/ ©: WWF-Canon / Rudolf Svensen

Europeisk hummer

  • Vitenskapelig navn

    Homarus gammarus

  • Habitat og utbredelse

    Hardbunn, med tilgang på gode gjemmesteder, grunt vann (sjelden dypere enn 40 m), stedbunden og territorial. Vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. Tysfjord er nordligste område med levedyktige bestander.

  • Lengde

    Hummeren kan bli over 50 cm lang

  • Vekt

    Opp til 5 kg

  • Tilstand

    Norsk rødliste 2010: Nær truet (NT)

stott_wwf / ©: WWF-Norge
© WWF-Norge

Hummerens liv

Hummeren er en einstøing, og sloss gjerne med naboen. Ofte ser man både bittskader og avbitte klør.

Hummeren går ikke av veien for å sette til livs samtlige av sine søsken hvis den får muligheten til det. I hummeroppdrett har man derfor en intensiv foring og yngelen «vispes» rundt i karene for å hindre at de får tak på hverandre.

Noen forskere mener at kun 2 av 10.000 larver overlever de første 3 ukene. Da har larven allerede skiftet skall 3 ganger.
 / ©: Fredrik Myhre/WWF
© Fredrik Myhre/WWF

Habitat og utbredelse

Hummeren er knyttet til hardbunn og trives best på steder med tilgang på gode gjemmesteder, som i steinrøyser og kløfter. Den lever på ganske grunt vann og går sjelden dypere enn 40 meter. Om sommeren kan man finne den helt opp til tidevannssonen. Hummeren holder seg gjerne på samme sted i mange år, bare avbrutt av korte vandringer på noen hundre meter for å finne mat eller make.

Den norske hummeren er vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. I Norge er det gjort observasjoner helt til Troms, men Tysfjord er nordligste område med levedyktige bestander.

Kjennetegn

Hos levende hummer er skallet grønnsvart, med blålige knuter/pigger. Av og til kan den også være helt blå. Den har kraftige klør og kropp, og klørne er ulike (en knuseklo og en sakseklo).

Hummeren kan bli over 50 cm og veie opptil 10 kg i sjeldne tilfeller. Som skalldyr flest vokser hummeren kun etter at den har skiftet skall. Den kryper ut av det gamle skallet og tar opp vann slik at den sveller til sin nye størrelse. I havet regner man med at en voksen hummer skifter skall hvert 2. til 3. år, alt etter hvor god næringstilgang den har.

Hannen hjelper ofte til med å ”kle av” hunnen under skallskiftet, for å sikre seg muligheten til å befrukte eggene.

Den amerikanske hummeren skiller seg fra den europeiske ved at den har brun/grønnlig farge og at den har en eller flere pigger/tagger på undersiden av nesehornet. Det kan imidlertid være vanskelig å skille den europeiske og den amerikanske fra hverandre, og den eneste sikre metoden er å bruke DNA-analyser.
 / ©: Seawater.no / Kåre Telnes
© Seawater.no / Kåre Telnes

Kosthold

Hummeren angriper alt rundt seg og går ikke av veien for å sette til livs alle sine søsken hvis den får muligheten til det. Men hovedsakelig lever hummeren av muslinger, snegler, børstemark og kråkeboller.

Små hummerlarver liker aller best å spise andre hummerlarver – men det er nok dessverre ikke grunnen til at hummerbestanden er i stadig tilbakegang.
 / ©: Havforskningsinstituttet
© Havforskningsinstituttet

Trusler

Det har vært en relativ jevn nedgang i antall hummer fra slutten av 1940-tallet, og bestanden er fremdeles på et historisk lavt nivå. Gytebestanden har siden 1960-åra vært for liten til å gi gode årganger. I all hovedsak skyldes dette overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning.
 
 
Ulovlig fiske et alvorlig problem
Tyvfiske er i dag en av de største truslene mot hummerbestanden. Hvor mange hummer som blir fisket eller fanget ulovlig i løpet av et år, kan en bare gjette på, men det er gode indikasjoner på at mange fisker etter hummeren året rundt. Det står trolig tusener av hummer i ulovlige teiner langs Skagerrakkysten, og en god del er nok bestilt på forhånd. Det er også god grunn til å tro at en del hummer omsettes svart, med direkte salg til restauranter, hotell og private. WWF oppfordrer alle til å bidra til å få stoppet det ulovlige fisket, og tipse Kystvakta dersom du har noen mistanker.

Trusselen fra Amerika
Den første amerikanske hummeren ble påvist i norske farvann på slutten av 1990-tallet, og siden da har det blitt funnet stadig flere individer av den fremmede arten.

Den amerikansk hummeren representerer en potensiell kjempetrussel mot den europeiske hummeren. For det første kan den være smittebærer av bakteriesykdommen “Gaffkemi”, som ved smitte er 100 prosent dødelig for europeisk hummer. Amerikansk hummer vil også kunne formere seg i våre farvann, og kan potensielt krysse seg med vår europeiske hummer. Siden bestanden av europeisk hummer i Norge er så svak, er den også sårbar for andre belastninger som sykdom.

Det står trolig tusener av hummer i ulovlige teiner langs Skagerrakkysten

 / ©: WWF-Canon / Rudolf Svensen
Det står trolig tusener av hummer i ulovlige teiner langs Skagerrakkysten.
© WWF-Canon / Rudolf Svensen

WWF ønsker

  • Totalfredning av hummeren i 10 år
  • Utvidelse av eksisterende reservater og etablering av nye verneområder langs kysten
  • Styrking av overvåking i og rundt reservatene
  • Økt kontroll og strengere sanksjoner mot ulovlig hummerfiske
  • Økning av minstemålet på hummer
  • Omsetningsforbud for hummer i fredningstiden