| WWF Norway


 
	© Rob Burke

Hare

  • Vitenskapelig navn

    Lepus timidus

  • Leveområder

    Fra Fennoskandia til Øst-Sibir (med isolerte bestander i Irland, Skottland, Alpene og Japan). Den har også blitt innført andre steder i Storbritannia.

  • Størrelse

    Opptil 60 cm, hale 5-9 cm

  • Vekt

    2-5 kg

  • Tilstand i Norge

    Norsk rødliste: Nær truet (NT)

    Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2015

  • Tilstand internasjonalt

    IUCN Rødliste: Livskraftig (LC)

 
	© Erlend Haarberg
© Erlend Haarberg
Haren er en kjent og kjær figur i norsk tradisjon. Tidligere kunne vi se harer, eller i det minste harespor, over hele landet. Men nå truer klimaendringer og andre menneskeskapte naturødeleggelser.

Harens liv

Harene får ett til tre ungekull i året, med to til seks unger per kull. Ungene er hårkledde og har åpne øyne fra fødselen.

Haren er et nattdyr. Den har veldig god hørsel og i tillegg er den veldig rask. Dette er dens beste forsvar mot fare. Når den føler seg truet kan den gi fra seg et skrik som minner om spedbarnsskrik.

Haren lever hovedsakelig i skogsområder, men også i kystområder og på høyfjellet.
 
	© Trachemys / Wikimedia commons
© Trachemys / Wikimedia commons

Kjennetegn og kosthold

Haren skifter farge fra gråbrun om sommeren til snøhvit om vinteren. Den hvite pelsen gir god beskyttelse mot rovdyr i snørike vintre. Men når snøen lar vente på seg, blir den kritthvite haren ekstra sårbar i den brune lyngen.

Enkelte steder på Vestlandet endrer ikke harens farge seg mer enn til gråblå om vinteren, og vi kaller den jærhare.

Bakbena er lengre og kraftigere enn forbena. Dette gjør at haren får en egen hoppende gange.

Harene spiser for det meste gress, lyng og urter, samt bark, skudd og knopper av vier og andre løvtrær. Mye av denne maten er tungt nedbrytbar. For å få mest mulig næring ut av det den spiser, blir deler av maten ført ned i blindtarmen der den brytes ned før den kommer ut som myk «dagbæsj». Denne bæsjen blir umiddelbart spist opp av haren, slik at den får utnyttet næringen som nå er mye lettere tilgjengelig.
 
	© www.volganet.ru / Wikimedia commons
© www.volganet.ru / Wikimedia commons

Bestandsutvikling

Haren kom inn på norsk rødliste i for arter i siste utgave (2015) som følge av en tydelig bestandsnedgang de siste 25 årene. Dette har nok også sammenheng med at rødrevbestanden var veldig lav rundt 1990 (på grunn av skabbangrep), men bestanden har tatt seg opp igjen. Haren har også påvist bestandsnedgang i Sverige og Finland, samt i Alpene og Irland. Dette skyldes blant annet konkurranse med slektningen sørhare, klimaendringer, effekter av jakt, predasjon og parasitter, konkurranse med andre planteetere, og næringstilgang og habitatendringer.

Trusler

Klimaendringer, jakt, rovdyr, parasitter, konkurranse om mat med andre planteetere (i Norge hovedsakelig hjort) og endringer i leveområdene er trusler mot harene. Om en eller flere av disse påvirkningsfaktorene endres, kan det slå negativt ut for harens overlevelse, arealbruk og reproduksjon. For eksempel har tilgangen på gode leveområder blitt redusert ved at omfanget eller metodene i skogbruket har blitt endret, og fordi det har blitt mindre utmarksbeite og slåttemarker.

De siste 10-15 årene har nedgangen i bestanden vært så kraftig at Artsdatabanken har valgt å rødliste den. Vi i WWF jobber for at haren i fremtiden ikke bare skal eksistere i folkeeventyr!

Bli med på å redde den norske haren! Støtt WWFs arbeid her.
 
	© Erik Christensen / Wikimedia Commons
© Erik Christensen / Wikimedia Commons