Gigant-makrellen som forsvant
Bestanden av blåfinnet tunfisk i Atlanteren går stadig nedover, og bestanden er redusert med nærmere 90%.
| Populærnavn: | Bluefin, makrellstørje, blåfinnet tunfisk, hestemakrell, maguro |
| Vitenskapelig navn: |
Thunnus thynnus |
| Habitat: | Pelagisk |
| Utbredelse: |
Gyteområdene er i Middelhavet, men ellers har arten en naturlig utbredelse over store deler av Atlanteren. |
| Status: | Kritisk truet (IUCN) |
| Bestands- størrelse: |
What we need
A temporary ban on the global trade of bluefin tuna, to allow the overexploited species to recover.
Nyhetsarkiv:
- 9. mai 2007: WWF takker Helga Pedersen for glimrende arbeid
- 8. mai 2007: EU must close tuna fishery
- 22. jan 2007: Tunfiskbestander truet
- 13. sep 2006: Snart tomt for blåfinnet tunfisk i Middelhavet
- 5. juli 2006: Tunfiskbestanden ødelagt av 40 prosent ulovlig fiske
- 25. nov 2004: Norge må ikke delta i utryddelsesfiske
- 28. jan 2008: WWF vil redde sushi-tunfisken
Makrellstørje, bedre kjent som Bluefin Tuna, var en gang svært så vanlig langs norskekysten. Men på grunn av sitt eksklusive, mørkerøde kjøtt, er bestanden nedfisket og makrellstørja vandrer ikke lenger til norske farvann...
Makrellstørje var på 60-tallet grunnlaget for et inntektbringende fiske langs norskekysten. Denne gigantiske tunfisken hører faktisk til i makrellfamilien. Og tunfisk er derfor en stimfisk, slik som vanlig makrell og sild. For hundre år siden var det stor stas når flere hundre slike giganter kunne komme svømmende inn Oslofjorden på sensommeren.
Tunfisk er varmblodig og det røde kjøttet er svært ettertraktet. Det hevdes at en fisk på rundt 350 kilo kan selges for svimlende 80 000 dollar på det japanske markedet. Det vil si langt over 1 000 kroner kiloen!
En av verdens raskeste fisker
”Bluefin Tuna” – Blåfinnet tunfisk (Thunnus thynnus) er kjent for sine lange vandringer i Atlanterhavet. Fisk merket i Norge er funnet igjen på Bahamas. Dette er en av de aller største, ekte beinfiskene og kan bli opptil 750 kilo og 2-3 meter lange. Når tunfisk jakter kan farten komme opp i nærmere 60 km/t og den kan dykke mer enn 1 000 meter ned. Blåfinnet tunfisk kan bli opptil 40 år gammel, og blir ikke kjønnsmodne før i 6-års alderen. Gyteområdene er i Middelhavet, men ellers har arten en naturlig utbredelse over store deler av Atlanteren.
En global konspirasjonsteori
Siden 70-tallet har det eksistert en egen organisasjon som skal sikre en bærekraftig forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet, kalt ICCAT (International Commission for the Conservation of Atlantic Tuna). Men ICCAT har ikke greid sin oppgave, og bestanden av blåfinnet tunfisk i Atlanteren går stadig nedover. I dag regner man med at bestanden er redusert med nærmere 90 % siden 60-tallet. På grunn av ICCATs manglende evne til å forvalte tunfisk har organisasjonen fått et relativt godt kjent kallenavn; International Conspiracy to Catch All the Tuna. Selv om forskerne i ICCAT gang på gang har ropt advarsler om at bestander er på vei nedover, fortsetter dagens vannvittige overfiske. Kvotene settes alt for høyt – og i tillegg regnes det med ett omfattende ulovlig fiske.
Makrellstørje var på 60-tallet grunnlaget for et inntektbringende fiske langs norskekysten. Denne gigantiske tunfisken hører faktisk til i makrellfamilien. Og tunfisk er derfor en stimfisk, slik som vanlig makrell og sild. For hundre år siden var det stor stas når flere hundre slike giganter kunne komme svømmende inn Oslofjorden på sensommeren.
Tunfisk er varmblodig og det røde kjøttet er svært ettertraktet. Det hevdes at en fisk på rundt 350 kilo kan selges for svimlende 80 000 dollar på det japanske markedet. Det vil si langt over 1 000 kroner kiloen!
En av verdens raskeste fisker
”Bluefin Tuna” – Blåfinnet tunfisk (Thunnus thynnus) er kjent for sine lange vandringer i Atlanterhavet. Fisk merket i Norge er funnet igjen på Bahamas. Dette er en av de aller største, ekte beinfiskene og kan bli opptil 750 kilo og 2-3 meter lange. Når tunfisk jakter kan farten komme opp i nærmere 60 km/t og den kan dykke mer enn 1 000 meter ned. Blåfinnet tunfisk kan bli opptil 40 år gammel, og blir ikke kjønnsmodne før i 6-års alderen. Gyteområdene er i Middelhavet, men ellers har arten en naturlig utbredelse over store deler av Atlanteren.
En global konspirasjonsteori
Siden 70-tallet har det eksistert en egen organisasjon som skal sikre en bærekraftig forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet, kalt ICCAT (International Commission for the Conservation of Atlantic Tuna). Men ICCAT har ikke greid sin oppgave, og bestanden av blåfinnet tunfisk i Atlanteren går stadig nedover. I dag regner man med at bestanden er redusert med nærmere 90 % siden 60-tallet. På grunn av ICCATs manglende evne til å forvalte tunfisk har organisasjonen fått et relativt godt kjent kallenavn; International Conspiracy to Catch All the Tuna. Selv om forskerne i ICCAT gang på gang har ropt advarsler om at bestander er på vei nedover, fortsetter dagens vannvittige overfiske. Kvotene settes alt for høyt – og i tillegg regnes det med ett omfattende ulovlig fiske.
