Hai | WWF Norway


 
	© naturepl.com / Doug Perrine / WWF

Hai

  • Tilstand

    En tredjedel av alle haiarter er truet

Er haier farlige?

Haier har et ufortjent rykte for å være hensynsløse rovdyr som angriper mennesker. I virkeligheten er det mye mer sannsynlig at en hai blir drept av et menneske enn omvendt.

Bare fire av verdens over 400 haiarter h­­­ar vært innblandet i angrep mot mennesker. Hvert år tas over hundre millioner haier i haifinnefisket!
 
	© naturepl.com / Jeff Rotman / WWF
© naturepl.com / Jeff Rotman / WWF

Haiarter

Basert på hvor haiartene lever kan de deles i to grupper – pelagiske haier og revhaier. Pelagiske haier lever i åpne hav og her inngår blant annet våre største haiarter – hvalhai, brugde og storkjefthai som alle tre er planktonetere. Revhaier lever i tropiske havområder nært laguner eller korallrev. Der spiser de fisk, blekksprut, krabber og andre krepsdyr. Eksempler på revhaier er grå revhai, hvitflekket revhai, svartflekkhai og korallhai.

Haier hører til bruskfiskene, Chondrichthyes, som har et skjelett av brusk. I motsetning til benfiskene, Osteichthyes, føder de fleste haier levende unger.
 
Med så mange som 450 ulike haiarter, varierer levesett, føde og størrelse mellom de ulike artene. Noen haiarter trives best langt nede i mørket på flere hundre meters dyp, mens andre holder seg til korallrevene eller svømmer ute i det åpne hav.
 
En del arter er altetere og lever av fisk, krepsdyr, skilpadder eller marine pattedyr som for eksempel sel. Andre igjen spiser plankton og får i seg føde gjennom å filtrere vannet når de svømmer.

Fordi mange haier blir kjønnsmodne svært sent og føder få unger av gangen, er de ekstra sårbare for overfiske. Rundt en tredjedel av alle haiarter er truet av et altfor intensivt fiske, og er på IUCNs internasjonale rødliste.

Les mer om hvithaien.
 
	© Wildlife Pictures / Jêrome Mallefet / WWF
© Wildlife Pictures / Jêrome Mallefet / WWF
Antall arter:
Over 450

Minste art:
Dverg laternehai (Etmopterus perryi)

Største art:
Hvalhai (Rhincodon typus)

Norske haier

I Norge forekommer flere ulike haiarter:
  • Brugde (Cetorhinus maximus)
  • Gråhai (Galeorhinus galeus)
  • Håbrann (Lamna nasus)
  • Hågjel (Galeus melastomus)
  • Håkjerring (Somniosus microcephalus)
  • Kamtannhai (Hexanchus griseus)
  • Pigghå (Squalus acanthias)
  • Småflekket rødhai (Scyliorhnius canicula)
  • Svarthå (Etmopterus spinax)
Du kan hjelpe de norske haiene!
Hvis du fanger en pigghå eller en annen hai ved et uhell, slipp den ut igjen! Både pigghå, brugde og håbrann er truede arter.
 
	© naturepl.com / Alex Mustard / WWF
© naturepl.com / Alex Mustard / WWF
Verdens nest største hai, brugden, finnes i norske farvann - selv om den er et sjeldent syn. Planktoneteren kan bli nesten 10 meter lang og veie opptil syv tonn!

Trusler

Antallet haier har sunket dramatisk siden midten av 1900-tallet, da det industrielle fisket skjøt fart. I dag er minst en fjerdedel av haiartene utrydningstruet! Allikevel foregår det fortsatt et intensivt og brutalt fiske etter dem. Haiene får finnene sine skåret av, før de kastes levende ut i havet der de dør en langsom og smertefull død.

Hvert år dør mer enn 100 millioner haier på grunn av fisket etter haifinner. I deler av Asia er haifinnesuppe en delikatesse, noe som fører til høye priser på finnene og et betydelig overfiske av hai.

Haifinnefiske
Antallet haier langs norskekysten har sunket dramatisk siden det industrielle fisket skjøt fart på midten av det forrige århundret, og situasjonen er lik i resten av verden. Tross dette drives det fortsatt et intensivt og ofte brutalt fiske etter haier og finnene deres.

Estimater tyder på at mellom 70-100 millioner hai hvert år må bøte med livet grunnet et betydelig lovlig og ulovlig fiske etter haifinner. I deler av Asia anses haifinnesuppe som en delikatesse, og verdifulle finner har ført til en intens jakt som nå er blitt en alvorlig trussel for verdens av haibestander.

Når haien fanges skjæres finnene av og kroppen kastes tilbake tilbake i havet, ofte fremdeles levende.
 
I Europa fiskes hai først og fremst som matfisk. En del leverolje benyttes også, da gjerne i forbindelse med kosmetikk- og legemiddelindustrien. Det er hovedsakelig fiskere fra Spania, Portugal og Storbritannia som fisker hai. Haikjøtt anvendes bl.a. i matrettene ”Caldeirada” og ”Schillerlocken” som ofte lages av pigghå. Haikjøtt serveres på restauranter i hele Europa (også Norge), og i Storbritannia kan man også finne hai i tradisjonelle fish&chips-restauranter.

Hai som bifangst
En annen alvorlig trussel for haien er line, garn og andre fiskeredskaper, som i jakten på andre fiskearter fanger hai som bifangst. Gjennom å velge fisk som er MSC-sertifisert (Marine Stewardship Counsil) bidrar du til å minske bifangst fordi fiskeredskapene som benyttes minimerer mengden bifangst.

Linefiske etter tunfisk forbindes ofte med bifangst av hai. Her har utviklingen av sirkelkroker ført til en betydelig nedgang i bifangst av hai. Sirkelkroken er et symbol for WWFs internasjonale konkurranse «Smart Gear Competition» der fiskere oppfordres til å benytte mer skånsomme fiskemetoder.
 
	© naturepl.com / Jeff Rotman / WWF
© naturepl.com / Jeff Rotman / WWF

Hvordan kan du hjelpe?

 Kjøp MSC-merket fisk. Da bidrar du til å minske bifangst. Linefiske etter tunfisk forbindes ofte med bifangst av hai – velg derfor MSC-merket tunfisk.
 
WWFs sjømatguide forteller deg hvilke fisk og skalldyr du skal styre unna, og hvilke arter du kan nyte med god samvittighet.

Alle haier og skater er røde i WWFs sjømatguide.

Hva gjør WWF?

WWF jobber for å minske haifisket gjennom forbud, bedre kontroller og mer informasjon om hai og konsekvenser av overfiske. Vi jobber globalt med fiskeindustrien og myndigheter over hele verden, for å oppnå et bærekraftig fiske og bedre beskyttelse for haiene.

WWF jobber globalt for å etablere nettverk av godt forvaltede marine verneområder. Slike områder skal være representative og gi beskyttelse for hele eller deler av et økosystem. WWFs internasjonale mål er at minst ti prosent av verdens havarealer skal være innenfor fornuftig forvaltede verneområder innen 2020. Godt under 1 prosent av havet har et slags vern i dag.

Vil du bidra til dette arbeidet? Bli WWF-fadder!
 
	© Cat Holloway / WWF
© Cat Holloway / WWF