Den vennlige kjempen

Utseende
Hvalhaien kan veie inntil 11 tonn og bli nærmere 18 meter lang, men blir sjelden over 12 meter. Fargen er lys gråblå med de karakteristiske hvite flekkene, enten som smale hvite striper og/eller rekker med hvite prikker. Hodet er flatt og munnen fyller hele bredden av det flate hodet. Øynene er små og sitter langt fremme på hodet.

Kost
Hvalhaien har spesialisert seg på å filtrere plankton, små krepsdyr, fiskelarver og andre næringsrike dyr fra ”plankton-suppa”. Den har også tusenvis av veldig små tenner som brukes til å fange mindre fisk som ansjos, sardiner, og selv større fisk som makrell og blekksprut, men dette er mindre vanlig. Den observeres gjerne i overflaten mens den rugger det enorme hodet fra side til side med alle gjellene vid åpne for å fange mest mulig plankton.

Reproduksjon og levetid
Hvalhaien føder levende unger, og de er kun rundt 50 cm når de blir født. Den er trolig den mest fruktbare av haiene som føder levende unger, og gravide hunner er rapportert å ha opptil tre hundre unger samtidig.

Det er begrenset med informasjon om haiens levetid. Men ettersom haiene blir kjønnsmodne rundt 30 år antar man at de kan være et av de lengstlevende dyrene i verden med en levetid på over 100 år.

Haiens levested
Hvalhaien finnes i tropiske og subtropiske farvann i det Atlantiske hav, Stillehavet og Indiske hav. Den finnes i hele 124 land, men man regner den som mest vanlig i et belte rundt ekvator mellom 30° nord og 35° sør. Hvalhaien er konstant på farten over store områder, og den følger gjerne etter svermer av plankton / algeoppblomstringer.

Den foretrekker områder hvor overflatetemperaturen er på rundt 21-25 grader og en salinitet på 34,0-34.5 ppt. Dette er trolig fordi det sammenfaller med optimale forhold for plankton (produksjon) som haiene lever av.

Livsstil
Hvalhai følger gjerne etter stimfisk slik som tunfisk og delfinfisk, og man ser dem gjerne med en eller flere følgefisk/sugefisker (remoras). Sugefisken suger seg fast i huden på hvalhaien, og blir dermed transportert ”gratis” over store avstander. Noen tror at disse sugefiskene i gjengjeld fjerner bakterier og parasitter fra haiene.

De fleste møter med hvalhaien skjer i eller ved overflaten, og den er stort sett alene. Det er imdlertid observert hvalhai i grupper på opptil 100 individer. Hvalhaien kan svømme over enorme avstander og det er gjerne hannene som vandrer lengst.

Bestandsestimater
Det finnes ingen gode bestandsestimater, og bestandsstørrelsen er ukjent. Dette skyldes i hovedsak at arten er solitær (stort sett oppholder seg alene) og beveger seg over store avstander. I Ningaloo reservatet i Australia kommer det årlig rundt 200 til 400 individer i perioden mellom mars-mai.

Trusler og tiltak
Desverre er hvalhaien idag sterkt truet av fiske, både fordi noen land fortsatt fisker hvalhai, og fordi den setter seg fast og dør i fiskegarn og fanges som bifangst. Hvalhaien er sjelden og er naturlig i lavt antall (lav bestandstetthet), den reproduserer sakte, og er dermed veldig sårbar for overfiske.

Hvalhaien fiskes i store deler av sitt leveområde. Taiwan er den største konsumenten av hvalhai-kjøtt, men andre land som India, Pakistan, Kina, Phillipinene, Malaysia, Indonesia, Thailand og Burma fanger også hvalhai.
Fisken er svært ettertraktet fordi den er så stor og har ett hvitt, mildt kjøtt og dessverre er enkel å fange. Fangstmetodene kan være særdeles brutale, da fiskere ofte borer bolter gjennom kjeven til haien og trekker den inn til land før den avlives, en prosess som kan ta timesvis.

Hva gjør WWF?
WWF jobber aktivt i flere land for å stanse fangsten av hvalhai. Hittil har man lykkes med å få hvalhai inn på CITES liste over truede dyrearter. The Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES) ble etablert for å forsøke å regulere og redusere handel med truede arter. Hvalhai er oppført på Appendix II – hvilket betyr at all handel med produkter må følges av ett sertifikat som garanterer at haien er fanget lovlig. Norge har reservert seg mot denne oppføringen – i en barnslig protest fordi landet mener vågehvalen burde fjernes fra den samme listen. Det er en lite konstruktiv politikk Norge fører når landet protesterer mot at hvithai, hvalhai, sjøhester og andre sterkt truede dyrearter ikke skal få en beskyttelse gjennom CITES kun fordi man ikke har oppnådd enighet om vågehval ennå.

Hvalhai er også truet av bifangst når det blir sittende fast i fiskegarn. WWF jobber aktivt verden over for å redusere bifangst av truede dyrearter, slik som havskilpadder, haier, hvaler og sjøfugl.

Hvalhai er svært populært hos dykkere og det regnes for å være noe av det mest spektakulære man kan oppleve under vann når denne kjempen svømmer elegant og lydløst gjennom vannet. Hvalhaien er imidlertid en ganske sky art, som kan bli sterkt påvirket av forstyrrelser, spesielt fra dykkere. Økende turisme til vernede områder kan derfor føre til at haiene trekker seg ut fra området. Det er imidlertid relativt strenge retningslinjer som regulerer antall båter som kan oppholde seg innenfor områder med hvalhai, antall snorklere i vannet, og kontakttid og minimumsavstand for å begrense innvirkning/forstyrrelse av dyrene. WWF på Phillipinene har utarbeidet retningslinjer for hvordan man skal dykke med hvalhai på en fornuftig måte så dyrene ikke blir stresset.