| WWF Norway


 
	© Martin Harvey / WWF

Gepard

  • Vitenskapelig navn

    Acinonyx jubatus

  • Habitat og utbredelse

    På Afrikas savanner og i et lite område i Iran.

  • Lengde

    175-220 cm

  • Høyde

    80-85 cm

  • Vekt

    35-70 kg

  • Tilstand

    IUCN rødliste: Sårbar (VU)

  • Bestandstall

    6.700 (2015)

stott_wwf 
	© WWF-Norge
© WWF-Norge

Leveområder

Tidligere fantes geparden i store deler av Afrika, Asia, Europa og Nord-Amerika. I dag holder den til først og fremst i Afrika. Det finnes også noen få asiatiske geparder i et begrenset område i det nordøstlige Iran. Siden de er så få er det dessverre bare en liten sjanse for at disse skal kunne overleve særlig lenge.
 

Kjennetegn

Geparden er det raskeste dyret på landjorda: Den bruker bare tre sekunder å komme opp i en fart på 96 km/t! Toppfarten er på 110 km/t.
 
Geparden er mindre og magrere enn andre store katter. Man kjenner igjen geparden på det lille hodet og den spesielle, sorte randen som går fra øyet ned til munnen. Noen kaller den for sørgerand, fordi det ser ut som at den har grått sorte tårer. Geparden har små ører og gul pels med mørke flekker.

Geparder bruker forskjellige lyder og kroppsspråk. Når den er sint så hveser og knurrer den og stiller seg i en truende positur. Når den står i den truende posituren sin, legger den ørene flate, blottlegger tennene, spenner musklene og stiller kroppen i angrepsstilling. På baksiden av ørene har geparden en hvit flekk som vises godt når ørene legges flate. I motsetning til løve, tiger, jaguar og leopard, er ikke geparden en brølekatt.
 
	© Martin Harvey / WWF
© Martin Harvey / WWF

Kosthold

Geparden jakter på alt fra harer til små antiloper. Jaktteknikken den bruker er å liste seg så nært innpå byttet som overhodet mulig. Når den har kommet nær nok, sprinter den i full fart mot byttedyret. Den bruker forlabben til å få byttet til å snuble og når byttedyret faller, biter geparden seg fast i strupen og kvelder det.

Trusler

Geparden er den mest reproduktive av alle store kattedyr, men er likevel truet. Hunnen går drektig i rundt tre måneder og føder gjerne 3-5 unger, men av og til opptil åtte. Ungene blir med moren til de er omtrent halvannet år gamle. Ca. 90 prosent av alle ungene dør i løpet av de første tre månedene. Grunnen er enten matmangel, innavl, eller fordi de blir drept av løver, leoparder, hyener eller sjakaler. Geparder blir ofte skutt eller forgiftet fordi de kan finne på å ta husdyr.
 
Dette er knyttet til et annet alvorlig problem som er at gepardens byttedyr forsvinner på grunn av kvegdrift. Dermed får geparden mindre jaktområder og det blir vanskelig for den å finne nok å spise.

Problemer med innavl
Geparden er svært truet av innavl. Grunnen til dette er en pest som feide over Afrika under siste istid, for omkring 10 000 år siden. Bare noen få tusen dyr overlevde. Etterpå har den dessuten blitt jaktet på til den har vært nesten utryddet, slik at bare noen få hundre dyr overlevde. Innavl vil si at individer som er i slekt parer seg med hverandre. Siden de som er i slekt har veldig like gener, får avkommet manglende genetisk variasjon. Det kan da oppstå svake eller syke individer med redusert overlevelsesevne.

Visste du at ...

... geparden kan temmes? Opp gjennom århundrene har den derfor vært et populært kjæledyr for rike og adelige. Man regner med at de første gepardene ble temmet alt for 5.000 år siden.
 
	© Martin Harvey / WWF
© Martin Harvey / WWF