/ ©: M. San Felix

Havets kjempe-makrell


Populærnavn: Bluefin, makrellstørje, blåfinnet tunfisk, hestemakrell, maguro     
Vitenskapelig navn:

Thunnus thynnus

Habitat: Pelagisk

Utbredelse:
Gyteområdene er i Middelhavet, men ellers har arten en naturlig utbredelse over store deler av Atlanteren. 
Status: Sterkt truet (EN), ICES 2011
Bestands-
størrelse:
 

Kontakt

  • Fredrik Myhre

    Advisor Fisheries and Marine Conservation

    WWF Norway,
    Oslo

    +47 414 51 739


Makrellstørje, bedre kjent som blåfinnet tunfisk, var en gang svært så vanlig langs norskekysten. Men på grunn av sitt eksklusive, smakfulle, mørkerøde kjøtt har bestanden historisk blitt kraftig nedfisket...


Makrellstørje  var på 60-tallet grunnlaget for et inntektbringende fiske langs norskekysten. Denne gigantiske tunfiskarten hører faktisk til i makrellfamilien og er i likhet med mange av sine slektninger en utpreget stimfisk. For hundre år siden var det stor stas når flere hundre slike giganter kunne komme svømmende inn Oslofjorden på sensommeren.

Makrellstørja er varmblodig og holder dermed en høyere kroppstemperatur enn vannet den svømmer i. Det røde kjøttet er svært ettertraktet og en fisk på 222 kilo ble i 2013 solgt for svimlende 10 millioner kroner på det japanske markedet.

En av verdens raskeste fisker
Makrellstørja er kjent for sine lange vandringer i Atlanterhavet. Fisk merket i Norge er funnet igjen på Bahamas. Dette er en av de aller største, ekte beinfiskene og kan bli nesten 700 kilo og over 4,5 meter lange. Når tunfisk jakter kan farten komme opp i nærmere 70 km/t og den kan dykke mer enn 1 000 meter ned. Blåfinnet tunfisk kan bli ca. 40 år gammel, og blir ikke kjønnsmodne før i 4-års alderen. Gyteområdene er i Middelhavet, men ellers har arten en naturlig utbredelse over store deler av Atlanteren.

En global konspirasjonsteori
Siden 70-tallet har det eksistert en egen organisasjon som skal sikre en bærekraftig forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet, kalt ICCAT (International Commission for the Conservation of Atlantic Tuna).

Lenge var ikke ICCAT i stand til å oppfylle sin oppgave, nemlig å forvalte makrellstørjebestanden på en ansvarlig måte - og overfisket var fremdeles veldig stort. Heldigvis er dette en utvikling som har snudd de tre siste årene. ICCAT setter nå fangstkvoter i tråd med de vitenskapelige rådene fra havforskere og makrellstørjebestanden viser endelig tegn til bedring. Det er likevel altfor tidlig å si hvor vidt bestanden forvaltes bærekraftig i sin helhet da det også fremdeles foregår et ulovlig fiske etter størje. Derfor følger WWF situasjonen for makrellstørja tett.

  •  / ©: Lotta Kudoh
  • Marked and labelled bluefin tunas Tokyo fishmarket Japan. / ©: WWF-Canon / Michael SUTTON
  •  / ©: WWF MEDPO