. Revene danner strukturer og gjemmesteder på en ellers temmelig ”åpen” havbunn. Dette tiltrekker seg fisk som søker skjul. Forekomsten av uer kan være seks ganger høyere innenfor korallområder enn utenfor. Også brosme, lange og blålange finner levested på korallrevene.
Norges havbunn - dårligst kartlagt i Europa
Fiskere og naturforskere har kjent til eksistensen av korallrev i norske farvann i flere århundrer. Men det var først på 1980-tallet man ble klar over hvor mange og hvor store de norske korallrevene er. Vi mangler fremdeles detaljert kunnskap om hvor korallrevene befinner seg. I et land som er såpass avhengig av havets ressurser som Norge, skulle man forvente at havområdene var grundig kartlagte. Dette er dessverre ikke tilfelle. Norge har den minst kartlagte havbunnen av kystnasjonene i Europa! Bare ti prosent av Norges havbunn er kartlagt. Fra internett kan man laste ned kart over Mars’ overflate som er 100 ganger mer detaljerte enn de eksisterende kartene over Norges havnatur. Denne mangelen på kartlegging utgjør i seg selv en trussel mot korallrev og andre sårbare naturtyper i havet. MAREANO-prosjektet jobber nå aktivt for å dokumentere korallforekomster langs hele norskekysten.
Glasskorall
Vitenskapelig navn:
Lophelia pertusa
Habitat:
Hovedsakelig på dyp mellom 200 og 400 m i vann med en temperatur mellom 4 og 9˚C.
Utbredelse:
Finnes over store deler av verden, med hovedutbredelse i Nordøst-Atlanteren.
Status:
Norsk rødliste av 2010 - Nær truet (NT).
Bestandsstørrelse:
Ukjent
Lophelia pertusa
Habitat:
Hovedsakelig på dyp mellom 200 og 400 m i vann med en temperatur mellom 4 og 9˚C.
Utbredelse:
Finnes over store deler av verden, med hovedutbredelse i Nordøst-Atlanteren.
Status:
Norsk rødliste av 2010 - Nær truet (NT).
Bestandsstørrelse:
Ukjent
De gule og røde prikkene på kartet viser kjente rev i norske farvann. Gult angir rev som er rapportert av fiskere, rødt er rev kartlagt av Havforskningsinstituttet. De mest kjente revene er markert med navn.
Hva gjør WWF?
I Norge
De norske korallrevene er unike og verdifulle i verdensmålestokk, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne globale naturarven. Selv om mange tiltak gjenstår før de norske korallrevene er sikret tilstrekkelig beskyttelse, er Norge et foregangsland for vern av kaldtvannskorallrev. Lophelia-rev andre steder i det nordøstlige Atlanterhavet ødelegges fortsatt av bunntråling. Fremdeles er det bare Norge som har tatt aktive skritt for å stanse disse ødeleggelsene. WWF jobber hardt for å få de andre kystnasjonene i Europa til å beskytte sine gjenværende korallrev. I dette arbeidet er det svært nyttig å kunne vise til Norges eksempel og ikke minst den positive holdningen fiskeriorganisasjonene har til korallvernet.
Internasjonalt
På samme måte som vi arbeider for å sikre Norges og Europas gjenværende kaldtvanns-korallrev, jobber WWF verden over for å sikre korallrevenes framtid. Tiltak for å beskytte korallrevene vil ha mange positive bivirkninger også for resten av havmiljøet – og for menneskers livsgrunnlag og velferd. WWFs korallarbeid foregår både i forhandlingsrom og ute i felt. Mange internasjonale avtaler og forhandlinger kan brukes for å forbedre og forsterke tiltak for å beskytte korallrevene. WWF bruker alle anledninger til å kjempe ”korallrevenes sak” i slike fora. Vi bruker også alle anledninger til å øke den internasjonale oppmerksomheten om korallrevenes betydning og truslene mot deres framtid. Rundt om i verden har WWF i det siste tiåret støttet og deltatt i mer enn 100 ulike korallprosjekter. I tillegg til å gi positive lokale miljøeffekter, gir disse prosjektene viktige erfaringer og eksempler til bruk i vårt politiske naturvernarbeid.
Les mer om WWFs internasjonale arbeid med å redde verdens korallrev her.
De norske korallrevene er unike og verdifulle i verdensmålestokk, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne globale naturarven. Selv om mange tiltak gjenstår før de norske korallrevene er sikret tilstrekkelig beskyttelse, er Norge et foregangsland for vern av kaldtvannskorallrev. Lophelia-rev andre steder i det nordøstlige Atlanterhavet ødelegges fortsatt av bunntråling. Fremdeles er det bare Norge som har tatt aktive skritt for å stanse disse ødeleggelsene. WWF jobber hardt for å få de andre kystnasjonene i Europa til å beskytte sine gjenværende korallrev. I dette arbeidet er det svært nyttig å kunne vise til Norges eksempel og ikke minst den positive holdningen fiskeriorganisasjonene har til korallvernet.
Internasjonalt
På samme måte som vi arbeider for å sikre Norges og Europas gjenværende kaldtvanns-korallrev, jobber WWF verden over for å sikre korallrevenes framtid. Tiltak for å beskytte korallrevene vil ha mange positive bivirkninger også for resten av havmiljøet – og for menneskers livsgrunnlag og velferd. WWFs korallarbeid foregår både i forhandlingsrom og ute i felt. Mange internasjonale avtaler og forhandlinger kan brukes for å forbedre og forsterke tiltak for å beskytte korallrevene. WWF bruker alle anledninger til å kjempe ”korallrevenes sak” i slike fora. Vi bruker også alle anledninger til å øke den internasjonale oppmerksomheten om korallrevenes betydning og truslene mot deres framtid. Rundt om i verden har WWF i det siste tiåret støttet og deltatt i mer enn 100 ulike korallprosjekter. I tillegg til å gi positive lokale miljøeffekter, gir disse prosjektene viktige erfaringer og eksempler til bruk i vårt politiske naturvernarbeid.
Les mer om WWFs internasjonale arbeid med å redde verdens korallrev her.
Bunntråling – den største trusselen
Det faktum at korallområder er viktige levesteder for fisk, gjør også revene til attraktive fiskeplasser. Til alle tider har line- og garnfiske foregått på revene, uten store negative effekter. Derimot har utviklingen av stadig kraftigere redskaper for bunntråling blitt en stor trussel mot korallrevenes framtid. På slutten av 1980-tallet ble den såkalte ”rock-hopper” bunntrålen tatt i bruk. Med dette utstyret ble det mulig å tråle selv i områder der kupert, steinete havbunn eller korallrev tidligere hadde gjort tråling umulig. På begynnelsen av 1990-tallet slo line- og garnfiskere alarm om at fisken var forsvunnet fra mange tidligere gode fiskeplasser. Dette ble satt i sammenheng med bunntråling og ødeleggelse av korallrev. Undersøkelser som ble foretatt av Havforskningsinstituttet, bekreftet denne sammenhengen. Av de kjente korallforekomstene i Norge anslås det at mellom 30 og 50 prosent allerede er ødelagte som følge av bunntråling.
Olje- og gassaktivitet
Foruten fiskeriene er det olje- og gassaktiviteter som står for de største inngrepene i norsk havnatur. Lite er kjent om hvordan korallrevene påvirkes av olje- og gassvirksomhet, her gjenstår store forskningsoppgaver. De mulige truslene fra slik virksomhet kan deles i tre grupper; knusing, nedslamming og forgifting. Knusing av korallrev kan forekomme i forbindelse med legging av rørledninger eller bevegelser i ankerkjettinger fra leggefartøy eller plattformer. Nedslamming kan være et resultat av oppvirvling av bunnslam eller utslipp av boreslam. Forsøk i laboratorium har vist at Lophelia reagerer negativt på slam, ved å trekke til seg polyppene. Det er uvisst om Lophelia er i stand til å rense seg for slam. Verden over er økt sedimentinnhold i havvannet en stor trussel mot korallrev. Utslipp av borekjemikalier og olje kan medføre forgifting av koralldyrene. Det er naturlig å anta at korallene som lever av å filtrere næring fra havstrømmene, vil ta opp miljøgifter fra havvannet. I laboratorieforsøk har Lophelia reagert negativt på svært små konsentrasjoner av olje i vannet. Hvordan olje og andre miljøgifter virker på koralldyrene og andre organismer på revene over lengre tid, er tilnærmet ukjent.
Det faktum at korallområder er viktige levesteder for fisk, gjør også revene til attraktive fiskeplasser. Til alle tider har line- og garnfiske foregått på revene, uten store negative effekter. Derimot har utviklingen av stadig kraftigere redskaper for bunntråling blitt en stor trussel mot korallrevenes framtid. På slutten av 1980-tallet ble den såkalte ”rock-hopper” bunntrålen tatt i bruk. Med dette utstyret ble det mulig å tråle selv i områder der kupert, steinete havbunn eller korallrev tidligere hadde gjort tråling umulig. På begynnelsen av 1990-tallet slo line- og garnfiskere alarm om at fisken var forsvunnet fra mange tidligere gode fiskeplasser. Dette ble satt i sammenheng med bunntråling og ødeleggelse av korallrev. Undersøkelser som ble foretatt av Havforskningsinstituttet, bekreftet denne sammenhengen. Av de kjente korallforekomstene i Norge anslås det at mellom 30 og 50 prosent allerede er ødelagte som følge av bunntråling.
Olje- og gassaktivitet
Foruten fiskeriene er det olje- og gassaktiviteter som står for de største inngrepene i norsk havnatur. Lite er kjent om hvordan korallrevene påvirkes av olje- og gassvirksomhet, her gjenstår store forskningsoppgaver. De mulige truslene fra slik virksomhet kan deles i tre grupper; knusing, nedslamming og forgifting. Knusing av korallrev kan forekomme i forbindelse med legging av rørledninger eller bevegelser i ankerkjettinger fra leggefartøy eller plattformer. Nedslamming kan være et resultat av oppvirvling av bunnslam eller utslipp av boreslam. Forsøk i laboratorium har vist at Lophelia reagerer negativt på slam, ved å trekke til seg polyppene. Det er uvisst om Lophelia er i stand til å rense seg for slam. Verden over er økt sedimentinnhold i havvannet en stor trussel mot korallrev. Utslipp av borekjemikalier og olje kan medføre forgifting av koralldyrene. Det er naturlig å anta at korallene som lever av å filtrere næring fra havstrømmene, vil ta opp miljøgifter fra havvannet. I laboratorieforsøk har Lophelia reagert negativt på svært små konsentrasjoner av olje i vannet. Hvordan olje og andre miljøgifter virker på koralldyrene og andre organismer på revene over lengre tid, er tilnærmet ukjent.
Korallrevforskriften
- et viktig tiltak
Da bunntrålingens katastrofale effekter på korallrevene ble avdekket, innså heldigvis både fiskeriorganisasjonene og myndighetene at raske tiltak var nødvendige for å stoppe ødeleggelsene. I 1999 innførte Fiskeridepartementet den såkalte ”korallrevforskriften”. Forskriften gjør bevisst ødeleggelse av
korallrev under fiske forbudt, og setter krav om spesiell aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente korallforekomster. Områder kan også stenges for bunntrålfiske for å beskytte viktige korallforekomster.
Siden 1999 har Sularevet og Iverryggen vært beskyttet på denne måten. Området rundt Røst-revet ble stengt for bunntråling fra januar 2003. WWF forventer at flere viktige korallområder beskyttes under korallforskriften i nær framtid, deriblant Tislerrevet i Hvaler-skjærgården.
korallrev under fiske forbudt, og setter krav om spesiell aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente korallforekomster. Områder kan også stenges for bunntrålfiske for å beskytte viktige korallforekomster.
Siden 1999 har Sularevet og Iverryggen vært beskyttet på denne måten. Området rundt Røst-revet ble stengt for bunntråling fra januar 2003. WWF forventer at flere viktige korallområder beskyttes under korallforskriften i nær framtid, deriblant Tislerrevet i Hvaler-skjærgården.