/ ©: WWF-Canon / Rudolf Svensen

Europeisk hummer

Europeisk hummer – ”havets kardinal” - er en godt betalt delikatesse. Men før den havner på middagsbordet, er hummeren en aggressiv einstøing som aller best liker å sloss med naboen. Hannen hjelper å ”kle av” hunnene under skallskiftet, den angriper alt rundt seg, og hummeren går ikke av veien for å sette til livs samtlige av sine søsken hvis den får muligheten til det.

Sterkt truet

Greit nok at små hummerlarver liker aller best å spise andre hummerlarver – men det er nok dessverre ikke grunnen til at hummerbestanden er i stadig tilbakegang. Det har vært en relativ jevn nedgang i antall hummer fra slutten av 1940-tallet, og bestanden er fremdeles på et historisk lavt nivå. Gytebestanden har siden 1960-åra vært for liten til å gi gode årganger. I all hovedsak skyldes dette overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning.

Ulovlig fiske et alvorlig problem
Tyvfiske er i dag en av de største truslene mot hummerbestanden. Hvor mange hummer som blir fisket eller fanget ulovlig i løpet av et år, kan en bare gjette på, men det er gode indikasjoner på at mange fisker etter hummeren året rundt. Det står trolig tusener av hummer i ulovlige teiner langs Skagerrakkysten, og en god del er nok bestilt på forhånd. Det er også god grunn til å tro at en del hummer omsettes svart, med direkte salg til restauranter, hotell og private. WWF oppfordrer alle til å bidra til å få stoppet det ulovlige fisket, og tipse Kystvakta dersom du har noen mistanker.

Trusselen fra Amerika

Den første amerikanske hummeren ble påvist i norske farvann på slutten av 1990-tallet, og siden da har det blitt funnet stadig flere individer av den fremmede arten.

Den amerikansk hummeren representerer en potensiell kjempetrussel mot den europeiske hummeren. For det første kan den være smittebærer av bakteriesykdommen “Gaffkemi”, som ved smitte er 100 prosent dødelig for europeisk hummer. Amerikansk hummer vil også kunne formere seg i våre farvann, og kan potensielt krysse seg med vår europeiske hummer. Siden bestanden av europeisk hummer i Norge er så svak, er den også sårbar for andre belastninger som sykdom.

Europeisk hummer

Vitenskapelig navn:
Homarus gammarus

Habitat:
Hardbunn, med tilgang på gode gjemmesteder, grunt vann (sjelden dypere enn 40 m), stedbunden og territorial.

Utbredelse:
Vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. Tysfjord er nordligste område med levedyktige bestander.

Status:
Norsk rødliste av 2010 - "Nær truet" (NT)

Bestandsstørrelse:
Ukjent

WWF ønsker

  • Totalfredning av hummeren i 10 år
  • Utvidelse av eksisterende reservater og etablering av nye verneområder langs kysten
  • Styrking av overvåking i og rundt reservatene
  • Økt kontroll og strengere sanksjoner mot ulovlig hummerfiske
  • Økning av minstemålet på hummer
  • Omsetningsforbud for hummer i fredningstiden

Beskrivelse

Utseende
Hos levende hummer er skallet grønnsvart, med blålige knuter/pigger. Av og til kan den også være helt blå. Den har kraftige klør og kropp, og klørne er ulike (en knuseklo og en sakseklo).

Størrelse
Hummeren kan bli over 50 cm og veie opptil 10 kg i sjeldne tilfeller. Som skalldyr flest vokser hummeren kun etter at den har skiftet skall. Den kryper ut av det gamle skallet og tar opp vann slik at den sveller til sin nye størrelse. I havet regner man med at en voksen hummer skifter skall hvert 2. til 3. år, alt etter hvor god næringstilgang den har. Hannen hjelper ofte til med å ”kle av” hunnen under skallskiftet, for å sikre seg muligheten til å befrukte eggene.

Kost
Hummeren angriper alt rundt seg og går ikke av veien for å sette til livs samtlige av sine søsken hvis de får muligheten til det. Men i hovedsak lever hummeren av muslinger, snegler, børstemark og kråkeboller.

Habitat og utbredelse
Den europeiske hummeren er vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. I Norge er det gjort observasjoner helt til Troms, men Tysfjord er nordligste område med levedyktige bestander.

Hummeren er knyttet til hardbunn og trives best på steder med tilgang på gode gjemmesteder, som i steinrøyser og kløfter. Den lever på relativt grunt vann og går sjelden dypere enn 40 m. Om sommeren kan man finne den helt opp mot tidevannssonen. Hummeren er stedbunden og holder seg gjerne på samme sted i mange år, bare avbrutt av korte vandringer på noen hundre meter for å finne mat eller make.

Det står trolig tusener av hummer i ulovlige teiner langs Skagerrakkysten

 / ©: WWF-Canon / Rudolf Svensen
Det står trolig tusener av hummer i ulovlige teiner langs Skagerrakkysten.
© WWF-Canon / Rudolf Svensen
 / ©: Havforskningsinstituttet
Hummerbestanden har hatt en relativ jevn nedgang fra slutten av 1940-tallet og er fremdeles på et historisk lavt nivå.
© Havforskningsinstituttet

Interessante fakta

  • Europeisk hummer er en godt betalt delikatesse til svimlende 560 kroner kiloen.
  • Hummeren er en einstøing, og sloss gjerne med naboen. Ofte ser man både bittskader og avbitte klør.
  • Hummeren spiser gjerne artsfrender. I hummeroppdrett har man derfor en intensiv foring og yngelen ”vispes” rundt i karene for å hindre at de får tak på hverandre.
  • Klekkingen av eggene er temperaturavhengig og skjer om sommeren.
  • Noen forskere mener at kun 2 av 10 000 larver overlever de første tre ukene (da har larven allerede skiftet skall tre ganger!).
  • Den amerikanske hummeren skiller seg fra den europeiske ved at den har brun/grønnlig farge og at den har en eller flere pigger/tagger på undersiden av nesehornet. Det kan imidlertid være vanskelig å skille den europeiske og den amerikanske fra hverandre, og den eneste sikre metoden er å bruke DNA-analyser.