Et ufortjent rykte

Haifinnefiske
Antallet haier langs norskekysten har sunket dramatisk siden det industrielle fisket skjøt fart på midten av det forrige århundret, og situasjonen er lik i resten av verden. Tross dette drives det fortsatt et intensivt og ofte brutalt fiske etter haien og dets finner.

Estimater tyder på at mellom 70-100 millioner hai hvert år må bøte med livet grunnet et betydelig lovelig og ulovelig fiske etter haifinner. I deler av Asia anses haifinnesuppe som en delikatesse, og verdifulle finner har ført til en intens jakt som nå er blitt en alvorlig trussel for verdens av haibestander.

Når haien fanges skjæres finnene av og kroppen kastes tilbake tilbake i havet, ofte fremdeles levende. I Europa fiskes hai først og fremst som matfisk. En del leverolje benyttes også, da gjerne i forbindelse med kosmetikk- og legemiddelindustrien. Det er hovedsakelig fiskere fra Spania, Portugal og Storbritannia som fisker hai. Haikjøtt anvendes bl.a. i matrettene ”Caldeirada” og ”Schillerlocken” som ofte lages av pigghå. Haikjøtt serveres på restauranter i hele Europa (også Norge), og i Storbritannia kan man også finne hai i tradisjonelle fish&chips-restauranter.

Hai som bifangst
En annen alvorlig trussel for haien er line, garn og andre fiskeredskaper, som i jakten på andre fiskearter fanger hai som bifangst. Gjennom å velge fisk som er MSC-sertifisert (Marine Stewardship Counsil) bidrar du til å minske bifangst fordi fiskeredskapene som benyttes minimerer mengden bifangst.

Linefiske etter tunfisk forbindes ofte med bifangst av hai. Her har utviklingen av sirkelkroker (se bilde) ført til en betydelig nedgang i bifangst av hai. Sirkelkroken er et symbol for WWFs internasjonelle konkurranse Smart Gear Competition der fiskere oppfordres til å benytte mer skånsomme fiskemetoder.

Hva gjøres for å beskytte haiene?
I februar 2009 offentliggjorde den europeiske kommisjonen en ny plan for å verne haier i europeisk farvann. Planen inneholder blant annet krav om flere observatører ombord på trålere, forbud mot utkast av de fleste haiarter som bifangst, og fangstbegrensninger basert på råd fra fiskeriforvaltningsorganisasjoner. WWF støtter en plan som begrenser haifisket, men mener at planen inneholder store brister og tar ikke tilstrekkelig hensyn til beskyttelse og vern av hai.

Fakta
Haier hører til bruskfiskene, Chondrichthyes, som har et skjelett av brusk. I motsetning til benfiskene, Osteichthyes, føder de fleste haier levende unger. Med så mange som 450 ulike haiarter,  varierer levesett, føde og størrelse mellom de ulike artene. Noen haiarter trives best langt nede i mørket på flere hundre meters dyp, mens andre holder seg til korallrevene eller svømmer ute i det åpne hav. En del arter er altetere og lever av fisk, krepsdyr, skilpadder eller marine pattedyr som for eksempel sel. Andre igjen spiser plankton og får i seg føde gjennom å filtrere vannet når de svømmer.

Fordi mange haier blir kjønnsmodne svært sent og føder få unger av gangen, er de ekstra sårbare for overfiske. Rundt en tredjedel av alle haiarter er truet av et altfor intensivt fiske, og er på IUCNs internasjonale rødliste.

Basert på hvor haiartene lever kan de deles i to grupper – pelagiske haier og revhaier. Pelagiske haier lever i åpne hav og her inngår blant annet våre største haiarter – hvalhai, brugde og storkjefthai som alle tre er planktonetere. Revhaier lever i tropiske havområder nært laguner eller korallrev. Der spiser de fisk, blekksprut, krabber og andre krepsdyr. Eksempler på revhaier er grå revhai, hvitflekket revhai, svartflekkhai og korallhai.

I Norge forekommer flere ulike haiarter, blant annet håkjerring, småflekket rødhai, pigghå og håbrann. Også verdens nest største hai, brugden, finnes i norske farvann - selv om den er et sjeldent syn. Brugden, som er en planktoneter, kan bli nesten 10 meter lang og veie opptil syv tonn!