/ ©: M. San Felix

Blåfinnet tunfisk

  • Vitenskapelig navn

    Thynnus thynnus

  • Habitat og utbredelse

    Pelagisk. Gyteområdene er i Middelhavet, men ellers har arten en naturlig utbredelse over store deler av Atlanteren

  • Lengde

    Kan bli over 4,5 m

  • Vekt

    Omtrent 250 kg

  • Tilstand

    ICES 2011: Sterkt truet (EN)

stott_wwf / ©: WWF-Norge
© WWF-Norge
Makrellstørje, bedre kjent som blåfinnet tunfisk, var en gang svært så vanlig langs norskekysten. Men på grunn av sitt eksklusive, smakfulle, mørkerøde kjøtt har bestanden historisk blitt kraftig nedfisket.

Makrellstørje  var på 60-tallet grunnlaget for et inntektbringende fiske langs norskekysten. Denne gigantiske tunfiskarten hører faktisk til i makrellfamilien og er i likhet med mange av sine slektninger en utpreget stimfisk. For hundre år siden var det stor stas når flere hundre slike giganter kunne komme svømmende inn Oslofjorden på sensommeren.

Kontakt

  • Fredrik Myhre

    Advisor Fisheries and Marine Conservation

    WWF Norway,
    Oslo

    +47 414 51 739

Tunfiskens liv

Blåfinnet tunfisk er den største av tunfiskartene, og en av de største benfiskene, som er familien den tilhører. En voksen tunfisk veier i gjennomsnitt 250 kilo, men den største som er veid var massive 679 kilo. Det er mer enn en hest veier!

Blåfinnet tunfisk kan bli opptil 40 år gammel, og blir ikke kjønnsmoden før den er rundt seks år gammel.

Makrellstørja er kjent for sine lange vandringer i Atlanterhavet. Fisk merket i Norge er funnet igjen på Bahamas.

Når tunfisk jakter kan farten komme opp i nærmere 70 km/t og den kan dykke mer enn 1 000 meter ned.
 / ©: M. San Felix
© M. San Felix

Leveområder

Gyteområdene er i Middelhavet, men ellers har arten en naturlig utbredelse over store deler av Atlanteren. Tunfisken er kjent for sine lange vandringer i Atlanterhavet. Fisk merket i Norge er funnet igjen på Bahamas.

Kjennetegn

Blåfinnet tunfisk er en av de aller største, ekte beinfiskene og kan bli nesten 700 kilo tung og over 4,5 meter lang.

Makrellstørja er varmblodig og holder dermed en høyere kroppstemperatur enn vannet den svømmer i.

Som voksen er denne fisken vanligvis to meter lang, men kan bli fire og en halv meter.
 / ©: WWF
© WWF

Kosthold

Tunfisken jakter byttet sitt i enorm hastighet helt ned til 1000 meters dybde. Den lever av sild, makrell, flygefisk og ansjos, så vel som blekksprut, ål og reker. Når tunfisk jakter kan farten komme opp i nærmere 60 km/t.

Blåfinnet tunfisk har det skarpeste synet av alle benfiskene, noe den har god nytte av når den jakter.

Trusler

Tunfisken er ettertraktet som matvare, for eksempel i den populære matretten sushi, og er som nevnt veldig kostbar. En fisk på 222 kilo ble i 2013 solgt for svimlende 10 millioner kroner på det japanske markedet.

Den blir derfor jaktet mer enn forsvarlig. Slik fisket av tunfisk nå foregår, står den i fare for å bli utryddet.

Bør vi spise tunfisk?

Ikke spis Blåfinnet eller gulfinnet tunfisk, er rådet fra Sjømatguiden 2014. 

Spør din fiskehandler om hva slags tunfisk han/hun selger, og hvor den kommer fra. Velg bort blåfinnet og gulfinnet tunfisk neste gang du bestiller deg sushi! Såkalt ”oppdrettstunfisk” bør man også styre unna, da dette er viltfanget tunfisk som er satt i bur for å bli fôret opp før salg.

Storøyet tunfisk (Thunnus obesus) er et bedre alternativ, selv om denne også er utnyttet maksimalt. Dersom du finner MSC-merket tunfisk kan dette alltid velges som et godt alternativ.

Les hele Sjømatguiden her.
 / ©: WWF-Norge / Malin Redvall
© WWF-Norge / Malin Redvall

Hva gjør WWF?

Siden 70-tallet har det eksistert en egen organisasjon som skal sikre en bærekraftig forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet, kalt ICCAT (International Commission for the Conservation of Atlantic Tuna).

Lenge var ikke ICCAT i stand til å oppfylle sin oppgave, nemlig å forvalte makrellstørjebestanden på en ansvarlig måte - og overfisket var fremdeles veldig stort. Heldigvis er dette en utvikling som har snudd de tre siste årene. ICCAT setter nå fangstkvoter i tråd med de vitenskapelige rådene fra havforskere og makrellstørjebestanden viser endelig tegn til bedring. Det er likevel altfor tidlig å si hvor vidt bestanden forvaltes bærekraftig i sin helhet da det også fremdeles foregår et ulovlig fiske etter størje. Derfor følger WWF situasjonen for makrellstørja tett.

WWF jobber globalt for en bærekraftig/miljøvennlig fiskeri- og oppdrettsnæring.

WWF har i mange år jobbet for bærekraftig bruk av havets ressurser og for en styrket forvaltning av havets økosystemer. Vi jobber for å sikre levedyktige kystsamfunn og en sikker fremtidig inntekt for fiskere.

Som en global organisasjon har WWF et nettverk over hele verden og er involvert i fiskeriforvaltning i Norge, EU og i mange av de internasjonale fiskeriorganisasjonene. En bedre fiskeriforvaltning oppnås kun ved samarbeid som gir løsninger som er både nasjonale og globale.
 / ©: Michael Gunther / WWF-Canon
© Michael Gunther / WWF-Canon
  •  / ©: Lotta Kudoh
  • Marked and labelled bluefin tunas Tokyo fishmarket Japan. / ©: WWF-Canon / Michael SUTTON
  •  / ©: WWF MEDPO